268878_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/stranslag/aar-forelopige
268878
Sysselsettingssvikt for sjøfart
statistikk
2016-10-26T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Transport og reiseliv
no
stranslag, Transport og lagring, strukturstatistikk, landtransport, sjøtransport, lufttransport, post- og distribusjonsvirksomhet, bedrifter, foretak, sysselsatte, driftsregnskap, omsetning, lønnskostnader, bruttoinvesteringerLandtransport, Luftfart, Sjøtransport, Transport og reiseliv
false
Strukturstatistikk for Transport og lagring viser utvikling for de underliggende næringer. F.eks. landtransport, sjøfart, luftfart, lagring og post.

Transport og lagring, strukturstatistikk, 2015, foreløpige tall

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sysselsettingssvikt for sjøfart

Etter mange år med høye sysselsettingstall, kom nedturen i sjøtransportnæringene i 2015. Tallet på sysselsatte falt med nesten 1 400 til 25 000 i 2015, en nedgang på vel 5 prosent fra året før.

Strukturstatistikk for transport og lagring, for foretak. Næringshovedområde H. Foreløpige tall123Publisert 26. oktober 2016
2015Prosentvis endring
2014 - 20152011 - 2015
1Tallene gjelder endelige tall for tidligere år og foreløpige tall for gjeldende statistikkår.
2Untatt 49.5 Rørtransport.
3Untatt 52.215 Tjenester tilknyttet drift av rørledninger fra og med statistikkåret 2010.
4Merverdiavgift er ikke inkludert.
Foretak (antall)21 0590,0-2,5
Sysselsatte (antall)162 0734,56,4
Omsetning (mill. kr)4404 107,83,825,5

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur Transport og lagring, 2015*. Klikk på bildet for størreversjon.

Nedgangen i oljeprisen bidro blant annet til denne utviklingen, spesielt for selskapene innen næringshovedgruppen «sjøfart og kysttrafikk med gods». Her falt sysselsettingen med om lag 6 prosent, til 15 500 i 2015. Sysselsettingstallene er nå hentet fra A-ordningen, og ikke fra AA-Registeret som tidligere. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Samtidig som sysselsettingen gikk ned, har likevel omsetningen i hele næringen holdt seg rekordhøyt som i 2014. Den var på 165,6 milliarder kroner i 2015, en økning på 6 prosent fra året før.

Godt år for lufttransport

Omsetningen for lufttransportnæringen fortsatte å stige, og endte i 2015 på 38,9 milliarder kroner, 868 millioner kroner mer enn i 2014. Antall sysselsatte utgjorde 7 100, mot 7 600 i 2014. Det var 99 foretak i næringen, omtrent det samme som i 2014.

Landtransport har fortsatt god vekst

I 2015 omsatte foretakene innen landtransportnæringen for 80,6 milliarder kroner mot 78,3 milliarder i 2014. Tallet på sysselsatte gikk opp med 7 000 fra året før, til 77 500 i 2015. Antall foretak var omtrent uendret. Landtransport omfatter all landbasert person- og godstrafikk.

Vekst for lagring og andre tjenester tilknyttet transport

Omsetningen gikk opp med 1,2 prosent for næringen «lagring og andre tjenester tilknyttet transport», fra 100,1 milliarder kroner i 2014 til 101,3 milliarder i 2015. Sysselsettingen gikk opp nær 6 prosent i samme periode, til 32 500 ansatte. Antall foretak var omtrent uendret, 2 350 i 2015.

Fortsatt nedgang i sysselsettingen for post og distribusjon

Tallet på sysselsatte innenfor «post og distribusjonsvirksomhet» utgjorde 19 900 i 2015, en nedgang på knapt 0,5 prosent fra året før. Antall foretak var omtrent uendret. Omsetningen utgjorde 17,8 milliarder kroner.

Fortsatt god vekst for transport og lagring

Næringshovedområdet «transport og lagring» økte omsetningen med 3,8 prosent fra 2014, og var på 404,1 milliarder kroner i 2015. Tallet på sysselsatte økte med snaut 5 prosent til 162 100, mens antall foretak holdt seg uendret fra året før og var på 21 000.

Nytt datagrunnlag for sysselsettingÅpne og lesLukk

Strukturstatistikken er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. I Aa-registeret var ikke ansatte som arbeidet mindre enn 4 timer per uke i gjennomsnitt inkludert.