Venstres velgere minst lojale
Publisert:
32 prosent skiftet parti ved stortingsvalget i høst. Venstre klarte bare å holde på 34 prosent av velgerne fra 2013-valget, mens Senterpartiet hadde de mest lojale velgerne med 86 prosent.
- Tallene er hentet fra
- Stortingsvalget, velgerundersøkelsen
Andelen lojale velgere sier hvor stor prosent av velgerne som holdt fast på samme parti ved stortingsvalget i 2017 som fire år tidligere.
Venstre, som fikk en oppslutning på 4,4 prosent ved valget i høst, beholdt bare 34 prosent av velgerne fra fire år tidligere, viser foreløpige tall fra velgerundersøkelsen. For Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjaldt dette 44 prosent av velgerne fra 2013.
Senterpartiets velgere var de mest lojale. Partiet holdt på hele 86 prosent av velgerne, tett fulgt av Rødt på 84 prosent.
Artikkelen er basert på rapporten «Velgervandringer 2013–2017. Foreløpige resultater» av Bernt Aardal fra Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo og Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning.
Figur 1. Stortingsvalget. Velgere som holdt fast på samme parti i 2013 og 2017
Prosent | |
Andre lister | 28 |
Venstre | 34 |
Miljøpartiet de Grønne | 44 |
Sosialistisk Venstreparti | 60 |
Kristelig Folkeparti | 64 |
Arbeiderpartiet | 67 |
Fremskrittspartiet | 67 |
Høyre | 70 |
Rødt | 84 |
Senterpartiet | 86 |
Velgervandringen videre ned
Den såkalte velgervandringen – der også dem som går inn og ut av hjemmesitter-kategorien blir regnet med – lå på 37 prosent ved valget i år. Det er en nedgang på 2 prosentpoeng fra valgene i 2013 og 2009.
Figur 2. Stortingsvalget. Velgere som endrer stemmegivning fra ett valg til det neste 1965-2017
Vandringer mellom partier og hjemmesittergruppen | Vandringer mellom partiene | |
1965-1969 | 21 | 18 |
1969-1973 | 32 | 25 |
1973-1977 | 31 | 24 |
1977-1981 | 31 | 19 |
1981-1985 | 29 | 20 |
1985-1989 | 38 | 30 |
1989-1993 | 44 | 32 |
1993-1997 | 43 | 33 |
1997-2001 | 44 | 37 |
2001-2005 | 47 | 40 |
2005-2009 | 39 | 31 |
2009-2013 | 39 | 33 |
2013-2017 | 37 | 32 |
Tar vi bare med dem som stemte ved begge valg, skiftet 32 prosent parti.
Tar vi utgangspunkt i de offisielle valgresultatene i 2013 og 2017, sank den prosentvise forskyvningen for alle partier sett under ett fra 14 prosent til 9 prosent. De individuelle endringene basert på dem som hadde stemmerett og stemte ved begge valg er på 32 prosent. Det er altså større endringer blant velgerne enn de samlede endringene blant partiene.
Figur 3. Samlede endringer mellom partiene. Stortingsvalgene 1989-2017
Prosent | |
1989-1993 | 15.0 |
1993-1997 | 16.3 |
1997-2001 | 16.1 |
2001-2005 | 18.7 |
2005-2009 | 6.2 |
2009-2013 | 14.1 |
2013-2017 | 8.6 |
Mindre vandring over blokkene
Velgervandringer mellom partier som ideologisk ligger nær hverandre, er hyppigere enn vandringer på tvers av «blokkene». Både Rødt og Arbeiderpartiet utveksler flest velgere med partier på rødgrønn side, mens Høyre og Fremskrittspartiet utveksler flest med partier på borgerlig side. Når det gjelder «miljøpartiene» SV og MDG, taper begge stemmer til Rødt, men vinner stemmer fra Venstre.
Velgerundersøkelsene 2017 – større datagrunnlag og raskere rapportering
SV og Sp vinner derimot fra begge sider, mens KrF taper til begge. Den kanskje viktigste konsekvensen av velgervandringene på borgerlig side er at Venstre kommer over sperregrensen på 4 prosent. På rødgrønn side skjer det en fragmentering: Velgerne går fra det største partiet (Ap) til de andre, mindre partiene.
Kontakt
Bernt Aardal, bernt.aardal@stv.uio.no
Institutt for statsvitenskap
Universitetet i Oslo
22 84 42 34
Johannes Bergh, johannes.bergh@samfunnsforskning.no
Institutt for samfunnsforskning
943 88 242
Faktaside
Kontakt
-
Øyvin Kleven
-
SSBs informasjonstjeneste