På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl 17:00 til 21:00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

SSB analyse 2020/14 Midlertidige ansettelser

Flere innvandrere jobber i en midlertidig stilling

Publisert:

En større andel innvandrere enn resten av befolkningen har en midlertidig stilling. Det kan blant annet ha sammenheng med at midlertidige stillinger er utbredt i yrker og næringer der vi finner mange innvandrere.

I 2015 var det en endring i reglene for å benytte seg av midlertidig ansatte. Hensikten med endringen var å gjøre det enklere å komme seg inn på arbeidsmarkedet for blant andre ungdommer, langtidsledige og personer med innvandrerbakgrunn.

Mer om midlertidige ansettelser

Adgangen til å ansette midlertidig, det vil si for et bestemt tidsrom, er lovregulert i Norge. Fast ansettelse anses som hovedregelen. Midlertidige ansettelser kan for eksempel dreie seg om sesongarbeid, vikariater, prosjektarbeid, ekstrahjelp eller tilkallingsvakter. Fra 1. juli 2015 ble det gjort noen endringer i regelverket på dette området, ved at det nå er blitt en generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder. Det er likevel fastsatt en kvote for hvor mange i virksomheten som kan ha denne typen kontrakter.

I 2019 var 10,6 prosent av innvandrerne som var ansatt, midlertidig ansatte ifølge arbeidskraftsundersøkelsen fra SSB (AKU). I befolkningen uten innvandrere var tilsvarende prosent 7,4.

Hvorfor blir innvandrere oftere ansatt i midlertidige stillinger enn befolkningen uten innvandrere? Er det næringen de arbeider i, eller har også utdanningsnivå, arbeidstid eller alder betydning? Har forholdene endret seg noe over tid?

Det er forskjeller mellom innvandrere med ulik landbakgrunn. For innvandrere fra Asia, Afrika etc. var andelene som har midlertidig jobb 13,0 prosent, mens den var på 8,3 prosent for dem fra EU etc.

Figur 1. Andel midlertidige ansatte fordelt på innvandringsbakgrunn og kjønn

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Befolkningen ellers Kvinner 9.6 9.5 9.1 9.0 9.8 9.0 8.9 8.8
Befolkningen ellers Begge kjønn 7.9 7.7 7.4 7.5 8.3 7.9 7.8 7.4
Befolkningen ellers Menn 6.4 6.1 5.8 6.1 6.8 6.8 6.7 6.0
Innvandrere i alt Kvinner 15.3 15.4 13.0 12.7 13.7 13.9 12.6 12.1
Innvandrere i alt Begge kjønn 12.8 12.6 10.6 10.9 11.6 11.5 11.4 10.6
Innvandrere i alt Menn 10.5 10.2 8.7 9.4 9.7 9.5 10.4 9.3

Ifølge AKU har andelen innvandrere som har midlertidige stillinger, ligget relativt stabilt fra 2014 til 2019, på litt over 10 prosent. I 2012 og 2013 lå andelen en del høyere, på nærmere 13 prosent. Dette var særlig dratt opp av innvandrere fra Asia, Afrika etc. disse to årene. Blant disse var det særlig kvinner som hadde en svært stor andel midlertidig ansatte i 2012 og 2013 med oppimot 20 prosent av alle ansatte.

Om tallene som er brukt

Dataene som er benyttet, er arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, og heller ikke sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år.

Det er usikkerhet rundt datakvaliteten, særlig for innvandrere fordi innvandrere utgjør en relativt liten gruppe av befolkningen og i tillegg har relativt høyt frafall i AKU. Utvalgsusikkerheten ved AKU-tallene er derfor stor for denne gruppen. Kvalitetsproblemer for innvandrere i AKU omfatter:

• Utvalgsplanen gjør at det trekkes få innvandrere i AKU, omlag 2000 personer per kvartal. I AKU er om lag 8 prosent innvandrere, til sammenlikning utgjør innvandrere over 11 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe.

• Innvandrerne generelt har en relativt lav svarprosent, 72 prosent, mot over 88 prosent for andre.

• Innvandrere fra Asia, Afrika, mv. har enda lavere svarprosent, under 70 prosent.

• Som i befolkningen for øvrig er det lavere svarprosent blant innvandrere uten jobb, enn blant dem som jobber. Dette gjør at sysselsettingstallene blir overvurdert.

• Språkproblemer kan muligens gi noe mer feil svar fra innvandrere. Dette kan gi både tilfeldige og systematiske utslag på resultatene.

Kvinner og innvandrere fra Asia og Afrika jobber oftere i midlertidige stillinger

Det er generelt en større andel kvinner enn menn som har midlertidige stillinger. Slik er det også blant innvandrerne. I 2019 var det 12,1 prosent av innvandrerkvinnene som hadde en midlertidig stilling. Tilsvarende tall for innvandrermenn var 9,3 prosent. Forskjellen på kjønn varierer med landbakgrunn. Blant dem fra Asia, Afrika etc. hadde 13,4 prosent av kvinnene midlertidige stillinger og 12,7 prosent av mennene. For innvandrerne fra EU etc. var kjønnsforskjellene større, henholdsvis 10,8 prosent av kvinnene og 6,4 prosent av mennene.

Dersom vi også ser på alder, er det i gruppen kvinner 15-24 år den største andelen er av midlertidig ansatte for hele befolkningen.

Hvem inngår i "befolkningen uten innvandrere"?

De som blant annet er betegnet som «befolkningen uten innvandrere», «Befolkningen ellers», «resten av befolkningen» eller «majoritetsbefolkningen», er alle i Norge som ikke er kategorisert som innvandrer. Det vil si at de som er barn av innvandrere, men født i Norge, også inngår i denne gruppen.

Hva er karakteristisk for de midlertidig ansatte?

En artikkel som ser på virkningene av liberaliseringen av reglene for bruken av midlertidige ansettelser, nevner at årsaken til at arbeidsgivere bruker midlertidige stillinger, er at de ønsker å redusere risikoen for feilansettelser. Dette gjelder spesielt for dem med begrenset yrkeserfaring, formell kompetanse, funksjonsnedsettelse eller noe annet som vil tilsi at det stilles spørsmål om de passer i stillingen.

Vi vil se på om dette kan forklare noen av årsakene til at andelen innvandrere med midlertidige stillinger er større enn for befolkningen ellers. Ved å bruke andre variable fra AKU kan vi studere om det er andre karakteristika som kan forklare ulikheten i andelen midlertidig ansatte.

Utdanningsnivået for sysselsatte innvandrere ligger på relativt samme nivå som for befolkningen ellers, men likevel er flere midlertidig ansatte. Det er vanligere å ha en midlertidig stilling for dem med kun grunnskoleutdanning enn dem med videregående skolenivå eller universitets- og høgskolenivå for befolkningen uten innvandrere. For innvandrere kan vi i figur 2 se at 15,4 prosent av ansatte med utdanning på grunnskolenivå hadde en midlertidig stilling i 2019. Samme figur viser at det særlig er i utdanningsgruppene universitets- og høyskolenivå og videregående skolenivå at en større andel innvandrere enn befolkningen ellers har en midlertidig stilling.

Figur 2. Andel midlertidige ansatte etter utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn

Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå
Innvandrere i alt 15.4 9.8 9.4
Befolkningen ellers 13.6 6.0 6.5

Figur 3 viser utdanningsnivået ifølge AKU for alle sysselsatte og kun de midlertidig ansatte for innvandrere og befolkningen ellers. Sysselsatte innvandrere har omtrent samme fordeling som majoriteten på de forskjellige utdanningsnivåene: Det store flertall har videregående eller høyere utdanning.  

Figur 3. Utdanningsnivå etter type stilling og innvandrerbakgrunn

Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå Ukjent eller ingen fullført utdanning
Befolkningen ellers 29 34 37 0
Innvandrere i alt 22 41 35 2
Midlertidig ansatte
Befolkningen ellers 16 42 42 0
Innvandrere i alt 15 43 40 2
Syssselsatte i alt

Når det gjelder utdanningsnivåene til de midlertidig ansatte, er det litt større forskjell på innvandrere og resten av befolkningen. Det som peker seg ut, er at de midlertidig ansatte innvandrerne har et høyere utdanningsnivå enn de midlertidig ansatte i resten av befolkningen. En større andel innvandrere enn blant befolkningen uten innvandrere som er midlertidig ansatte, har videregående skolenivå. En mindre andel har grunnskole eller universitets- og høyskolenivå.

Dette ser vi også i figur 2, at andelen som er midlertidig ansatt blant innvandrerne med utdanning på videregående skolenivå og på universitets- og høgskolenivå, er større enn i befolkningen uten innvandrere. Altså burde ikke utdanningsnivået for sysselsatte innvandrere indikere at de kun skal bli tilbudt en midlertidig stilling.

Oftere midlertidige ansettelser i næringer og yrker med mange innvandrere

Næringene hvor det typisk er ansatt mange innvandrere, bruker mye midlertidige ansettelser. Næringene hvor det er størst andel midlertidig ansatte for hele befolkningen, er undervisning samt overnatting- og serveringsvirksomhet. Næringene der den største andelen innvandrere jobber, er helse og sosialtjenester. Blant innvandrere som jobber her, hadde 13,8 prosent en midlertidig stilling. En annen næringsgruppe som utpeker seg med mye bruk av midlertidige stillinger, er overnattings- og serveringsvirksomhet. Det er også en næringsgruppe der mange innvandrere jobber.   

Det er samme tendens når vi ser på yrke som på næring. Yrkene der flertallet med midlertidige stillinger jobber, er salgs- og serviceyrker. Deretter følger akademiske yrker. Hele 38 prosent av alle midlertidig ansatte innvandrere jobber i salgs- og serviceyrker. Det er rundt samme andel for majoritetsbefolkningen. Blant alle sysselsatte er det en større andel innvandrere enn blant resten av befolkningen som jobber innenfor salgs- og serviceyrker.

Figur 4. Andel midlertidige ansatte etter yrke

Innvandrere i alt Befolkningen ellers
Akademiske yrker 9.6 6.4
Salgs- og serviceyrker 14.8 12.9
Resterende yrker 9.1 5.7

Figur 4 viser andelen av alle ansatte som er midlertidig ansatte etter yrke. Tendensen er at innvandrere i alle yrker har en større andel som er midlertidig ansatte enn i befolkningen uten innvandrere. På grunn av usikkerhet i AKU-tallene er det i figur 4 kun vist de to yrkesgruppene med flest antall midlertidig ansatte innvandrere. Figuren viser at særlig akademiske yrker har en større andel innvandrere som har en midlertidig stilling enn blant befolkningen ellers.

Innvandrere er derfor "utsatt for" midlertidige stillinger ved at en større andel innvandrere enn befolkningen ellers jobber i næringer og yrker hvor det er stor sjanse for midlertidige arbeidskontrakter.  

Arbeidstid påvirker også bruken av midlertidige stillinger

Andelen midlertidig ansatte er større i deltids- enn i heltidsstillinger. Særlig i kategorien kort deltid, som inkluderer arbeidstid 1-19 timer per uke.

1 På grunn av for små tall er det ikke fordelt på kort/lang deltid og landbakgrunn

Figur 5. Andel midlertidige ansatte etter avtalt arbeidstid og landbakgrunn

Innvandrere i alt Befolkningen ellers EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand¹ Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS¹
Heltid 7.2 5.0 6.7 7.7
Deltid i alt 19.0 14.3 13.3 22.5
Lang deltid 18.2 10.9
Kort deltid 22.0 18.2

Det er en større andel innvandrere som har midlertidige stillinger med arbeidstid av enhver lengde. Særlig innvandrere fra Asia, Afrika etc. har en stor andel midlertidig ansatte. For dem som har heltidsstillinger, er forskjeller mellom innvandrere og befolkningen uten innvandrere 2,2 prosentpoeng, mens for deltidsstillinger er forskjellen 4,7 prosentpoeng.  

Innvandrere har en tendens til å ha deltidsstillinger, særlig innvandrere fra Asia, Afrika etc. Registertall viser at mannlige lønnstakere fra Asia, Afrika etc. ligger 15 prosentpoeng under heltidsandelen i majoritetsbefolkningen, tilsvarende differanse for kvinner var 12,3 prosentpoeng i 2018.

Arbeidstid kan derfor være med å forklare ulikheten mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen i andelen med midlertidige stillinger. Særlig er dette synlig for innvandrere fra Asia, Afrika etc. hvor 22,5 prosent av dem som har en deltidsstilling, også er en midlertidig stilling.

Kan alder forklare forskjellen mellom innvandrere og resten av befolkningen?

Alder kan være noe man kan tenke som en forklaring på hvorfor en stor andel innvandrere har midlertidige jobber. Det er vanligere å ha midlertidige jobber i de yngre aldergruppene, og innvandrerbefolkningen er relativt ung sammenliknet med befolkningen ellers. Hvis vi ser på alder og forskjellen på innvandrere og befolkningen uten innvandrere, er det en større andel midlertidig ansatte for innvandrere i alle aldersgrupper, som vi kan se i figur 6.

Figur 6. Andel midlertidig ansatte i ulike aldersgrupper

Innvandrere i alt Befolkningen ellers
15-24 år 27.6 24.8
25-29 år 18.2 11.8
30-39 år 10.6 5.0
40-74 år 6.3 2.8

Figuren viser at alderssammensetningen til innvandrerbefolkningen ikke kan forklare hvorfor innvandrere heller får en midlertidig stilling. I aldersgruppen 30-39 år er andelen innvandrere som har en midlertidig stilling 10,6 prosent, som figur 6 viser, mens tilsvarende prosentandel for majoritetsbefolkningen er 5,0 prosent.

Flere grunner til at innvandrere havner i midlertidige stillinger

Innvandrere kan stille svakt på arbeidsmarkedet på grunn av flere forhold. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) påpeker at særlig flyktninger har lav sysselsetting siden de har lav formell kvalifikasjon og lite utdanning. I tillegg er manglende norskkunnskaper en ulempe i mange yrker.

Det er mange ulike årsaker til at innvandrere oftere enn andre ender opp med midlertidig stilling:

  • Mange innvandrere jobber i næringer der det er utbredt bruk av midlertidige stillinger, slik som overnattings- og serveringsvirksomhet.
  • Det er mange innvandrere som har et yrke hvor midlertidige stillinger er mer utbredt enn ellers, slik som salgs- og serviceyrker.
  • Mange innvandrere jobber i deltidsstillinger, og det er mye mer utbredt å få tilbud om en midlertidig stilling i en deltidsstilling enn i en heltidsstilling.
  • Særlig flyktninger har begrenset yrkeserfaring og norskkunnskaper, og arbeidsgiver ønsker å teste om de kan passe i stillingen.

Det er vanskelig å konkludere med om innvandrere jobber steder der midlertidighet er utbredt, eller om innvandrere blir forskjellsbehandlet på arbeidsmarkedet og kun tilbudt en midlertidig stilling. Men det er altså flere faktorer som kan være med å forklare hvorfor andelen innvandrere, og særlig innvandrere fra Asia, Afrika etc. som har midlertidige stillinger, er større enn for befolkningen uten innvandrere.

Kan en midlertidig stilling føre til fast jobb?

Som vist i artikkelen er det flere områder hvor innvandrere har større sjanser for å havne i midlertidige ansettelsesforhold enn befolkningen ellers. Et argument for å bruke midlertidige ansettelser er at de etter hvert kan føre til en fast stilling etter at den midlertidige perioden er over. Det var også et argument da reformen ble innført i 2015.

En analyse fra SSB, har vist at 47 prosent av dem med midlertidig jobb i 2015 hadde en fast jobb året etter, 30 prosent var i en midlertidig jobb, de resterende var enten ute av arbeidsstyrken eller arbeidsledige. Samme analyse viser at nesten 60 prosent av dem som hadde en midlertidig stilling i 2016, ønsket at jobben skulle bli fast.

En studie som også følger dem som blir intervjuet i AKU, konkluderer med at de som var midlertidig ansatt, hadde en høyere sannsynlighet for å få en fast stilling enn de som var arbeidsledige ett til fire kvartaler senere. På grunn av dette konkluderte artikkelforfatterne med at midlertidige stillinger var et springbrett til faste stillinger. Samme artikkel så også at springbretteffekten var større for dem som hadde ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå, i tillegg at menn hadde høyere sannsynlighet for å få fast stilling.

I en artikkel skrevet av FAFO hevdes det at det å innføre en lavere terskel for midlertidige ansettelser ikke synes å ha ført til høyere sysselsetting for grupper med svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Institutt for samfunnsforskning kom ut med en rapport i 2018 om resultatene av reformen for bruken av midlertidige stillinger i 2015. I rapporten vises det til at resultatene ikke nødvendigvis skyldtes reformen, men også kan henge sammen med en nedgangskonjunktur som omtrent falt sammen med reformen. Forfatterne av rapporten konkluderte med at det var en økning av midlertidige stillinger i de næringene som hadde benyttet seg av denne type stillinger tidligere, stillinger som lå i de nederste lønnssjiktene. For innvandrere var det særlig de fra landgruppene Øst- og Sentral-Europa hvor flere var blitt ansatt i midlertidige stillinger.

Bergsli, A. T. (2018, 13. april). «Enkel» midlertidighet gir deg økt risiko for senere ledighet. Hentet fra https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Ansettelsesformer/Enkel-midlertidighet-gir-deg-okt-risiko-for-senere-ledighet/

Bø, T. P. (2017, 6. september). Over 200 000 midlertidig ansatte. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/over-200-000-midlertidig-ansatte

Engebretsen, L. S., Salvanes, K. G. & Vassengen, J. F. (2012). Midlertidige stillinger – et springbrett til permanente stillinger? Økonomiske analyser, 31(5), 33-37. Hentet fra https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201205/engebretsen.pdf

IMDI. (2020, 30. januar). Innvandrere i arbeidslivet. Hentet fra https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/innvandrere-i-arbeidslivet/

Kommunalkomiteen. (2005). Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om arbeids­miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeids­miljøloven) (Innst. O. nr. 100 (2004-2005)). Hentet fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2004-2005/inno-200405-100/16/

Olsen, B. (2019, 1. november). Færre på heltid blant innvandrere. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faerre-pa-heltid-blant-innvandrere

Statistisk sentralbyrå. (2020a). Tabell 05612: Midlertidig ansatte, etter kjønn og alder. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/05612/

Statistisk sentralbyrå. (2020b). Tabell 07204: Midlertidig ansatte, etter næring (SN2007). Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/07204/

Statistisk sentralbyrå. (2020c). Tabell 10591: Midlertidig ansatte (AKU), etter landbakgrunn og kjønn (prosent). Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/10591/

Statistisk sentralbyrå. (2011). Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08) (Notater 17/2011). Hentet fra https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_201117/notat_201117.pdf

Strøm, M., von Simson, K, & Østbakken, K. M. (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet (Rapport 2018:2). Hentet fra https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2484817/Rapport_2-18_web.pdf

Villund, O. (2012). Arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere, basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) (Rapporter 33/2012). Hentet fra https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201233/rapp_201233.pdf

Øistad, B. S., Svalund, J., Dølvik, J. E. & Jesnes, K. (2019). Liberalisering av reglene for midlertidige ansettelser: Hvorfor har virkningene uteblitt? Søkelys på arbeidslivet, 36(03), 120-138. Hentet fra https://www.idunn.no/spa/2019/03/liberalisering_av_reglene_for_midlertidige_ansettelser_hvo

Faktaside

Kontakt