Hvordan gikk det med de fagutdannede i koronaåret?

Publisert:

Nyutdannede med fagutdanning har samlet sett ikke hatt større utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet under koronapandemien enn tidligere år. Det er imidlertid noen forskjeller i utdanningsprogram og næringer.

Til sammen utgjør 2020-kullet med fagutdanning i underkant av 21 500 personer yngre enn 35 år, hvor om lag 16 000 personer fikk yrkeskompetanse etter å ha bestått fag- eller svenneprøve. Figur 1 viser at antall nyutdannede som avlegger fag- eller svennebrev har økt fra 2016 til 2018 og videre til 2020-kullet. I tillegg var det 1 300–1 400 personer som oppnådde yrkeskompetanse med vitnemål i 2016, 2018 og 2020. Innenfor flere fagområder gir yrkeskompetanse grunnlag for videre utdanning på fagskole, og fagskoleutdanningen har blitt mer populær fra 2016 til 2020. Våren 2020 fullførte nærmere 4 000 nyutdannede en fagskoleutdanning – 900 flere enn i 2016.

Figur 1. Antall personer yngre enn 35 år som var ferdig utdannet våren 2016, 2018 eller 2020, etter utdanning

Yrkeskompetanse med fag-/svennebrev Yrkeskompetanse med vitnemål Fagskole
2016 15333 1324 3032
2018 15820 1438 3468
2020 16107 1432 3954

Hvem defineres som «nyutdannet»?

Populasjonen omfatter personer yngre enn 35 år som fullførte en fagskoleutdanning, oppnådde fag- eller svennebrev, eller oppnådde yrkeskompetanse med vitnemål i perioden januar–september 2016, 2018 eller 2020. Det er henholdsvis denne gruppen vi definerer som «nyutdannede» og perioden vi ser på som «våren» for å fange opp etterregistrering av fullførte utdanninger.

Medier og kommunikasjon gikk høsten 2016 fra å være et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram, og elever som avsluttet et yrkesfaglig løp på dette utdanningsprogrammet er holdt utenfor populasjonen.

Dersom personer er registrert med flere fullførte utdanninger på våren samme år, beholdes den høyeste utdanningen. Hvis nivået er det samme, beholdes den sist fullførte utdanningen. Om utdanningene ble fullført samme måned, blir den ene utdanningen vilkårlig valgt.

Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet videregående opplæring eller fagskole, er utelatt fra populasjonen når vi ser nærmere på sysselsettingsandelen. Denne artikkelen vil slik sett ikke ta for seg de som studerer videre og kanskje har en deltidsjobb ved siden av.  

Kun personer som er registrert som «bosatte» per november i Folkeregisteret beholdes i populasjonen.

Hvor er dataene hentet fra?

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes sentrale database for videregående opplæring (VIGO sentralbase), den viktigste datakilden. Data om fagskoler hentes fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning), som igjen innhenter data fra den enkelte fagskole. Se også SSBs statistikksider om videregående opplæring og annen videregående utdanning og fagskoleutdanning.

Sysselsettingsopplysninger er hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken og er basert på personer som er registrert bosatt i Norge. Opplysninger inkludert i denne analysen er alle sysselsatte per 4. kvartal 2016, 2018 og 2020. Det er hovedarbeidsforholdet som benyttes.

Fagutdannede i igangværende utdanning

Ser vi på sysselsetting, holder vi nyutdannede som tar en ny utdanning utenfor. Blant nyutdannede med fag-/svennebrev i 2020, var 23,1 prosent registrert i en ny utdanning per 1. oktober samme år – en økning på 2,2 prosentpoeng sammenlignet med 2018-kullet. Også blant personer med fagskoleutdanning var det en økning i antall som tar mer utdanning, fra 20,1 prosent i 2018 til 23,2 prosent i 2020. Blant personer som oppnådde yrkeskompetanse med vitnemål våren 2020, var 45,7 prosent registrert i en ny utdanning på høsten. Tilsvarende andeler i 2016 og 2018 var henholdsvis 40,1 og 41,7 prosent. For denne gruppen ser vi altså at det har vært en økning i andelen som tar en ny utdanning på høsten samme år som de oppnådde yrkeskompetanse.

Sysselsettingsandelen for 2020-kullet er høyere enn for 2016-kullet

Ser vi bort fra nyutdannede som tar en ny utdanning, finner vi at andelen sysselsatte av de nyutdannede med fagutdanning har totalt sett en nedgang fra 89,5 prosent til 87,8 prosent mellom 2018 og 2020. Allikevel er sysselsettingsandelen i 2020 over 2016-nivået på 86,1 prosent.

Det er noe forskjell i sysselsettingsandel etter type fagutdanning, med henholdsvis 76,3, 89,1 og 85,3 prosent blant nyutdannede med yrkeskompetanse med vitnemål, fag-/svennebrev og fagskoleutdanning.

Størst nedgang i sysselsettingsandelen innen restaurant- og matfag

Figur 2 viser at andel nyutdannede som er sysselsatt i november året de oppnådde yrkeskompetanse, varierer etter hvilket utdanningsprogram de avsluttet. Andelen sysselsatte er størst blant personer som tok fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse med vitnemål innenfor «bygg- og anleggsteknikk» i alle årene vi ser på. Våren 2020 er 9 av 10 personer som avsluttet dette utdanningsprogrammet sysselsatt i november samme år – tilsvarende resultater som vi ser blant personer som avsluttet «bygg- og anleggsteknikk» våren 2016 og 2018. Innenfor flere utdanningsprogram er sysselsettingsandelene høsten etter oppnådd yrkeskompetanse ganske like når vi sammenligner 2016, 2018 og 2020.

1 Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet videregående opplæring eller fagskole, er utelatt fra populasjonen når vi ser nærmere på sysselsettingsandelen.

Figur 2. Andel personer yngre enn 35 år med yrkeskompetanse fra våren 2016, 2018 eller 2020 som var sysselsatt¹ i november samme år, etter detaljert utdanningsprogram

2016 2018 2020
Bygg og anleggsteknikk 92.1 92.9 92.7
Design og håndtverk 83.5 83.6 81.8
Elektro og datateknologi 86.5 93.9 91.6
Helse og oppvekstfag 88.5 89.2 88.8
Naturbruk 84.8 84.4 87.3
Restaurant og matfag 85.4 86.8 77.9
Service og samferdsel 83.3 86.6 83.3
Teknologi og industrifag 82.3 90.1 87.7

Blant personer som tok «restaurant- og matfag» ser vi den største nedgangen i sysselsettingsandelen sammenlignet med tidligere år. Grunnet koronarestriksjoner måtte flere restauranter og serveringssteder stenge dørene i 2020. Mens over 85 prosent av de nyutdannede innenfor dette utdanningsprogrammet var sysselsatt på høsten 2016 og 2018, er tilsvarende andel kun 77,9 prosent i 2020.

Endring i sysselsettingen i koronautsatte næringer

Det har vært en økning i antall sysselsatte nyutdannede med fagutdanning innenfor flere næringer mellom 2016/2018 og 2020: «informasjon og kommunikasjon», «undervisning», «offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger», «bygge- og anleggsvirksomhet» og «jordbruk, skogbruk og fiske». For sistnevnte er økningen særlig innenfor «fiske, fangst og akvakultur».

I noen næringer har det imidlertid vært en nedgang i antall sysselsatte nyutdannede med fagutdanning. Dette gjelder blant annet «overnattings- og serveringsvirksomhet», hvor «overnattingsvirksomhet» står for det meste av nedgangen. Disse endringene i sysselsettingen kan sees i sammenheng med tiltak iverksatt som følge av koronapandemien.

1 Personer registrert i en ny formell utdanning 1. oktober samme år som de avsluttet videregående opplæring eller fagskole, er utelatt fra populasjonen når vi ser nærmere på sysselsettingsandelen. «Andre næringer»-kategorien består av næringene med omkring 100 eller færre sysselsatte nyutdannede hvert av årene: «D: Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning», «E: Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet», «K: Finansierings- og forsikringsvirksomhet», «L: Omsetning og drift av fast eiendom», «R: Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter» og «X: Ukjent». Les mer om næringsgrupperingen her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6

Figur 3. Antall personer yngre enn 35 år med fagutdanning fra våren 2016, 2018 eller 2020 som var sysselsatt¹ i november samme år, etter næring (1-siffernivå)

2016 2018 2020
M: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 169 251 207
J: Informasjon og kommunikasjon 132 150 210
B: Bergverksdrift og utvinning 215 248 265
Andre næringer 271 308 300
S: Annen tjenesteyting 402 379 305
I: Overnattings- og serveringsvirksomhet 482 521 365
P: Undervisning 286 309 382
A: Jordbruk, skogbruk og fiske 302 355 450
N: Forretningsmessig tjenesteyting 598 746 619
H: Transport og lagring 612 674 629
O: Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger 619 675 762
C: Industri 1527 1709 1589
G: Varehandel og reperasjon av motorvogner 1699 1848 1780
Q: Helse- og sosialtjenester 2414 2834 2802
F: Bygge- og anleggsvirksomhet 3386 3418 3550

Dersom vi bare ser nærmere på fagutdannede med yrkeskompetanse fra videregående skole, altså for dem med fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse med vitnemål, har det for næringen «overnattings- og serveringsvirksomhet» vært en nedgang i antall nyutdannede fra utdanningsprogrammene «helse- og oppvekstfag», «service og samferdsel», men aller mest «restaurant- og matfag». For «bygge- og anleggsvirksomhet» har det vært en økning i antall personer som ble ferdig med utdanningsprogrammet «bygg- og anleggsteknikk» på våren og som var sysselsatt innenfor næringen i november samme år. Det samme gjelder for «jordbruk, skogbruk og fiske», hvor det har vært en økning i antall nyutdannede fra utdanningsprogrammet «naturbruk».

Dermed ser det ut til at økningen i sysselsettingen blant nyutdannede med fagutdanning i disse næringene, har sammenheng med en økning i sysselsetting av nyutdannede fra utdanningsprogram på videregående nivå med sterk tilknytning til den relevante næringen. Mangel på utenlandsk arbeidskraft, ser slik sett ikke ut til å ha betydd ansettelse av flere nyutdannede fra andre utdanningsprogram.

Økningen innenfor «offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger» skyldes en økning innenfor «forsvar» med nyutdannede fra utdanningsprogrammene «helse- og oppvekstfag», «bygg- og anleggsteknikk», «service og samferdsel», «restaurant- og matfag» og «naturbruk». Dette kan tyde på at flere nyutdannede med yrkeskompetanse fra videregående skole fra 2020-kullet tar fatt på førstegangstjeneste eller startet å jobbe i virksomheter knyttet til Forsvaret sammenlignet med kullene fra 2016 og 2018. Samtidig har det vært en nedgang av nyutdannede innenfor «forsvar» med utdanningsprogrammene «teknologi og industrifag», og «elektro og datateknologi». 

 

Oppdragsgivere: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Kunnskapsdepartementet (KD)

Faktaside