Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Gjennomføring i videregående opplæring
Emne: Utdanning
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en videregående skole som er godkjent etter opplæringsloven per 1. oktober.
Kunnskapsløftet: Innført fra og med skoleåret 2006. Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for alle. Det ble innført ny terminologi som følge av den nye skolestrukturen. Blant annet skiftet studieretning navn til utdanningsprogram.
Utdanningsprogram: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. Et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.
Studieforberedende: Studieforberedende inkluderer følgende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering og fra høsten 2016 også Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur.Studiekompetanse kan bl.a. også oppnås på yrkesfaglige utdanningsprogram ved fullført Vg3 påbygg til generell studiekompetanse.
Yrkesfag: Yrkesfag inkluderer følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon.Fra høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på Medier og kommunikasjon høsten 2015 eller tidligere, følger gammel ordning. Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign blir tilbudt i et eget løp for medieproduksjon i utdanningsprogram for design og håndverk.
Alternativ opplæring: Elever som ikke følger nevnte studieprogrammer, men følger alternativ opplæringsplan.
Fullført og bestått med studie- og yrkeskompetanse: En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase.
Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring.
Sluttet underveis: Elever som slutter i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår.
Normert tid: Med normert tid menes den tid et programområde i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til læreplanen for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).
Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Atter andre har tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. For å ta hensyn til ulik lengde på de normerte løpene innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer benyttes normert læretid i VIGO kodeverksdatabase.
Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for programområdets (se ovenfor), dog innenfor den tidshorisonten som gjennomføringstabellene publisert her viser.
Skolefylke: Det fylket skolen ligger i.
Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.
Fødeland, statsborgerskap og landbakgrunn: Disse kjennemerkene er klassifisert etter SSB sine landkoder.
Innvandrere: Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet.
Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng oppsummerer alle resultater i forskjellige fag til eleven, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng ble til og med skoleåret 2005/06 beregnet ved å legge sammen tallverdiene til 11 fagkarakter. Fra 2007 beregnes grunnskolepoeng slik: summen av alle karakterer dividert på antall karakterer, multiplisert med 10, med unntak av elever med mindre enn 8 karakterer, disse får ikke beregnet grunnskolepoeng og klassifiseres i kategorien manglende grunnskolepoeng.Sluttkompetanse: Sluttkompetanse er rangert etter type kompetanse, slik at fagbrev blir prioritert først, deretter yrkeskompetanse og så studiekompetanse. Dobbelkompetanse er ikke med.
Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt.
For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner.
Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen (fast ordning fra og med høsten 2016).
I statistikken for gjennomføring i videregående har vi fra og med 2016 (kullet som begynte i videregående for første gang i 2010) med fullføring med planlagt grunnkompetanse i enkelte av tabellene.
Elever telles i statistikken som fullført planlagt grunnkompetanse om de har
- vært i videregående opplæring i minst tre av de fem år som gjennomføringsstatistikken dekker (fra og med innføringen av praksisbrev som fast ordning vil to av fem år være tilstrekkelig for personer i praksisbrevordningen)
- hatt et utfall/vurdering som viser at eleven har fullført opplæringsplanen
Elever som går mot planlagt grunnkompetanse og som har vedtak som spesialundervisning i alle fag, trenger ikke vise progresjon. Elever som derimot ikke har vedtak som spesialundervisning i alle fag, må vise progresjon til Vg3.
-
Standard klassifikasjoner
-
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og som sist ble oppdatert i 2000 (NUS2000).
Tilleggsinformasjon
Statistikken følger et elevkull gjennom et femårig løp i videregående opplæring.