Hvordan gikk det med de nyutdannede fra høyere utdanning i koronaåret?

Koronavåren 2020 fullførte nærmere 38 000 studenter yngre enn 35 år en lavere eller høyere grad fra universitets- og høgskolenivå ved norske universiteter og høgskoler – i underkant av 29 000 grader på lavere nivå og om lag 9 000 grader på høyere nivå. Det har vært en gradvis økning i antall fullførte grader på både lavere og høyere nivå fra våren 2016 til 2020.

Flere med lavere grad er i gang med ny utdanning samme høst

Tall fra Eurostudent viser at det er ganske vanlig blant studenter i Norge å ha en pause mellom avsluttet bachelorgrad og påbegynt mastergrad. Vi finner imidlertid at blant de som fullførte en grad på lavere nivå våren 2020, var 42,1 prosent i gang med utdanning samme høst – en økning på hele 4,4 prosentpoeng sammenlignet med 2016 og 2018.

Økningen blant de som fullførte en lavere grad og er i gang med utdanning samme høst, fordeler seg over samtlige fagfelt slik vist i figur 1. Størst økning var det for nyutdannede med fullførte økonomiske og administrative fag, med 8,8 prosentpoeng. Fagfeltene «lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk» og «helse-, sosial- og idrettsfag» hadde minst økning med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosentpoeng. Skoleverket, barnehager og helsesektoren har vært påvirket av koronasituasjonen, og smitteverntiltak har ifølge Utdanningsdirektoratet gitt økt behov for lærervikarer i skolen høsten 2020. Blant annet har terskelen vært lav for å være hjemme ved sykdomstegn.

I tilsvarende artikkel om nyutdannede som fullførte fagutdanning i koronaåret, fant vi at også denne gruppen hadde hatt en økning i andelen som tok ny utdanning på høsten.

Blant de som fullførte en høyere grad fra universitets- og høgskolenivå på vårparten i koronaåret 2020 var det ingen forskjell i andelen som var i gang med ny utdanning samme høst, sammenlignet med 2016 og 2018. For alle disse kullene, gjaldt dette rundt 22 prosent.

Små endringer i sysselsettingsandelen for nyutdannede som ikke studerer videre

Ser man bort fra nyutdannede som går rett videre på ny utdanning samme høst, har andelen sysselsatte nyutdannede gått marginalt ned fra 89,6 prosent i 2018 til 89,3 prosent i 2020. Mellom 2016 og 2018 var det en økning på 1,3 prosentpoeng. Andelen for 2020 må imidlertid sees i sammenheng med at antallet nyutdannede som fortsetter med videre utdanning øker betydelig.

Det er heller ingen store forskjeller i sysselsettingsandelene mellom nyutdannede som fullførte en lavere og nyutdannede som fullførte en høyere grad på universitets- og høgskolenivå. Blant de som fullførte en høyere grad på våren, var drøye 88 prosent sysselsatt på høsten i henholdsvis 2018 og 2020, mens dette gjaldt for 85,5 prosent høsten 2016. Tilsvarende var i overkant av 89 prosent sysselsatt på høsten av de nyutdannede som fullførte en lavere grad på våren – i alle årene 2016, 2018 og 2020.

Færre innvandrere med lavere grad i jobb …

Innvandrere yngre enn 35 år som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning på lavere nivå på vårparten i 2020 – og som ikke var under utdanning samme høst – var i noe mindre grad sysselsatt i november sammenlignet med tidligere kull. Her var 80 prosent sysselsatt på høsten, noe som tilsvarer en nedgang på 2,0 prosentpoeng sammenlignet med 2016 og 4,4 prosentpoeng sammenlignet med 2018.

… og noe færre innvandrere med høyere grad i jobb

I 2016 og 2018 var henholdsvis 55,9 og 67,0 prosent av innvandrere med fullført universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå på våren, sysselsatt i november. Lignende tendens er å finne for 2020-kullet. 64,4 prosent av innvandrerne som fullførte en høyere grad på våren 2020 – og som ikke var i gang med videre utdanning – var sysselsatt samme høst.

Det er viktig å bemerke at et relativt lite antall innvandrere fullfører en grad på dette nivået (800 personer våren 2020), og dermed vil små endringer i antall sysselsatte gjøre store utslag på sysselsettingsandelene fra ett år til et neste.

Det som imidlertid er tydelig, er at sysselsettingsandelen for innvandrere som fullførte en universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå er betydelig lavere enn for alle som fullførte en utdanning på samme nivå. For 2020-kullet er denne forskjellen på nærmere 25,0 prosentpoeng. Innvandrere har generelt hatt større nedgang i sysselsettingen enn befolkningen for øvrig fra 2019 til 2020, så denne forskjellen må ses i sammenheng med dette.

Forskjeller i sysselsettingsandelen mellom fagfelt

De fleste fagfelt har en moderat nedgang i sysselsettingsandelen i november 2020 i forhold til november 2018, men en økning siden november 2016 (se figur 2). Unntaket er «samfunnsfag og juridiske fag», «samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag», samt «helse- sosial- og idrettsfag» som har en økning av andel sysselsatte fra 2018 til 2020 med henholdsvis 2,3, 1,6 og 0,4 prosentpoeng. Ved tolkning av disse økningene må det som tidligere nevnt tas med i betraktningen at antallet nyutdannede som fortsetter med videre utdanning har økt, og at disse er utelatt fra populasjonen når vi ser på sysselsettingsandelene. Figur 1 viser at for nyutdannede med lavere grad innenfor «samfunnsfag og juridiske fag» og «samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag», er økningen av andelen i videre utdanning relativt stor. Fra 2018 til 2020 er økningen på henholdsvis 5,5 og 6,2 prosentpoeng. For «helse- sosial- og idrettsfag» er økningen betydelig mindre, med 1,3 prosentpoeng.

Det er en nedgang i andelen sysselsatte i 2020 sammenlignet med 2018 innen fagfeltet «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag» med 2,6 prosentpoeng. De sterkeste bidragsyterne til denne nedgangen er faggruppene «fysiske og kjemiske fag» og «matematikk og statistikk», med en nedgang på respektive 7,2 og 14,6 prosentpoeng. «Bygg- og anleggsfag» hadde også en nedgang på 4,3 prosentpoeng. Innenfor noen faggrupper blir det fullført få grader på lavere og høyere nivå, og det er viktig å poengtere at små endringer på faggruppenivå kan gjøre store utslag på sysselsettingsandelene fra ett år til et neste.

Andelen sysselsatte innen «humanistiske og estetiske fag» viser også en nedgang på 2,4 prosentpoeng fra 2018 til 2020. En tilsvarende nedgang finner vi i en kandidatundersøkelse utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), hvor nyutdannede med bachelor- og mastergrad ble spurt om deres arbeidsmarkedssituasjon høsten 2020. Selv om NIFU sin undersøkelse ikke er direkte sammenlignbar med våre tall, ser vi klare tendenser for enkelte av fagfeltene.

Vi finner at utviklingen i sysselsettingsandelene er ulik for nyutdannede på lavere og høyere nivå innenfor «humanistiske og estetiske fag». Samlet sett hadde de som nevnt en nedgang på 2,4 prosentpoeng fra 2018 til 2020, mens andelen sysselsatte gikk ned med 4,6 prosentpoeng for personer med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå og ned 0,9 prosentpoeng for personer med slik utdanning på lavere nivå.

Økning i antall sysselsatte nyutdannede innen helse- og sosialtjenester

Det har vært en økning i antall sysselsatte nyutdannede innenfor helse- og sosialtjenester både mellom 2016 og 2018, og 2018 og 2020. I tillegg ser vi en liten økning innenfor «offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger» mellom 2018 og 2020. Vi fant også en økning innenfor denne næringen i artikkelen vår om nyutdannede med fagutdanning på arbeidsmarkedet etter korona.

Derimot har det vært en merkbar nedgang i antall nyutdannede sysselsatte innenfor «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting» mellom 2018 og 2020, etter en økning mellom 2016 og 2018.

 

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).