Venstres velgere minst lojale

Publisert:

32 prosent skiftet parti ved stortingsvalget i høst. Venstre klarte bare å holde på 34 prosent av velgerne fra 2013-valget, mens Senterpartiet hadde de mest lojale velgerne med 86 prosent.

Andelen lojale velgere sier hvor stor prosent av velgerne som holdt fast på samme parti ved stortingsvalget i 2017 som fire år tidligere.

Venstre, som fikk en oppslutning på 4,4 prosent ved valget i høst, beholdt bare 34 prosent av velgerne fra fire år tidligere, viser foreløpige tall fra velgerundersøkelsen. For Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjaldt dette 44 prosent av velgerne fra 2013.

Senterpartiets velgere var de mest lojale. Partiet holdt på hele 86 prosent av velgerne, tett fulgt av Rødt på 84 prosent.

Artikkelen er basert på rapporten «Velgervandringer 2013–2017. Foreløpige resultater» av Bernt Aardal fra Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo og Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning.

Figur 1. Stortingsvalget. Velgere som holdt fast på samme parti i 2013 og 2017

Prosent
Andre lister 28
Venstre 34
Miljøpartiet de Grønne 44
Sosialistisk Venstreparti 60
Kristelig Folkeparti 64
Arbeiderpartiet 67
Fremskrittspartiet 67
Høyre 70
Rødt 84
Senterpartiet 86

Velgervandringen videre ned

Den såkalte velgervandringen – der også dem som går inn og ut av hjemmesitter-kategorien blir regnet med – lå på 37 prosent ved valget i år. Det er en nedgang på 2 prosentpoeng fra valgene i 2013 og 2009.

Figur 2. Stortingsvalget. Velgere som endrer stemmegivning fra ett valg til det neste 1965-2017

Vandringer mellom partier og hjemmesittergruppen Vandringer mellom partiene
1965-1969 21 18
1969-1973 32 25
1973-1977 31 24
1977-1981 31 19
1981-1985 29 20
1985-1989 38 30
1989-1993 44 32
1993-1997 43 33
1997-2001 44 37
2001-2005 47 40
2005-2009 39 31
2009-2013 39 33
2013-2017 37 32

Tar vi bare med dem som stemte ved begge valg, skiftet 32 prosent parti.

Tar vi utgangspunkt i de offisielle valgresultatene i 2013 og 2017, sank den prosentvise forskyvningen for alle partier sett under ett fra 14 prosent til 9 prosent. De individuelle endringene basert på dem som hadde stemmerett og stemte ved begge valg er på 32 prosent. Det er altså større endringer blant velgerne enn de samlede endringene blant partiene.

Figur 3. Samlede endringer mellom partiene. Stortingsvalgene 1989-2017

Prosent
1989-1993 15.0
1993-1997 16.3
1997-2001 16.1
2001-2005 18.7
2005-2009 6.2
2009-2013 14.1
2013-2017 8.6

Mindre vandring over blokkene

Velgervandringer mellom partier som ideologisk ligger nær hverandre, er hyppigere enn vandringer på tvers av «blokkene». Både Rødt og Arbeiderpartiet utveksler flest velgere med partier på rødgrønn side, mens Høyre og Fremskrittspartiet utveksler flest med partier på borgerlig side. Når det gjelder «miljøpartiene» SV og MDG, taper begge stemmer til Rødt, men vinner stemmer fra Venstre.

Velgerundersøkelsene 2017 – større datagrunnlag og raskere rapportering

SV og Sp vinner derimot fra begge sider, mens KrF taper til begge. Den kanskje viktigste konsekvensen av velgervandringene på borgerlig side er at Venstre kommer over sperregrensen på 4 prosent. På rødgrønn side skjer det en fragmentering: Velgerne går fra det største partiet (Ap) til de andre, mindre partiene.

 

Kontakt

Bernt Aardal, bernt.aardal@stv.uio.no

Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo

22 84 42 34

 

 

Johannes Bergh, johannes.bergh@samfunnsforskning.no

Institutt for samfunnsforskning

943 88 242

 

Faktaside

Kontakt