Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Norske studenter blant de eldste i Europa

Publisert:

Hver fjerde norske student har fylt 30 år. Undersøkelsen Eurostudent viser også at det er langt vanligere for danske piger enn for norske jenter å studere informasjons- og datateknologi.

Hvem er studentene i Norge, og hvordan skiller de seg fra studenter i andre europeiske land? Data fra Eurostudent VI gir oss mulighet til å beskrive studentene i Norge og å sammenligne dem med studenter i andre land.

Spørreundersøkelsen Eurostudent VI

Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon.

Norge deltok i undersøkelsen for første gang da den tredje runden ble gjennomført i perioden 2004-2007. Den sjette runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2016-2018, med 28 deltakende land. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 36,7 prosent som svarte på undersøkelsen.

Internasjonale resultater fra Eurostudent VI ble publisert i begynnelsen av mars 2018.

Hver fjerde student er 30 år eller eldre

I de fleste landene som er med i undersøkelsen, er minst halvparten av studentene yngre enn 25 år. I Norge er 52 prosent av studentene yngre enn 25, men samtidig er hver fjerde student 30 år eller eldre. Også i de andre nordiske landene er det en stor andel eldre studenter, og i Finland har hele 28 prosent av studentene fylt 30 år. Danmark er et unntak i nordisk sammenheng, og bare 12 prosent av studentene i det yndige land tilhører den eldste aldersgruppen. Danskene tar imidlertid bare med heltidsstudenter i undersøkelsen, mens Norge og Finland også har med deltidsstudentene. Flere av studentene som er fylt 30, er deltidsstudenter som tar formell videreutdanning. Funnene gjenspeiler dermed resultater fra undersøkelsen om voksnes læring, som viser at de nordiske landene har en stor andel voksne som tar formell videreutdanning.

Figur 1. Alle studenter, etter alder. Utvalgte land, 2016

Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
Yngre enn 22 år 22 18 17 18 54 27 30
22-24 år 30 45 31 28 29 30 37
25-29 år 23 25 26 26 12 30 25
30 år eller eldre 25 12 26 28 5 12 8

Alderssammensetningen her hjemme skiller seg klart fra Frankrike hvor bare 17 prosent av studentene er eldre enn 25 år, samtidig som over halvparten av studentene er yngre enn 22 år. Også Italia og Tyskland har en mindre andel studenter som er 25 år eller eldre enn Norge, men resultatene må ses i sammenheng med skolesystemet i de ulike landene. I Frankrike avslutter for eksempel elever videregående skole i en alder av 18 år, mens de fleste elevene i Norge er 19 år når de går ut av videregående.

20 prosent av studentene har et langt opphold etter videregående skole

Aldersfordelingen må også ses i sammenheng med opphold i utdanningsløpet etter videregående skole. Hver femte student her til lands har hatt et opphold på minst to år før de tok fatt på studiene. Et opphold før studiene er også vanlig i de andre nordiske landene. I Sverige og Finland er det over 25 prosent av studentene som har hatt et opphold på minst to år etter at de fullførte videregående skole. Figur 2 viser at de nordiske landene skiller seg klart fra land som Frankrike og Italia, hvor det ikke er like vanlig for studentene å ha et opphold før studiene. Frankrike har den minste andelen av studenter som begynner på høyere utdanning mer enn 2 år etter at de har fullført videregående: bare 5 prosent. Dette gjenspeiler aldersfordelingen i Frankrike vist i figur 1. Italia har en mye mindre andel studenter som er yngre enn 22 år enn Frankrike har, men også i Italia er det bare 6 prosent av studentene som har hatt et opphold. I Tyskland, derimot, er det mer vanlig med en pause før studiene, og 17 prosent av studentene har gjort noe annet i minst to år før de begynte å studere.

Figur 2. Studenter som har hatt et opphold på mer enn to år før studiene, alle studenter. Utvalgte land, 2016

Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
Har hatt et opphold 22 19 28 27 5 17 6
Har ikke hatt et opphold 78 81 72 73 95 83 94

Det kan være mange grunner til at studenter ikke går rett fra videregående skole til høyere utdanning, som for eksempel verneplikt. Videre har elever muligheten til å ta opp fag fra videregående skole for å forbedre karakterer, og i de nordiske landene er det også svært vanlig å jobbe før man begynner å studere. Norske resultater fra den forrige undersøkelsen, Eurostudent V, har vist at hver fjerde student yngre enn 22 år har erfaring fra regelmessig arbeid før de begynner å studere.

Stor kvinneandel – men fortsatt mannsdominerte fagfelt

Når det gjelder forskjellen på menn og kvinner, har det i Norge helt siden 1985 vært en gradvis økende andel kvinner i høyere utdanning. 61 prosent av studentene i Norge er kvinner. Norge er dermed blant landene i Eurostudent som har de største kvinneandelene. I Sverige er kvinneandelen på omtrent samme nivå som i Norge, mens den ligger noe lavere i Danmark, Finland, Frankrike og Italia. I Tyskland, derimot, er det omvendt: Her er 52 prosent av studentene menn.

Figur 3

 Andel kvinnelige studenter, etter fagfelt, alle studenter. Utvalgte land, 2016

Det er forskjeller på hvor mange kvinner og menn som velger forskjellige fagfelt, slik det kommer frem i figur 3. I alle landene på figuren er andelen kvinner innenfor helse- og sosialfag og på lærerutdanning og pedagogikk større enn kvinneandelen blant alle studenter. Fagfeltene informasjons- og datateknologi er i likhet med tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag dominert av mannlige studenter i alle land. Andelene varierer imidlertid mellom ulike land. Mens kvinneandelen i informasjons- og datateknologi er 8 prosent i Italia, er tilsvarende andel 43 prosent i Danmark. På den andre siden er 9 av 10 studenter innen lærerutdanning og pedagogikk i Italia kvinner, mens tilsvarende andel er 67 prosent i Tyskland. I Norge finner vi de største kjønnsforskjellene i helse- eller sosialfag, hvor 4 av 5 studenter er kvinner, og i informasjons- og datateknologi, hvor kvinnene utgjør bare 20 prosent av studentene.

Mange tar bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag

At kvinneandelen blant alle studentene er svært stor, må vi se i sammenheng med hvor populære de forskjellige fagfeltene er for menn og kvinner. Figur 4 viser at den største andelen av studentene finnes i fagfeltene bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag, samt i helse- eller sosialfag, med rundt 20 prosent i begge tilfellene.

Inndelingen i fagfelt har endret seg over tid

I fagfelt-inndelingen brukes standarden ISCED Fields of education and training 2013. I forrige runde av undersøkelsen, Eurostudent V, inngår juridiske fag i kategorien «samfunnsfag, journalistikk og juridiske fag», mens de i den nyeste undersøkelsen inngår i kategorien «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag». Kategorien «andre fagfelter» inkluderer primærfag og veterinærfag, samferdselsfag, sikkerhetsfag og servicefag.

Figur 4. Fordeling av studenter etter studieprogram, alle studenter. Norge, 2016

2016
Lærerutdanning eller pedagogikk 16.70
Humanistiske og estetiske fag 8.40
Samfunnsfag og journalistikk 9.10
Bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag 21.00
Naturvitenskapelige fag og matematikk 7.10
Informasjons- og datateknologi 4.30
Tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag 12.30
Helsefag eller sosialfag 20.00
Andre fagfelter 1.20

Videre er det mange studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk, rundt 17 prosent. De minste andelene av studentene finner vi i informasjons- og datateknologi og i naturvitenskapelige fag og matematikk, med henholdsvis 4 og 7 prosent. Det er få studenter som tar andre fagfelt, som primær- og veterinærfag eller samferdsels- og sikkerhetsfag. Studentene i disse andre fagfeltene utgjør bare 1 prosent av studentene i Norge.

De fleste tar en bachelorgrad

Landene som er med i Eurostudent, skiller seg ikke bare med tanke på studentenes alder og sosial bakgrunn. Det er også forskjeller i fordelingen av studentene etter studieprogram, slik det fremgår av figur 5. I alle land er det bachelorstudenter som utgjør den største andelen av studentene, men andelen varierer fra 40 prosent i Sverige til 68 prosent i Finland. I Norge tar over halvparten av studentene en bachelorgrad, mens hver fjerde student er masterstudent. 6 prosent tar et 5- eller 6-årig profesjonsstudium, slik som jus, medisin eller psykologi. Videre er det 16 prosent som tar andre studieprogrammer. I denne siste samlekategorien finner vi både årsstudier og enkeltemner.

Figur 5. Studenter fordelt etter studieprogram, alle studenter. Utvalgte land, 2016

Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
Bachelor 53 66 40 68 35 62 6
Master 25 24 23 32 27 23 17
5-6 årig profesjonsstudium 6 0 18 0 19 15 20
Annet studieprogram 16 10 19 0 19 0 0

Forskjellene mellom landene i fordelingen etter studieprogram er store, men dette må ses i sammenheng med hvilke studieprogrammer som er med i undersøkelsen. Hvilke studier som er med, kan variere sterkt fra land til land. I Norge er for eksempel utdanninger på fagskolenivå utelatt fordi de ikke regnes som høyere utdanning. Slik utdanning er i Sverige, Danmark og Frankrike derimot tatt med i undersøkelsen. Én hovedtendens er imidlertid tydelig: Bachelorstudenter utgjør den største andelen av studentmassen i alle land.

Få studenter i Norge har foreldre uten høyere utdanning

Å ta høyere utdanning er mer vanlig blant dem som har foreldre som har studert ved høyskole eller universitet, men forskjellene mellom landene er store. Nesten fire av fem studenter i Norge har minst én forelder med høyere utdanning, som figur 6 viser. Også i Danmark, Tyskland, Finland, Frankrike og Sverige har minst 60 prosent av studentene foreldre med høyere utdanning. Dette er imidlertid ikke tilfellet i Italia hvor mønsteret er omvendt. Her har hele 69 prosent av studentene foreldre som ikke har høyere utdanning.

Figur 6. Studenter etter sosial bakgrunn, alle studenter. Utvalgte land, 2016

Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
Foreldre med høyere utdanning 78 75 64 68 60 73 31
Foreldre uten høyere utdanning 22 25 36 32 40 27 69

Foreldres utdanningsnivå er basert på studentenes egen rapportering

I Eurostudent VI brukes studenters selvrapporterte opplysninger om foreldres utdanningsnivå. Det kan være avvik mellom foreldres utdanningsnivå, slik det rapporteres av studentene selv, og registerinformasjon om befolkningens utdanningsnivå, som ble brukt i forbindelse med rapportering av foreldres utdanningsnivå i den forrige runden av Eurostudent, Eurostudent V.

Resultatene tyder på at studenter med foreldre uten høyere utdanning kan være underrepresentert i noen land, men må også ses i sammenheng med at utdanningsnivået i de nordiske landene er høyere enn i flere steder ellers i Europa.

Tidligere analyser av data fra den forrige runden av undersøkelsen har vist at andelen av studenter som har foreldre uten høyere utdanning, varierer etter fagfelt. Sosial bakgrunn påvirker ikke bare studievalget, men kan også påvirke hvor sannsynlig det er at man fullfører et studium. Barn av personer med høyere utdanning gjennomfører i større grad slik utdanning selv.

 

Kontakt

Faktaside