1812_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt/arkiv
1812
Lønnsstatistikk for alle ansatte
statistikk
2003-06-27T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
lonnansatt, Lønn, yrkesgrupper, offentlig sektor, privat sektor, lønnsvekst, lønn, årslønn, månedslønn, bonus, overtidsgodtgjørelse, gjenomsnittslønn, snittlønn, yrker, lønnsnivå, lønnsmottakere, lønnsvekstArbeid og lønn, Lønn og arbeidskraftkostnader, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Lønn, 1997-2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lønnsstatistikk for alle ansatte

Statistisk sentralbyrå presenterer for første gang lønnsstatistikk for alle ansatte. Statistikken omfatter beregnet månedslønn for samtlige ansatte, de deltidsansatte inkludert. Ved hjelp av arbeidstiden er lønna til de deltidsansatte gjort om til en lønn som om de arbeidet heltid (heltidsekvivalenter). En slik beregning gjør det mulig å sammenligne lønn og lønnsutvikling for alle ansatte og mellom heltidsansatte og deltidsansatte.

6,8 prosent lønnsvekst for alle ansatte

Alle ansatte hadde en beregnet gjennomsnittlig månedsfortjeneste per heltidsekvivalent på 26 400 kroner per 3. kvartal 2002. Dette var en økning på 1 700 kroner eller 6,8 prosent fra samme tidspunkt året før.

Ansatte i skoleverket og i kraftforsyning hadde høyest vekst i månedsfortjenesten, med henholdsvis 10,7 og 9,1 prosent økning i perioden 2001 til 2002. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste per heltidsekvivalent for ansatte i skoleverket var på 28 500 kroner, en økning på knapt 2 800 kroner. For ansatte i kraftforsyning var månedsfortjenesten på 27 200 kroner, noe som tilsvarte en økning på 2 300 kroner i samme periode.

Lønnsveksten fra 2001 til 2002 for ansatte i olje og gassutvinning var på 2 100 kroner eller 5,6 prosent. Månedsfortjenesten per heltidsekvivalent utgjorde her 40 100 kroner per 3. kvartal 2002. Tilsvarende var månedsfortjenesten 25 800 kroner i industri, og det er en gjennomsnittlig økning på snaut 1 600 kroner eller 6,5 prosent fra 2001. I varehandel var månedfortjenesten per heltidsekvivalent 25 000 kroner. Dette utgjorde en økning i gjennomsnittlig månedsfortjenesten på knapt 1 200 kroner eller 5,0 prosent.

Større lønnsforskjeller i finanstjenester

Det er i mange sammenhenger interessant å se på hvordan lønnen fordeler seg i en populasjon: på hvor mange som har et bestemt lønnsnivå og om lønnen er jevnt eller veldig ujevnt fordelt. Medianlønna er et mer egnet redskap enn gjennomsnittslønna for å få fram denne type informasjon. Medianlønna er den lønna som deler de ansatte i to like store deler, der halvparten har mindre lønn og halvparten har høyere lønn. Dersom de ansatte er fordelt jevnt over og under gjennomsnittslønna, vil medianlønna være lik gjennomsnittslønna.

Gjennomsnittlig og median månedsfortjenste per
heltidsekvivalent, for alle ansatte og utvalgte nærings-
hovedområder. 20022. Kroner
Næringshovedområde 20022
Alle  
Median 23 933
Gjennomsnitt 26 352
   
Av dette  
Industri  
Median         23 286
Gjennomsnitt 25 812
Varehandel  
Median 22 155
Gjennomsnitt 25 015
Finanstjenester  
Median 27 452
Gjennomsnitt 32 550
Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet  
Median 27 700
Gjennomsnitt 30 841
1  NOS Standard for næringsgruppering.
2  Foreløpige tall.

I de fleste tilfeller er det slik at medianlønna er lavere enn gjennomsnittslønna. Tabell 2 viser at det er relativt liten forskjell mellom gjennomsnittslønna og medianlønna i industri og varehandel. Til sammenligning er forskjellen på over 5 000 kroner i finanstjenester. Halvparten av alle ansatte i finanstjenester har en gjennomsnittlig månedsfortjeneste per heltidsekvivalent høyere enn 27 500 kroner. Tilsvarende grense i industri og varehandel er henholdsvis 23 300 kroner og 22 300 kroner.

Deltidsansatte hadde høyere lønnsvekst

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig månedsfortjeneste per heltidsekvivalent på 22 300 kroner, en vekst på 1 500 kroner eller 7,4 prosent fra 3. kvartal 2001. Til sammenligning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på 27 200 kroner, en vekst på 1 700 kroner eller 6,7 prosent.

Det er viktig å påpeke grunnleggende forskjeller mellom heltidsansatte og deltidsansatte. Deltidsansatte er i mindretall i alle næringshovedområder unntatt i kommunene, der deltidsansatte utgjør drøyt 60 prosent av alle ansatte. For alle ansatte under ett utgjør deltidsansatte drøyt 27 prosent. Siden antallet deltidsansatte er såpass lite, blir lønnsnivået lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. Likevel er det slik at hovedtrekkene i lønnsutviklingen for deltidsansatte grovt sett har samme mønster som for heltidsansatte i perioden 1997 til 2002. Det samme trenger ikke å være tilfelle i de enkelte næringshovedområdene i perioden.

Lønnsutvikling fra 1997-2002

Lønnen til deltidsansatte som andel av heltidsansattes lønn, varierer fra nesten 96 prosent i skoleverket til 71 prosent for ansatte i eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning.

Deltidsansattes månedsfortjeneste som andel av heltidsansattes
månedsfortjeneste, etter næringshovedområde1. 3. kvartal 2002.
Prosent
Næringshovedområde1 Andel i prosent 2002
I alt 81,8
Olje- og gassutvinning og bergverksdrift 74,2
Industri 87,2
Kraftforsyning 89,9
Bygge- og anleggsvirksomhet 94,9
Varehandel 72,7
Hotell- og restaurantvirksomhet 87,8
Samferdsel 84,9
Finanstjenester 77,8
Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet 71,2
Staten 88,9
Undervisningspersonale i skoleverket 95,7
Kommune og fylkeskommune 93,8
Privat undervisning 89,8
Helse- og sosialtjenester 93,3
Sosiale og personlige tjenester 77,6
1  NOS Standard for næringsgruppering.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen 855 928 heltidsansatte og 426 563 deltidsansatte per 3. kvartal 2002. Den dekker alle næringshovedområder med unntak av primærnæringene. Det er ikke knyttet en egen datainnsamling til statistikken, kun beregninger og sammenstilling av opplysninger fra eksisterende lønnsstatistikker i de ulike næringshovedområdene. Per 3. kvartal 2002 er det ifølge foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet om lag 2 099 800 sysselsatte lønnstakere i populasjonen som dekkes av statistikken.

Månedsfortjenesten omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedsfortjenesten.

Tabeller: