Saktere nedgang i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn

I 2019 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 43 850 kroner, som utgjør 87,6 prosent menns lønn. De siste fire årene har lønnsforskjellene minket med 2,3 prosentpoeng¹, og reduksjonen var sterkest i starten av perioden. Dersom vi ser til lønnsstatistikkene fra tidligere år, finner vi at kvinners månedslønn utgjorde 83,6 prosent av menns månedslønn i 1998 og 85,0 prosent i 2008.

Forskjellene mellom kjønnene er mindre dersom vi ser på avtalt månedslønn. I 2019 utgjorde kvinners lønn 89,5 prosent av menns lønn. Hovedårsaken til dette er at menn i gjennomsnitt får utbetalt betydelig mer i bonus enn kvinner. Menn får dessuten i gjennomsnitt utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned.

I det videre skal vi holde oss til månedslønn, som også inkluderer bonus og uregelmessige tillegg, i tillegg til median (se nedenfor).

Ulik fordeling av månedslønn

Månedslønn er skjevfordelt for både kvinner og menn. Dette skyldes noen svært høye lønninger, som er med på å trekke opp gjennomsnittet. Det kan derfor være nyttig også å oppgi median når man omtaler lønn. I 2019 var median månedslønn per heltidsekvivalent 5,6 prosent lavere blant kvinner enn blant menn: 41 670 kroner mot 44 140 kroner.

Figur 1 viser fordelingen av månedslønn for kvinner og menn samt for begge kjønn. Høyere lønninger er mer utbredt blant menn, og dette forklarer hvorfor fordelingen for menn er forskjøvet noe mer mot høyre, sammenlignet med fordelingen for kvinner.

25 prosent av kvinnene hadde en månedslønn mindre eller lik 34 390 kroner (nedre/første kvartil), mens 75 prosent av kvinnene hadde en månedslønn mindre eller lik 49 530 kroner (øvre/tredje kvartil). Halvparten av alle jobbene til kvinner hadde altså et lønnsnivå innenfor dette intervallet. Tilsvarende tall for menn var 35 720 kroner og 57 060 kroner. Slik får vi en tydeligere forståelse av Figur 1, der en større andel av kvinnene befinner seg innenfor et smalere lønnsintervall enn mennene.

Om lag halvparten av alle kvinner jobber deltid

En vesentlig faktor som påvirker lønnsnivået, er arbeidstid. Deltidsarbeid er fremdeles langt vanligere blant kvinner, og lønnsnivået er generelt lavere for deltidsstillinger enn for heltidsstillinger.

Godt betalte yrker, som for eksempel lederyrker og yrker som krever høyere utdanning på høyskole-/universitetsnivå, har en betydelig lavere andel deltidsstillinger sammenlignet med andre yrker. Dette bidrar sterkt til å trekke ned gjennomsnittslønnen for deltidsansatte.

I 2019 var andelen som jobbet deltid blant kvinner 47,6 prosent og 26,4 prosent blant menn. Kvinner hadde en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 37 970 kroner for deltidsstillinger og 46 520 kroner for heltidsstillinger.

Til sammenligning var menns gjennomsnittlige månedslønn per heltidsekvivalent for deltidsstillinger og heltidsstillinger henholdsvis 38 160 kroner og 52 320 kroner. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent for deltidsstillinger blant kvinner utgjorde dermed 99,5 prosent av månedslønna til menn. Dette viser at det er tilnærmet likt lønnsnivå mellom kvinner og menn som jobber deltid. For heltidsstillinger er derimot forholdet 88,9 prosent.

I perioden 2015–2019 har det vært en liten nedgang i andelen deltidsstillinger blant kvinner. Endringene er imidlertid små. Fra 2018 til 2019 har andelen deltidsstillinger blant menn holdt seg uendret, slik det fremgår av figur 2.

Kvinner velger yrker med lavere lønnsnivå

Det er flere aspekter ved arbeidslivet som er med på å påvirke lønnsnivået til kvinner og menn enn arbeidstid. En annen viktig faktor er ansiennitet. Lengre fartstid innenfor et yrke vil normalt sett gi grunnlag for et høyere lønnsnivå. I tillegg kommer for eksempel valg av utdanning og yrke og hvilken næring og sektor man jobber. Flere kvinner med høyere utdanning bidrar til en reduksjon av avstanden mellom månedslønnen til kvinner og menn.

Flere kvinner er også å finne i yrker med lavere lønnsnivå enn menn. Dersom vi tar for oss yrker med median månedslønn over 50 000 kroner uavhengig kjønn, viser tall fra statistikkbanken at om lag 15 prosent av kvinnelige arbeidsforhold befinner seg her, mot nesten dobbelt så mange (29 prosent) av alle mannlige. Store yrkesgrupper vi finner her er administrerende direktører, andre administrative ledere, andre ingeniører, systemanalytikere/-arkitekter og sivilingeniører (bygg og anlegg). 

Ser vi derimot på yrker med median månedslønn under 35 000 kroner uavhengig kjønn, er om lag 34 prosent av alle kvinnelige arbeidsforhold her mot omlag 19 prosent av alle mannlige arbeidsforhold. Store yrkesgrupper vi finner her er butikkmedarbeidere, barnehage- og skolefritidsassistenter, pleiemedarbeidere og renholdere.

Yrkene med størst forskjeller

Det er også store lønnsforskjeller innen de 85 vanligste yrkene blant kvinner og de 85 vanligste yrkene blant menn, til sammen 121 yrker, som vi ser nedenfor av figur 3. Av disse 121 yrkene er det kun 16 hvor kvinner har høyere median månedslønn enn menn, og de fleste av disse igjen hadde median månedslønn under snittet for alle, uavhengig kjønn. Det er også en svak tendens til at yrker med høyere kvinneandel har lavere lønnsforskjeller.

Den største observerte relative lønnsforskjellen i kvinners disfavør var blant andre bygningsarbeidere. Her utgjorde kvinners median månedslønn 63,9 prosent av menns median månedslønn (23 160 kroner mot 36 230 kroner). Kvinneandelen blant andre bygningsarbeidere var 9,4 prosent.

Skoleassistenter hadde den største observerte relative lønnsforskjellen i kvinners favør. Kvinner hadde en median månedslønn på 33 760 kroner, mens menn hadde en median månedslønn på 31 240 kroner. Dette tilsvarer en lønnsratio mellom kvinner og menn på 108,1 prosent. Kvinneandelen blant skoleassistenter var 72,7 prosent. I absolutt lønnsforskjell målt i median månedslønn tjener kvinner gjennomsnittlig 2 520 kroner mer enn menn.

Saksbehandlere innen sosiale ytelser var det eneste yrket med ingen relativ lønnsforskjell. Median månedslønn for både kvinner og menn var 39 300 kroner. Kvinneandelen var 75,9 prosent.

Ser vi på absolutte lønnsforskjeller i kvinners disfavør, er forskjellene størst innen finans- og økonomisjefer, hvor menn har en median månedslønn på 16 720 kroner mer enn kvinner. Dette tilsvarer en relativ lønnsforskjell på 20 prosent i kvinner disfavør. Kvinneandelen var 44,8 prosent.

¹ Retting 6. mars 2020: Rettet fra prosent til prosentpoeng.

Last ned infografikken som pdf.

Visualisering av lønnsforskjeller kvinner og menn

I denne visualiseringen kan du utforske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, etter sektor, arbeidstid og ulike yrker. Visualiseringen er optimalisert for store skjermer.

• Klikk her for interaktiv datavisualisering