15648_not-searchable
/utdanning/statistikker/vgogjen/arkiv
15648
Direkte overgang til videregående gir lavest frafall
statistikk
2010-07-01T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
vgogjen, Gjennomføring i videregående opplæring, oppnådd studiekompetanse, oppnådd yrkeskompetanse, gjennomføringsgrad, elever, foreldrenes utdanningsnivå, allmennfaglig studieretning, yrkesfaglig studieretning, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, grunnskolepoeng, normert tid, fullført videregående opplæringUtdanning, Videregående utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Gjennomføring i videregående opplæring, 2004-2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Direkte overgang til videregående gir lavest frafall

Blant elever som startet på grunnkurs det året de fylte 16 år, hadde 84 prosent studie- eller yrkeskompetanse etter fem år ved de allmennfaglige studieretningene. Blant elever som startet det året de fylte 17, hadde imidlertid bare 48 prosent oppnådd sluttkompetansen innenfor samme periode.

Det er markant forskjell i gjennomføringsgraden i videregående opplæring mellom de som starter grunnkurs det året de fyller 16 år, og elever som starter når de er 17 år eller eldre. Blant elevene som startet i videregående på allmennfaglige studieretninger som 16-åringer i 2004, var det kun 6 prosent som sluttet i løpet av fem år, mens hele 37 prosent av de som startet som 17-åringer, sluttet underveis. For begge aldersgruppene gjelder at noen elever fremdeles er i videregående etter fem år, mens noen har fullført løpet uten å oppnå studie- eller yrkeskompetanse i løpet av den femårsperioden statistikken speiler. Det samme bildet avtegner seg når det gjelder yrkesfaglige studieretninger. Det er relativt flere som starter på yrkesfaglige studieretninger som 17-åringer enn på allmennfaglige, men i begge tilfelle er det langt færre 17-åringer enn 16-åringer som fullfører.

Stabil gjennomstrømning i videregående

Gjennomstrømningen i videregående opplæring har holdt seg stabil gjennom de årene denne statistikken omfatter, fra kullet som startet grunnkurs i 1994 og fram til kullet som startet grunnkurs for første gang i 2004. For 1994-kullet var gjennomstrømningen på 68 prosent, for 1998-kullet 72 prosent, og for de to kullene i 2002 og 2004 var gjennomstrømningen på 69 prosent.

Frafallet - uttrykt ved de elevene som har sluttet på et eller annet tidspunkt i løpet av den femårsperioden vi måler - er på 18 prosent for sist målte kull. Disse elevene oppnådde verken studie- eller yrkeskompetanse i løpet av måleperioden og sluttet underveis uten å fullføre hele løpet.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn gir utslag

Ellers ser vi at sosial bakgrunn og kjønn gjør store utslag i gjennomføringsgraden, slik vi også har sett i tidligere kull. Jenter fullfører i større grad enn gutter uansett hvilken utdanningsbakgrunn foreldrene deres har. Størst utslag på sammenheng mellom foreldrebakgrunn og kjønn finner vi i gruppen hvor foreldrenes høyeste utdanningsnivå er grunnskole. Her er fullføring med studie- eller yrkeskompetanse i femårsperioden 52 prosent for jenter og 40 prosent for gutter.

Fylkesvise forskjeller

Sogn og Fjordane var det fylket som hadde høyest gjennomstrømningsandel for elevene som startet på grunnkurs i 2004. 74 prosent av elevene oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Oslo, Akershus, Rogaland og Sør-Trøndelag ligger like etter med 73 prosent. Dårligst ut kommer de tre nordligste fylkene samt Østfold og Aust-Agder, hvor gjennomstrømningsprosenten varierer fra 52 til 64 prosent.

Gjennomstrømningen defineres her ved de som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter påbegynt videregående opplæring. I tillegg kommer de elevene som fremdeles var i videregående opplæring etter fem år. Disse elevene har enten hatt et opphold og har kommet tilbake, eller de tar opplæringen over lengre tid. En annen gruppe er de elevene som har fullført hele løpet, men som ikke har bestått i alle fag. Elever som har individuelle opplæringsplaner som ikke fører fram til yrkes- og studiekompetanse etter ordinære læreplaner, men som oppnår den kompetansen de har planlagt etter egne planer, vil også gjenfinnes i de to sistnevnte kategoriene hvis de ikke har sluttet underveis i løpet av femårsperioden.

Tabeller: