21576
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudda/arkiv
21576
Færre tyveri, men mer narkotika og vold
statistikk
2007-02-21T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Svalbard
no
lovbrudda, Anmeldte lovbrudd og ofre, lovbrudd, kriminalitet, straffesaker, lovbruddsgrupper, vinningskriminalitet, narkotikakriminalitet, voldskriminalitet, lovbruddstyper, tyveri, drap, voldtektKriminalitet og rettsvesen, Sosiale forhold og kriminalitet, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard
false

Anmeldte lovbrudd og ofre2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre tyveri, men mer narkotika og vold

I 2006 ble 400 000 lovbrudd anmeldt, en økning på 1,5 prosent sammenliknet med året før. Narkotikaforbrytelser og trafikkforseelser har størst betydning for den totale oppgangen. Vinningskriminalitet viser imidlertid en fortsatt nedgang, og er nå på det laveste siden den første statistikken i 1993.

Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddskategori. 1993-2006. Antall per 1 000 innbyggere

Lovbrudd anmeldt, etter utvalgte lovbruddsgrupper. 1993-2006. Antall per 1 000 innbyggere

På landsbasis ble 277 000 forbrytelser og 123 000 forseelser anmeldt i 2006, henholdsvis 0,5 og 4 prosent flere enn i 2005 (se figur).

De over 187 000 tilfellene av vinningskriminalitet utgjør nå i underkant av halvparten (47 prosent) av alle anmeldte lovbrudd. Dette er i overkant av 5 100, eller 2,6 prosent, færre enn året før. 4 100 flere anmeldte narkotikaforbrytelser og 1 500 flere skadeverksforbrytelser bidrar imidlertid til at det totale antallet forbrytelser øker i forhold til året før.

I 2006 er antallet forseelser det høyeste siden 1993, som er det første året vi har sammenliknbar statistikk for. Politianmeldte brudd på veitrafikkloven (hvor de som har medført forenklet forelegg ikke er inkludert) har bidratt mest til denne utviklingen. De 64 900 trafikklovbruddene, det vil si 5 prosent flere enn året før, utgjør over halvparten av alle anmeldte forseelser i 2006. En økning i lovbruddsgruppen ”Annen kriminalitet”, som blant annet inneholder ulike former for ordensforstyrrelser, bidrar også til at det nå er et så stort omfang av anmeldte forseelser i politiets straffesaksregister.

Fortsatt nedgang i grovt tyveri

Nedgangen på 8 prosent i grove tyverier bidro mest til reduksjonen i det totale antallet vinningslovbrudd fra 2005 til 2006. Reduksjonen omfatter i særlig stor grad grovt tyveri fra private forretninger, bedrifter og kontorer (22 prosent) - samt boliger og hytte (11 prosent). I siste femårsperiode har disse lovbruddstypene samlet sett falt 34 prosent - fra 20 900 til 13 700 tilfeller. Både brukstyveri av motorkjøretøy og grovt tyveri fra befordringsmiddel, og da spesielt bil, hadde en nedgang på 5 prosent fra 2005 til 2006. Boenheter og biler er samlet sett blitt betydelig mindre utsatt for tyveri i løpet av de siste 5-10 årene (se figurer).

Lovbrudd anmeldt, etter type vinningslovbrudd. 1993-2006. Antall

Vinningskriminalitet anmeldt, etter utvalgte typer tyveri. 1993-2006. Antall

... og for naskeri og tyveri fra butikk

I 2006 ble det anmeldt og registrert 80 800 tilfeller av simpelt tyveri, og selv om nedgangen i forhold til året før er relativt liten, er dette det laveste antallet på ti år (se figur). Etter at sykkeltyveriene viste en klar nedadgående trend i tiårsperioden 1995-2004, har anmeldelsene stabilisert seg på om lag 15 000 tilfeller de siste tre årene. Sett i forhold til året før var antallet naskeri og simpelt tyveri fra butikk henholdsvis 4 og 9 prosent lavere i 2006. Totalt ble 17 400 tilfeller av denne type tyveri anmeldt i 2006, og vi må tilbake til 1994 for å finne et lavere nivå.

Fremdeles klart flest vinningslovbrudd i Oslo

Vinningslovbruddene med gjerningssted i Oslo utgjør i 2006 mer enn en firedel av all vinningskriminalitet i Norge, og av det totale antall anmeldte lovbrudd som skjedde i Oslo utgjør de 59 prosent. Ser vi på perioden 2004-2006, står Oslo for en tredjedel av den totale nedgangen i antall tyverier og andre vinningslovbrudd. Sett i forhold til det tidligere nivået i de enkelte fylkene, skiller imidlertid Troms seg ut ved å ha den største prosentvise nedgangen i vinningskriminalitet de siste tre årene.

Vinningskriminalitet anmeldt, etter utvalgte typer tyveri. 1993-2006. Antall

Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1993-2006. Antall

Færre trusler - men mer fysisk vold

I løpet av 2006 ble 25 600 trusler og andre typer voldslovbrudd anmeldt - i overkant av 2 prosent flere enn året før. Antall registrerte tilfeller av voldskriminalitet er nå 33 prosent flere enn for ti år siden.

I løpet av de fire siste årene har imidlertid anmeldelsene av trusler blitt stadig færre, og de 7 300 tilfellene i 2006 er nesten 6 prosent færre enn i 2005. Antall anmeldelser av fysisk vold har imidlertid økt relativ jevnt de siste årene - når vi ser denne type mishandling i familieforhold, vold mot offentlig tjenestemann og forbrytelser mot liv, legeme og helbred samlet. Til sammen ble det anmeldt 17 700 tilfeller av disse typene voldslovbrudd i 2006 - nesten 6 prosent flere enn i året før (se figur). Om lag tre firedeler av de fysiske voldslovbruddene er legemsfornærmelser, men i forhold til året før er det de mer alvorlige legemsbeskadigelsene som har den høyeste prosentvise økningen - med i underkant av 8 prosent. Som i tidligere år skiller Finnmark og Oslo seg ut ved å være de fylkene med mest anmeldt voldskriminalitet i forhold til befolkningsmengden - med henholdsvis 9,2 og 8,3 voldslovbrudd per 1 000 innbyggere.

I det første året med ny lovgivning (se tekstboks) ble det registrert 470 anmeldte tilfeller av mishandling i familieforhold, hvor 20 kom inn under bestemmelsene for grov mishandling. Mishandling kan forekomme i ulike former, men 94 prosent av alle anmeldelsene omfattet mishandling med fysisk vold.

Narkotikakriminaliteten øker igjen

Anmeldelsene registrert av politiet viser en relativt stor økning for narkotikaforbrytelsene - sett i lys av at nivået har vært relativt stabilt i perioden 2003-2005 (se figur). Det ble i 2006 anmeldt totalt 41 700 tilfeller av befatning med narkotika, en oppgang på 11 prosent sammenliknet med 2005.

Lovbrudd anmeldt, etter utvalgte typer forseelser (løsgjengerloven og alminnelig orden og fred). 1993-2006. Antall

Økningen gjelder alle de spesifiserte typene narkotikalovbruddene: Bruk og besittelse av narkotika (regulert av legemiddelloven) viser en oppgang på henholdsvis 12 (til 12 600 tilfeller) og 7 prosent (til 8 600 tilfeller), mens narkotikaforbrytelsene etter straffeloven økte med 11 prosent. Det ble registrert nesten 1 200 tilfeller av de aller groveste narkotikaforbrytelsene, og disse er dermed tilbake på samme nivå som i perioden 2001-2004.

Løsgjengerloven opphevet, men handlingene ikke avkriminalisert

I forhold til året før ble det i 2006 anmeldt 21 prosent flere forseelser mot straffeloven. Nesten hele denne økningen har sammenheng med opphevelsen av løsgjengerloven, og at tidligere brudd på løsgjengerloven nå blir anmeldt som brudd på straffelovens bestemmelser om forseelser mot den alminnelige orden og fred (se tekstboks): I 2005 ble i overkant av 6 200 forseelser mot løsgjengerloven anmeldt. I det første året uten løsgjengerloven økte antall forseelser mot den alminnelige orden og fred med 7 100 tilfeller i forhold til året før - som også tilsvarer økningen i det totale antallet forseelser mot straffeloven (fra 33 500 til 40 600). Ser vi brudd på løsgjengerloven og den alminnelige orden og fred samlet, ble mer enn 12 800 forseelser anmeldt i 2006. Dette er nesten 8 prosent flere enn året før, og det er kun i 2002 vi finner et tilsvarende høyt antall - når vi ser på de 13 foregående årene med sammenliknbar statistikk (se figur).

Nye straffebestemmelser og type lovbrudd

Løsgjengerloven ble opphevet 1.1.2006, med unntak av § 11 om betleri (tigging) som ble opphevet 1.7.2006. Straffeloven kapittel 35, Forseelser mod den almindelige Orden og Fred, § 350 ble samtidig utvidet til å omfatte ”den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.” (2. ledd).

Straffeloven kapittel 20, Forbrydelser med Hensyn til Familieforhold, § 219 om mishandling i famileforhold trådte i kraft 1.1.2006. Den nye bestemmelsen erstatter til en viss grad andre liknende bestemmelser om vold og trusler i straffelovens kapittel 21 og 22.

I politiets straffesaksregister kunne registreringer av anmeldelser ut fra disse endringene gjøres fra og med 11.5.2006 (med mulighet for tilbakeregistreringer av saker begått forut for dette). De nye staffebestemmelsene har medført enkelte endringer i SSBs standard for Type lovbrudd, men har i mindre grad betydning for innholdet i standarden Lovbruddsgruppe.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB