Studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler, 2011/2012

Studenter ved vitenskapelige høgskoler hadde det laveste gjennomsnittet blant de ulike institusjonstypene med vel 48 poeng i gjennomsnitt. Studenter ved de militære høgskolene hadde det høyeste gjennomsnittet med nesten 60 poeng, noe som er normert studieprogresjon. Av heltidsstudenter i ordinær utdanning var det i studieåret 2011/2012 10 prosent som ikke oppnådde noen studiepoeng.

Lavest andel med full progresjon på humanistiske og estetiske fag

Mindre enn 45 prosent av ordinære heltidsstudenter på dette fagfeltet hadde full studieprogresjon. Fagfeltet samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag hadde den største andelen av ordinære heltidsstudenter som tok 60 poeng eller mer. Her var det 64 prosent som viste normert studieprogresjon. Også fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag lå høyt når det gjelder andelen med full studieprogresjon. 61 prosent av de ordinære heltidsstudentene tok 60 studiepoeng eller mer.

Kvinner tar flere studiepoeng enn menn

Ser vi på alle studenter under ett, ikke bare heltidsstudenter, var gjennomsnittet lavere. Av alle registrerte studenter som tok studiepoeng, var gjennomsnittet 43 poeng dette studieåret. Andelen kvinner som tok 60 studiepoeng eller mer i studieåret 2011/12, var høyere enn andelen menn som tok så mange poeng. Dette er ikke noe nytt, men har vært slik de siste årene. 37 prosent av kvinnene og 35 prosent av alle menn tok 60 eller flere poeng i løpet av året. Andelen som ikke tok studiepoeng, var høyere for menn enn for kvinner, henholdsvis 15 og 12 prosent.

Innvandrere tok færre poeng

Andelen innvandrere som tok 60 studiepoeng eller mer, var 29 prosent og er dermed lavere enn for den øvrige befolkningen hvor 37 prosent hadde normert progresjon. Andelen med full progresjon var høyere i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre, 36 prosent, enn for innvandrere. Det var en større andel innvandrere som ikke tok studiepoeng enn det var i de andre gruppene. 18 prosent av innvandrerne og 13 prosent i den øvrige befolkningen tok ingen studiepoeng. På et enkelt fagfelt, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag – det fagfeltet med høyest andel studenter som tok mange studiepoeng – tok hele 60 prosent av norskfødte studenter med innvandrerforeldre 60 studiepoeng eller mer. Tilsvarende andel for den øvrige befolkningen var 47 prosent.