Drøyt 1 av 4 tenkte på innvandring da de stemte

Publisert:

Endret:

Innvandring var den viktigste saken for velgerne ved årets stortingsvalg. Mer enn hver fjerde velger hadde denne saken i tankene da de stemte.

Det mest påfallende trekket ved velgernes dagsorden i 2017 er ifølge velgerundersøkelsen hvor dominerende innvandringssaken ser ut til å være i velgernes bevissthet.

For hele 28 prosent av velgerne var denne saken viktig da vedkommende stemte. Det er mer enn en dobling fra stortingsvalget for fire år siden da 12 prosent oppga det samme. Og tilbake i 2001 sa bare 4 prosent at innvandring var viktig da de stemte.

Innvandring var mest dominerende for Fremskrittspartiets (Frp) velgere, der 70 prosent oppga at de tenkte på denne saken da de stemte. Men saken var også viktig for velgere fra Miljøpartiet De Grønne (MDG), Høyre og Sosialistisk Venstreparti (SV).

Artikkelen er basert på en rapport fra Johannes Bergh og Rune Karlsen fra Institutt for samfunnsforskning.

Figur 1. Velgernes viktigste saker ved stortingsvalgene

2009 2013 2017
Offentlig-privat 3 5 4
Barne- og familiepolitikk 6 8 5
Sosial utjevning 3 3 6
Samferdsel 8 15 7
Distriktspolitikk 5 7 9
Eldreomsorg 17 13 12
Helse 19 23 17
Økonomi, industri og sysselsetting 12 7 18
Miljø 20 14 20
Skole og utdanning 29 22 21
Skatter og avgifter 15 14 23
Innvandring 16 12 28

Mer om undersøkelsen her: Velgerundersøkelsene 2017 – større datagrunnlag og raskere rapportering

Frp «eide» innvandring

I undersøkelsen ble velgerne også spurt om hvilke partier de mente hadde best politikk på ti sentrale saksområder.

Fremskrittspartiet har et klart sakseierskap i innvandringspolitikken, og andelen som mente at partiet hadde best politikk økte fra 27 prosent i 2013 til 35 prosent i 2017.

Høyre har særlig mye tillit i skole-, helse- og skattepolitikk. Partiet klarte i all hovedsak å holde på tilliten i disse sakene, men andelen som mente at partiet hadde best skattepolitikk, sank med 8 prosentpoeng fra 2013 til 2017.

Figur 2. Prosent blant alle velgere som mener at partiet har best politikk (sakseierskap). Stortingsvalget 2017

Miljø Innvandring Skatt Distrikt Sysselsetting Skole
R 1 1 1 1 1 1
SV 10 6 5 3 3 8
Ap 11 15 25 9 28 25
V 9 4 3 4 2 4
KrF 2 5 2 1 1 3
Sp 8 4 4 39 4 4
H 19 12 26 17 30 33
FrP 3 35 14 4 5 4
MDG 14 1 0 0 0 0

Ap tapte særlig på sysselsetting

Arbeiderpartiet (Ap) tapte sakseierskap på sentrale områder for partiet som helse-, skatt- og sysselsettingspolitikk. Selv om over 30 prosent pekte på Ap som partiet med best sysselsettingspolitikk i 2017, er nedgangen fra 2009 dramatisk. Da mente over 60 prosent at Ap var best.

Venstre mister deler av sitt sakseierskap til miljøsaken fra 2013 til 2017, det samme gjør Kristelig Folkeparti i barne- og familiepolitikken. Nesten fire av ti velgere mente at Senterpartiet (Sp) hadde best distriktspolitikk. Dette forklarer i stor grad hvorfor Sp gjør gode valg når dette saksområdet kommer på den politiske dagsorden.

Hva mente velgerne om eget parti?

Ap-velgerne mente at partiet i særlig grad hadde best, helse-, skatt-, og sysselsettingspolitikk. Høyres velgere mente at Høyre var best på skole og skatt. Noe mer overraskende er det at de også mente at Høyre hadde best sysselsettingspolitikk. I 2009 var det bare 46 prosent av partiets velgere som mente det samme.

Nesten alle Sp-velgere mente at partiet hadde best distriktspolitikk, og så godt som alle Frp-velgere mente at partiet hadde best innvandringspolitikk.

Arbeiderpartiet og Høyre skiller seg ut ved at det er de nyter stor tillit på mange saksområder. MDG skiller seg ut ved at det først og fremst bare er på ett saksområde partiet har tillit hos egne velgere, nemlig klima- og miljøpolitikk.

Figur 3. Utvalgte viktige saker ved Stortingsvalget i 2017 blant ulike partiers velgere. Prosentandel som nevner saken som viktig

R SV A V KrF SP H FrP MDG
Miljø og klima 26 51 18 39 22 14 8 2 82
Skatter og avgifter 13 3 11 8 2 7 24 30 12
Innvandring 9 19 8 12 14 8 23 70 26
Distriktspolitikk 10 2 7 3 2 62 2 3 3

 

Kontakt

Johannes Bergh, johannes.bergh@samfunnsforskning.no Institutt for samfunnsforskning, 943 88 242

Rune Karlsen, rune.karlsen@samfunnsforskning.no Institutt for samfunnsforskning, 916 88 219

 

 

 

 

Kontakt