2,8 prosent færre jobber

Publisert:

Sammenlignet med september 2019 gikk antallet jobber ned med 81 000 i september 2020, som er en nedgang på 2,8 prosent. Nedgangen var størst i næringer direkte rammet av smittevernstiltak, men også industrien og varehandelen har hatt nedgang.

Dette viser foreløpige tall fra den eksperimentelle månedsstatistikken basert på a-ordningen. Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og kontantlønn. Statistikken er opprettet for å gi informasjon om de store endringene som har oppstått på arbeidsmarkedet på grunn av koronakrisen. Disse store endringene medfører endret usikkerhet i sysselsettingsstatistikkene, les mer om dette i boks nederst i artikkelen.

Etter et bratt jobbfall i månedene etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars, bremset jobbfallet opp på rundt 5 prosent i juni og juli. I august og september 2020 var nedgangen i antallet jobber redusert til henholdsvis 3,5 og 2,8 prosent sammenlignet med samme måneder året før.

Figur 1. Antall jobber (arbeidsforhold), endring i prosent fra året før. Foreløpige tall

2019 2020
Januar 1.7 1.0
Februar 1.9 1.7
Mars 2.1 0.9
April 2.2 -2.4
Mai 2.0 -4.2
Juni 1.7 -5.1
Juli 2.0 -4.9
August 1.9 -3.5
September 1.9 -2.8
Oktober 1.9
November 1.5
Desember 1.3

Jobbnedgang på 3,5 prosent i industrien

Næringene som er direkte rammet av smittevernstiltakene har hatt sterkest nedgang i antallet jobber. Antallet jobber i overnattings- og serveringsvirksomhet i september 2020 var hele 15,5 prosent lavere enn i samme måned året før. Forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet omfatter arbeidskrafttjenester samt reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet, hadde et jobbfall på 11,5 prosent. Også i transport og lagring samt i personlig tjenesteyting var det betydelig færre jobber i september 2020 enn i samme måned året før, med nedgang på henholdsvis 6,4 og 5,8 prosent. Personlig tjenesteyting omfatter blant annet frisører og andre virksomheter knyttet til kroppspleie, men også kultur- og underholdningsvirksomhet.

Av næringene som i mindre grad direkte er blitt rammet av smittevernstiltakene, har industrien og varehandelen hatt størst nedgang i antallet jobber. I september 2020 var det 3,5 prosent færre jobber i industrien enn i samme måned året før, tilsvarende tall for varehandelen var 2,3 prosent. Tall over arbeidskraftsstrømmer for 2. kvartal viser at industrien både har hatt økning i antallet lønnstakere som har fått avsluttet arbeidsforholdet sitt og nedgang i antallet nyansettelser, det vil si både økt avgang og redusert tilgang. For varehandel er det derimot først og fremst redusert tilgang som forklarer nedgangen i antallet jobber.

Tabeller: Foreløpige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)

Lavtlønnede hardest rammet

De foreløpige tallene for september 2020 viser 2,5 prosent økning i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn fra samme måned året før. Grunnen til at dette gjennomsnittet har holdt seg oppe gjennom koronakrisen så langt, er at mye av bortfallet har kommet blant de lavere betalte jobbene. De gjenværende jobbene er oftere heltidsjobber og har høyere utbetalt kontantlønn. Figuren nedenfor illustrerer at koronakrisen i stor grad har rammet lønnstakere i jobber med lavere kontantlønn.

Figur 2. Utbetalt kontantlønn, endring i prosent fra 2019 til 2020. Median samt øvre og nedre kvartil. Foreløpige tall

Nedre kvartil Median Øvre kvartil
Januar 3.8 3.7 3.1
Februar 4.0 3.8 3.4
Mars 0.9 3.1 2.7
April -13.1 1.8 2.5
Mai -6.5 3.7 3.9
Juni 10.1 6.0 5.1
Juli 7.0 4.0 2.4
August 3.7 2.9 1.4
September 5.2 2.3 1.4

Endelige tall for august

Tallene omtalt over er foreløpige tall og mer usikre enn endelige tall fordi det i de foreløpige tallene er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp (nærmere forklart i boks nederst). For endelige tall for august viser vi til den kommende publiseringen av statistikken Antall arbeidsforhold og lønn 4. november.

Økt usikkerhet i sysselsettingstallene

Det er to hovedkilder som danner grunnlag for produksjon av statistikk over antall sysselsatte/lønnstakere:

1) data rapportert i a-ordningen, der virksomhetene rapporterer en rekke forhold knyttet til arbeidsforhold og lønn til det offentlige

2) den personbaserte intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Disse kildene er utgangspunkt for flere ulike statikker: blant annet AKU, den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn (basert på a-ordningen), Antall arbeidsforhold og lønn (basert på a-ordningen) og Nasjonalregnskapet (basert på begge kildene). Forskjellige tilnærminger (befolkningens deltakelse på arbeidsmarkedet vs. virksomhetenes bruk av arbeidskraft) og ulike målemetoder medfører at tallet på sysselsatte/lønnstakere blir noe forskjellig i statistikkene. Koronasituasjonen påvirker også tallene og vi ser at det er noe større sprik/forskjeller enn normalt mellom ovennevnte statistikker. Det er flere mulige årsaker til dette som er relevant å trekke frem.

Den første årsaken er at statistikkene har ulike referansetidspunkt. AKU dekker alle ukene i kvartalet, statistikken Antall arbeidsforhold og lønn har 3. uke i kvartalets midtmåned som referansetidspunkt mens den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn har 3. uke i den aktuelle måned som referansetidspunkt. Store endringer fra uke til uke fanges dermed raskere opp i AKU, Nasjonalregnskapet og den eksperimentelle månedsstatistikken enn i Antall arbeidsforhold og lønn. For mer informasjon om forskjellene på statistikkene se artikkelen Ulike tall om lønnstakere.

Den andre årsaken er at AKU og statistikker basert på a-ordningen fanger opp permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen, mens de blir regnet som lønnstakere i AKU de første 90 dagene uansett. For mer informasjon se artikkelen Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken. På grunn av koronasituasjonen ble svært mange permittert i mars 2020. Statistikk over permitterte fra NAV viser at det ved utgangen av september var 25 600 helt ledige permitterte.

En tredje årsak gjelder forskjellene i målemetode. Rapporteringen til a-ordningen har vært god i månedene med korona, men det har vært et noe større innslag av mangelfull rapportering ved at datoer for start og slutt for en permittering ikke er oppdatert eller utfylt. Tilsvarende utfordringer kan også gjelde sluttdatoer for arbeidsforhold som faktisk er avsluttet. I tillegg kan enkelte ha jobbet noe selv om de har vært permittert og svart slik at de blir regnet som sysselsatte i AKU.

Disse forholdene er med på å forklare et noe større sprik mellom statistikkene fra og med 2. kvartal 2020. Usikkerheten i tallene er derfor større enn normalt. Det betyr at endringer må tolkes med forsiktighet.

Når det gjelder rapportering til a-ordningen er det lite som tyder på at frafall har påvirket tallene i særlig grad. Svært mye av nedgangen i jobber/lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen har kommet i eksisterende virksomheter og ikke som følge av at virksomheter som tidligere har vært med i datagrunnlaget ikke lenger rapporterer. Nedgangen i antallet jobber/lønnstakere henger i stor grad sammen med nedgang i tilgangen av jobber og virksomheter. Dette underbygges også av statistikken over ledige stillinger, som har vist et stort fall i 2. kvartal.

Månedstall fra a-ordningen – eksperimentell statistikk

Denne artikkelen er basert på en «første versjon» av månedstall fra a-ordningen der det er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tall basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen muliggjør tidligere publisering.

Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16).

Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet vi ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i denne eksperimentelle statistikken vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall vi får ved å benytte andre versjon.

Usikkerheten knyttet til endringstall fra en måned til den etterfølgende er høyere enn for endringstall fra samme måned året før på grunn av sesongmønstre i ovennevnte arbeidsforhold. Vi sammenligner derfor med samme måned året før i denne eksperimentelle statistikken.

Denne eksperimentelle statistikken omfatter alle jobber (arbeidsforhold) i virksomheter hjemmehørende i Norge uansett alder og om man er registrert bosatt eller ikke. Det er krav om at det er utbetalt lønn for arbeid eller det foreligger permitteringer eller permisjoner eller ytelser (fødselspermisjon, foreldrepenger eller sykepenger) der det kompenseres med godtgjørelser til erstatning for lønn.Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. Denne statistikken har samme populasjon som den kvartalsvise statistikken Arbeidsforhold og lønn.