22385_not-searchable
/utdanning/statistikker/eksuvh/arkiv
22385
Flere yngre fullførte høyere utdanning
statistikk
2010-06-01T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
eksuvh, Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning, høyere utdanning, uteksaminerte kandidater, fagfelt (for eksempel samfunnsfag, juridiske fag, humanistiske fag), bachelorgrad, mastergrad, laveregradsstudier, høyeregradsstudier, forskerutdanning, doktorgrader, studenter, studiepoengproduksjon, lærested, skoleslag, eieformHøyere utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning2008/2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere yngre fullførte høyere utdanning

Flere 19-24-åringer fullførte høyere utdanning på lavere nivå i 2008/09 enn i studieåret 2007/08. Det samme gjaldt utdanning på høyere nivå. Samme år ble 46 prosent av doktorgradene avlagt av kvinner. Innvandrere tok universitets- og høgskoleutdanninger innenfor samme fagfelt som befolkningen forøvrig.

Om lag halvparten av de som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå i 2008/09, var i aldersgruppen 19-24 år. Dette var også den eneste aldersgruppen hvor flere fullførte i 2008/09 enn studieåret før. Innen alle andre aldersgrupper ble det fullført færre utdanninger på lavere nivå.

På høyere nivå ble det fullført flere utdanninger i 2008/09 enn studieåret før, og økningen skjedde innenfor flere aldersgrupper. Størst økning i antall fullførte grader var også for høyere nivås vedkommende i aldersgruppen 19-24 år - fra om lag 1 700 i 2007/08 til nesten 2 000 i 2008/09 - en økning på 17 prosent. Halvparten av utdanningene på høyere nivå ble fullført av 25-29-åringer.

At flere 19-24-åringer fullførte høyere utdanning, kan blant annet forklares ved Kvalitetsreformen av høyere utdanning, som ble iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge høsten 2003. Sentralt i reformen står ny gradsstruktur, og mange nye studietilbud ble opprettet. Flere tidligere 6-årige utdanningsløp ble erstattet med 5-årige løp, som gjør at flere studenter i langt større grad rekker å bli ferdige med en mastergrad før fylte 25 år. I tillegg står tettere oppfølging av studentene og ny studiestøttordning sentralt i Kvalitetsreformen . Til sammen har dette ført til at studentene avlegger flere studiepoeng enn før reformen.

Færre grader på lavere nivå

I studieåret 2008/09 ble det fullført 34 100 utdanninger ved landets universiteter og høgskoler - omtrent det samme tallet som året før. Færre universitets- og høgskoleutdanninger ble fullført på lavere nivå enn i 2007/08, mens tilsvarende flere ble fullført på høyere nivå.

Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger

Endringer i lærestedenes klassifisering påvirker tallene

Den kraftige økningen i fullførte universitets- og høgskoleutdanninger ved de vitenskapelige høgskolene - fra 1 750 i 2007/08 til 4 260 i 2008/09 - kan forklares ved at Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen ble akkreditert som vitenskapelige høgskoler i 2008. I tillegg skyldes økningen i fullførte grader ved universitetene og nedgangen i fullførte grader ved de statlige høgskolene at Høgskolen i Tromsø ble slått sammen med Universitetet i Tromsø fra og med 1. januar 2009.

Innvandrere fullførte i samme fagfelt som den øvrige befolkningen

Én av tre mannlige innvandrere som fullførte en høyere utdanning i 2008/09, fullførte innen fagområdet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Dernest fullførte 14 prosent innenfor fagfeltet økonomiske og administrative fag. I den øvrige befolkningen fullførte også flest menn innen de samme fagområdene - henholdsvis 27 og 22 prosent.

Likhetene blant kvinnelige innvandrere og kvinner i befolkningen for øvrig var enda mer sammenfallende. Tre av ti kvinnelige innvandrere som fullførte en høyere utdanning i 2008/09, fullførte i fagområdet helse-, sosial- og idrettsfag. Videre fullførte 17 prosent i fagområdet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. Blant de kvinnene av den øvrige befolkningen som fullførte en høyere utdanning i de samme fagområdene, var andelene henholdsvis 34 og 22 prosent.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre var fordelingen på fagområder omtrent lik, med ett unntak. I likhet med kvinner i befolkningen forøvrig fullførte flest norskfødte kvinner med innvandrerforeldre - 32 prosent - innen helse-, sosial- og idrettsfag. I motsetning til kvinner i befolkningen forøvrig og kvinnelige innvandrere hadde norskfødte kvinner med innvandrerforeldre økonomiske og administrative fag som sitt nest mest populære studievalg. En femtedel av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre som ble uteksaminert av universiteter og høgskoler, fikk sitt vitnemål innenfor dette feltet.

Nedgang i avlagte doktorgrader

I 2008/09 ble det avlagt 1 084 doktorgrader ved norske læresteder - en nedgang på 147 fra året før. Kvinner avla 46 prosent av doktorgradene, noe som tilsvarer en økning på 10 prosentpoeng fra 1998/99. Kvinnene avla et flertall av doktorgradene innenfor fagfeltene samfunnsfag og juridiske fag, lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk samt helse-, sosial- og idrettsfag. Innen enkelte fagfelt avlegges et beskjedent antall doktorgrader. Dette gjør at små endringer fra år til år påvirker andelene i stor grad.

Definisjoner

Universitets- og høgskoleutdanninger på lavere nivå tilsvarer utdanninger på fire år eller mindre, men samtidig minst to år. Universitets- og høgskoleutdanninger på høyere nivå tilsvarer utdanninger på mer enn fire år - doktorgrader er her ikke inkludert.

Nærmere om norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning i 2008/09, er relativt få i antall og andelene endres raskt ved selv små endringer.

Tabeller: