Etterforskede lovbrudd, 2018

Nasjonalt, fylkes- og politidistriktsnivå.

Årlig. Publiseres normalt i 3. kvartal etter statistikkåret (på grunn av omlegginger og andre forhold er imidlertid årganger i noen av de senere årene publisert senere og med mer ujevne mellomrom).

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer, som Eurostat og FN .

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materialtjeneste (PDMT)) for helårsfilene lagres elektronisk. Årgangsfiler med det ferdig bearbeidede materialet lagres elektronisk. Årganger fra 1987 er tilpasset ny teknologisk plattform, og 1987 er nå første tilgjengelige årgang til bruk for nye kjøringer og tidsserier.

Statistikken beskriver hvordan lovbrudd avgjøres av politi og påtalemyndigheten ved avsluttet etterforskning, oppklaringsprosent, antatte gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning (siktede og deres siktelser) og tilbakefall blant disse. Statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd er publisert årlig fra og med 1957.

Statistikken brukes til beskrivelse av de registrerte forbrytelsene og deres gjerningspersoner fra 1960 og frem til 1991, og tilsvarende for alle lovbrudd fra og med 1992 og frem til i dag. Hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser har med ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 fra 1.10.2015 helt bortfalt fra den norske straffelovgivningen Egen statistikk over anmeldte lovbrudd finnes imidlertid fra og med 1993 og brukes til dette formål hvis utviklingen skal beskrives fra dette tidspunkt).

Etter en gradvis overgang fra rapportering i skjema til elektronisk rapportering fra register i årene omkring 1990, har grunnlaget for statistikken vært materiale fra politiets sentrale straffesaksregister (STRASAK). Fra og med 2002 ble det gjort endringer i bearbeidingen etter ny struktur for politidistriktene og de påfølgende omleggingene i politiets straffesaksregister (BL/STRASAK/PAL).

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.  

Statistikken over etterforskede lovbrudd er en av fire hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen . De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd , straffereaksjoner og fengslinger.

Generelt skal de lovbrudd som inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd samme år eller senere være representert i statistikkene over etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger (se egen statistikk for straffesakskjeden ). Men ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt til det er ferdig etterforsket, og videre til det får en eventuell strafferettslig reaksjon, og soningen gjennomføres. I noen tilfeller er det snakk om år. Enhetene som telles er også ulike i de forskjellige statistikkene, selv om lovbrudd telles tilnærmet likt for anmeldte og etterforskede lovbrudd. Tabellene under etterforskede lovbrudd er derfor ikke direkte sammenlignbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

Andre nært tilknyttede statistikker ved SSB: Ofre for anmeldte lovbrudd , StatRes - Politi og påtale (opphørt) , Levekårsundersøkelse om utsatthet og uro for lovbrudd , Statistikk over dødsårsaker (drap) (opphørt) .

Relatert ekstern statistikk
Politidirektoratet (POD) publiserer Kommenterte STRASAK-tall ( Politiets anmeldelsesstatistikk) . Rapportene inneholder blant annet tall for oppklaring og behandlingstid for etterforskede lovbrudd, men må regnes som en intern driftsstatistikk for politiet og bør ikke leses som den offisielle kriminalstatistikken. Tallene skiller seg også noe fra SSBs på grunn av tidspunkt og kriterier for uttrekk, samt andre bearbeidingsrutiner og grupperinger i statistikkene. (se Standard klassifikasjoner under Definisjoner).

Spesialenheten for politisaker har som oppgave å etterforske saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Anmeldelser som blir etterforsket og påtalemessig avgjort av Spesialenheten for politisaker uten ytterligere saksgang i høyere påtale eller domstolene, inngår ikke i datagrunnlaget til statistikkene over anmeldte lovbrudd og etterforskede lovbrudd. Dersom denne typen anmeldelser ender med straffereaksjoner som registreres i Reaksjonsregisteret vil imidlertid disse sakene inngå i statistikkene over straffereaksjoner. I statistikken over fengslinger er denne type saker inkludert på samme måte som alle andre fengslinger i andre straffesaker.

Spesialenheten for politisaker er ikke en del av politiet, men en uavhengig organisasjon som administrativt er underlagt Justisdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten (som også er klageinstans over henleggelser og andre påtalevedtak truffet av Spesialenheten). Spesialenheten for politisaker har i sine årsrapporter statistikk over blant annet anmeldelser, påtaleavgjørelser og saker i domstolen.

Kripos publiserer en Oversikt over drap , men denne drapsstatistikken er systematisert ut fra en annen definisjon av utvalget enn i SSBs etterforsketstatistikk (bl.a. år for gjerning og ikke for rettskraftig avgjørelse). Kripos publiserer også Narkotikastatistikk, med blant annet tall for narkotikabeslag. Selv om beslagene knytter seg til anmeldte og etterforskede narkotikalovbrudd, er det ikke mulig å direkte sammenstille disse tallene. De ulike politistatistikkene er tilgjengelige fra politiets nettsider for strategier og analyser .

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (skjema/registre).

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket i løpet av statistikkåret. Statistikken gir opplysninger om lovbruddenes art og antall, om politidistrikt, gjerningssted, politiets avgjørelse og siktede ved avsluttet etterforskning. Den gir opplysninger om de siktedes lovbrudd, alder, kjønn, statsborgerskap, bosted og tilbakefall. (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner).

Statistikken omfatter ikke de overtredelser mot veitrafikkloven og tolloven hvor reaksjonen forenklet forelegg er ilagt (se statistikk over straffereaksjoner). Saker som anmeldes, etterforskes og avgjøres av Spesialenheten for politisaker inngår ikke i datagrunnlaget til statistikken over etterforskede lovbrudd (se Sammenheng med annen statistikk under Bakgrunn).

Fra 1992 til 2014 inneholdt statistikken både forbrytelser og forseelser. For tidligere år er statistikken kun for forbrytelser. Hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser bortfalt helt fra den norske straffelovgivningen med ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 den 1.10.2015. Selv om også statistikkene fra og med 2015-årgangen ikke anvender dette hovedskillet, er uttrekket og definisjonene av populasjonen i statistikken – det vil si omfanget av straffesaker, etterforskede lovbrudd og deres gjerningspersoner – de samme før og etter denne endringen i 2015 (se Definisjoner og Feilkilder).

Når en sak omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen registreres. I gjeldende praksis før 1994/1995 kunne flere lovovertredelser i større grad registreres som ett lovbrudd (se Sammenlignbarhet over tid og sted ).

Fra 1991 er datagrunnlaget nesten helt og holdent edb-basert og hentet fra politiets sentrale registreringssystem (STRASAK), som dekker alle lovbrudd registrert ved politidistriktene (i BL), samt enkelte særorgan og høyere påtalemyndighet. Fra og med statistikkårgangen 2002 bestemmes utvalget i STRASAK, mens selve datagrunnlaget trekkes ut fra politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL).

De ulike politidistriktene blir, via Kripos, bedt om å rapportere opplysninger i de tilfeller hvor SSB finner logiske feil og mangler ved datamaterialet som kan ha betydning for statistikkene. I bearbeidingen av statistikken brukes også opplysninger fra Det sentrale folkeregister for personopplysninger (se befolkningsstatistikk ) og tidligere årganger av statistikken for etterforskede lovbrudd.

Statistikken skal inneholde alle lovbrudd og siktede i de straffesaker som politiet og påtalemyndigheten har registrert som ferdig etterforsket i løpet av året. Spesialenheten for politisaker etterforsker straffbare handlinger begått i tjenesten av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Spesialenheten registrerer saker i en egen registerløsning i BL/STRASAK/PAL, og disse sakene inngår ikke i datagrunnlaget til statistikken over etterforskede lovbrudd (se Relatert ekstern statistikk under Bakgrunn). Se også Omfang og Datainnsamling, editering og beregninger. Også ut fra begrepsdefinisjonene i Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner blir utvalget nærmere beskrevet.

Datamaterialet innhentes i elektronisk form fra Politiets IKT-tjenester i midten av januar. Politiets IKT-tjenester står for utkjøringen av datamaterialet fra STRASAK/PAL. Noen etterfølgende rettinger og systemendringer kan forekomme etter årsskiftet, og STRASAK/PAL-registrene blir oppdatert etter at registreringen er gjort lokalt i BL (dette er mindre relevant enn tidligere). Uttrekket av data gjøres derfor først ca to uker etter statistikkperiodens utløp. I tillegg samler SSB inn data for editering av datamaterialet via Kripos (fra og med årgang 2015, tidligere via politidistriktene og Politiets IKT-tjenester) ved bruk av feillisteskjema, og personopplysninger kobles til elektronisk fra SSBs befolkningsregister.

Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data, og i løpet av de siste årene er disse blitt mer omfattende. I tillegg foretas noen kontroller og omkodinger av materialet i SSB. For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra registeret.

Frem til og med årgang 2005 er det foretatt en manuell prosedyre med utsendelse av feillister og innsamling av rettet informasjon fra politidistriktene. Etter dette skjer editeringsarbeidet i samarbeid med Kripos, som kontakter de politidistrikt som måtte være nødvendig for å innhente riktig informasjon i saker med mangelfulle eller feil opplysninger.

SSB foretar sine editeringer i stor grad maskinelt, men det gjøres også en individuell vurdering og editering i enkeltsaker. Fra og med 2002 årgangen er det innført historiske dublettkontroller som skal sikre at samme sak ikke kommer med i flere årganger av statistikken. Fra og med 2005-2006 foretas også egne kontroller av drapssaker og saker med ilagte særreaksjoner, ut fra opplysninger hentet fra statistikkene over anmeldte lovbrudd og straffereaksjoner.

En oversikt over kontroller og SSBs bearbeidingsrutiner gjeldende til og med 2001-årgangen (som til dels også er gjeldende for senere årganger) finnes i notatet Statistikk over etterforskede lovbrudd: Dokumentasjon (SSB Notater 1999/52). Gyldighetskontroller i BL/STRASAK og bearbeidingsrutinene ved SSB videreutvikles ved behov, og medfører en stadig forbedring av datamaterialet (se Sammenlignbarhet over tid og sted for nye rutiner fra 2002).

SSB foretar prosentberegninger, blant annet oppklaringsprosenten (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner).

SSB lager rater per 1 000 innbyggere (5 år og over) som beregnes ut fra befolkningstall 31. desember i statistikkåret (også for aldersgrupper, kjønn og geografiske områder). Som generell regel beregnes alle per 1 000 innbyggere tall for siktede personer i alt eller hele landet med befolkningsmengder fra 5 år og over. Dette fordi den aktuelle aldersgruppen for de siktede i denne statistikken er 5 år og over (se under Definisjoner). Når per 1 000 innbyggere tall beregnes for enheten lovbrudd brukes folkemengden for hele befolkningen - slik denne type beregninger også gjøres i statistikken over anmeldte lovbrudd. 

Ikke relevant.

Statistikken inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle.

Det er mange forhold som kan ha betydning for sammenliknbarhet over tid i de ulike kriminalstatistikkene, og en bredere problematisering av dette er gjort i Kriminalitet og rettsvesen 2009

I løpet av 1980- og 1990-tallet skjedde det to sentrale endringer i statistikkgrunnlagene til etterforskede lovbrudd. I tillegg skjedde en omlegging rundt 2002, som har hatt betydning for mange av tabellene i statistikken:

Innføring av STRASAK ca. 1985-1990

Før 1980-årene ble enkeltskjema med opplysninger om forbrytelsessakene innhentet fra politikamrene og registrert i SSB. Oslo gikk over til EDB-basert registrering i 1979, og politikamrene i Agder i 1981. STRASAK ble innført ved de ulike politikamrene i de påfølgende årene, og i løpet av 1991 hadde alle kammer gått over til elektronisk registrering. En stund etter innføringen av STRASAK ved de ulike politikammer ble rapporteringen til SSB gjort elektronisk (se Leif Petter Olaussen, 1996, Kriminalstatistikk og virkelighet , PHS Småskrifter 1996:1, Oslo: Politihøgskolen).

En omlegging i 1984 medførte at STRASAK omfatter forbrytelser rettskraftig avgjort i statistikkåret (ikke ferdig etterforsket forut for en eventuell domstolsbehandling, slik tilfellet var tidligere). Det tidligere utvalgskriteriet ble imidlertid opprettholdt for de politikammer som ikke rapporterte i STRASAK etter 1984 (se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder). Da kamrene gikk over til rapportering fra STRASAK ble også utvalgskriteriet forandret. At utvalgskriteriet var forskjellig for ulike kammer, og ble forandret ved det enkelte kammerets overgang til elektronisk rapportering, førte til at noen forbrytelser ble telt dobbelt i perioden fra 1984 og frem til 1991/1992. Det er usikkert hvor stort omfang av dobbeltregistreringer disse overgangene medførte. Det virker sannsynlig at det ikke var mange dobbeltregistreringer, men at det kan ha skjedd med enkelte alvorlige forbrytelsessaker hvor det ble skrevet ut tiltale på slutten av det aktuelle året.

Ny registreringspraksis fra 1994/1995
Hvert lovbrudd med en rettskraftig avgjørelse utgjør én enhet i grunnlagsmaterialet. Dette er gjeldende praksis siden 1994/1995. Før denne innføringen var praksisen at det kun ble registrert ett lovbrudd når a) flere lovbrudd var begått ved én handling mot ett offer. Det groveste ble registrert b) flere ensartede lovbrudd var begått av samme person i et tidsrom mot ett offer c) det ene lovbruddet var begått for å bane vei for det andre. Det ble imidlertid registrert flere lovbrudd når et lovbrudd ble begått for å skjule et annet, slik det også gjøres etter 1994/1995.

STRASAK har i en lang periode vært under utvikling med hensyn til kvalitetssikring og detaljregistrering. Denne utviklingen har ført til at datagrunnlaget for statistikken inneholder mer informasjon enn tidligere. Overgangen i 1994/1995 til å registrere alle lovbrudd er av størst betydning, og medførte at antallet etterforskede lovbrudd økte i statistikken uten at dette nødvendigvis hadde sammenheng med at flere lovbrudd ble etterforsket.

Omlegging av STRASAK i 2002
Fra og med statistikkårgangen 2002 er det gjort endringer i bearbeidingen, som følge av opprettelsene av ny struktur for politidistriktene (fra 1. januar 2002) og påfølgende omlegginger i politiets straffesaksregistre BL/STRASAK/PAL (fra oktober 2002). Nytt i statistikken over etterforskede lovbrudd fra og med 2002:

a) Nye politidistrikt erstatter den tidligere geografiske inndelingen. Mulighetene til å sammenlikne disse med statistikkene over politidistriktene slik de var frem til 1. januar 2002 er i stor grad begrenset.

b) Flere siktede uten registrert og gyldig norsk fødselsnummer blir identifisert hvis de har begått mer enn ett lovbrudd. Dette gir et noe lavere antall siktede og et høyere antall siktede med flere enn ett lovbrudd, spesielt for personer som begår lovbrudd under midlertidig opphold i Norge.

c) Statistikken over antall medskyldige viser i større grad det faktiske antallet gjerningspersoner som den siktede har begått lovbruddet sammen med. Dette medfører at antallet medskyldige er noe høyere enn det ville vært ut fra den tidligere metoden for å kartlegge disse.

d) Overføring til konfliktråd er kun gjort gyldig som rettskraftig avgjørelse overfor siktede personer over den kriminelle lavalder. Dette medfører at antallet overføringer til konfliktråd blir noe færre, og at henleggelsene på grunn av at siktede ikke strafferettslig ansvarlig blir tilsvarende flere.

Etter grundige gjennomganger av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker samt dialog med Politiets IKT-tjenester og politidistriktene, mener SSB at statistikkene over ferdig etterforskede lovbrudd fra og med 2002 er blitt rimelig sammenliknbar med tidligere år. Politireformen, sammen med de endringer som er foretatt i SSB sine kategorier, har imidlertid noe betydning for statistikkenes sammenliknbarhet over en lengre tidsperiode.

Innføring av ny straffelov 1.10.2015 og ny versjon av standard for lovbruddstyper

Etter ikrafttredelse av den nye straffeloven av 2005 den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret. Det er til dels vesentlige forskjeller i struktur, språk og innhold i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, og i enda større grad i de tilhørende kodeverkene for registrering av lovbrudd i straffesaksregistrene. Begge kodeverkene brukes i straffesaksbehandlingen etter 1.10.2015, i og med at straffebestemmelser normalt ikke har tilbakevirkende kraft. Lovbrudd kan bli registrert og behandlet i rettssystemet lang tid etter at de er begått. Dette medfører at både straffeloven av 1902 og 2005, med hvert sitt kodeverk, vil forekomme i datagrunnlagene til alle kriminalstatistikkene i mange år fremover.

Straffesaker som omhandler brudd på straffebestemmelsene gjeldene før 1.10.2015, og registrert med kodeverk og benevnelser for disse, vil ikke alltid kunne spesifiseres og klassifiseres på samme måte som straffesaker med tilsvarende brudd på straffeloven av 2005. Noen typer lovbrudd i versjon 2015 inneholder derfor kun registrerte brudd på lovgivning gjeldende fra og med 1.10.2015, som i all hovedsak vil være lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere. Disse typene lovbrudd er i standarden og statistikkene angitt med «(fra 1.10.2015)» i navnet på klassifikasjonen. Eldre lovbrudd som ikke kan spesifiseres i like stor grad som lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere, er plassert i og navngitt som «andre eller uspesifiserte» typer av lovbrudd på samme nivå. Innholdet i statistikkene, og mulighetene for å spesifisere type lovbrudd på de laveste nivåene, vil da i stor grad være avhengig av omfanget av lovbrudd begått før eller etter 1.10.2015. Denne type tidsbrudd vil variere over tid for de ulike typene lovbrudd, og være forskjellig for de ulike typene av kriminalstatistikk. Når slike tidsbrudd er identifisert og medfører et problem for bruken av en kriminalstatistikk, vil det ofte være å anbefale at man bruker tall for den aktuelle typen lovbrudd på et mer overordnet nivå – det vil si tall som er mindre spesifisert og i mindre grad har slike tidsbrudd i seg. Se Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, i KLASS og artikkelen "De nye kriminalstatistikkene".

Andre endringer:
Det er også foretatt flere andre endringer som har bidratt til en kvalitetsheving av datagrunnlaget og statistikkene, eller påvirket sammenliknbarheten over tid. For eksempel kunne Kripos fra og med 1.1.2005 registrere, etterforske og påtaleavgjøre egne straffesaker. Kategorien særorgan er fra og med 2005-årgangen derfor innført i statistikkene fordelt etter politidistrikt, og i denne kategorien inngår Kripos sammen med Økokrim (som har vært med i statistikken siden 1995). I statistikken over anmeldte lovbrudd inngår også Politiets utlendingsenhet i kategorien særorgan.

Fra 1. januar 2016 trådte en ny geografisk inndeling av politiet i kraft, som reduserte antallet politidistrikt fra 27 til 12. Selv om selve den interne organiseringen av de nye politidistriktene vil skje gradvis i løpet av 2017 og 2018, publiserer SSB fra og med 2016-årgangen kun tall fordelt etter den nye inndelingen av politidistrikt i statistikkbanken. De nye politidistriktene består i hovedsak av sammenslåinger av de tidligere distriktene, som på aggregert nivå lar seg sammenligne med den tidligere inndelingen av 27 distrikter. Tidligere Midtre Hålogaland politidistrikt er imidlertid etter ny inndeling delt ved fylkesgrensa mellom nye Nordland PD og Troms PD, noe som medfører at en sammenligning av de berørte distriktene på tvers av 2015/2016 ikke lar seg gjøre. For en detaljert oversikt over nye politidistrikt, inkludert kommunerelasjon, se Klassifikasjoner og kodelister.