Mer bekymring og mindre glede etter korona-tiltakene

SSB gjennomførte en webundersøkelse om livskvalitet fra 9. til 29. mars i år. Det ble altså gjennomført intervjuer både før og etter de inngripende koronatiltakene ble innført 12. mars da blant annet skoler og barnehager ble stengt. Vi kan derfor bruke resultatene for å si noe om livskvaliteten til personer i dagene før og ukene etter at disse tiltakene ble innført.

I denne artikkelen publiserer vi noen foreløpige tall for å sammenligne livskvaliteten til personer som besvarte undersøkelsen dagene før tiltakene ble innført (i perioden 9.-11. mars) med personer som besvarte undersøkelsen etter tiltakene ble innført (i perioden 12.-29. mars). Vi vil se på opplevelsen av bekymring og glede i disse periodene, samt hvordan personer vurderer sin tilfredshet med livet generelt og hvor mange personer de oppgir at de kan regne med ved personlige problemer.

Flere er mye bekymret

Blant de som besvarte undersøkelsen i dagene før tiltakene ble innført, svarer 25 prosent av befolkningen i alt at de er mye bekymret. Det er mulig at mange allerede disse dagene var mer bekymret enn normalt på grunn av koronasituasjonen. 9. mars var i underkant av 200 personer bekreftet smittet i Norge, og 6 innlagt på sykehus. Viruset hadde allerede da vært i mediebildet i flere uker.

Blant de som besvarte undersøkelsen på eller etter 12. mars, har andelen som er mye bekymret, økt til 31 prosent. Samtidig har det vært en tilsvarende nedgang i andelen som opplever lite bekymring.

Vi ser en økning i andelen som er mye bekymret i alle grupper vi har analysert, vist i figur 1. Det er noen grupper man tenker kan være spesielt påvirket av de inngripende tiltakende, for eksempel arbeidsledige, eldre, barnefamilier og enslige. Det har vært en sterk økning i andelen permitterte og arbeidsledige i Norge etter at tiltakene ble innført, og eldre er en viktig risikogruppe for alvorligere forløp av virussykdommen. Mange barnefamilier må holde barna hjemme og får i mindre grad mulighet til avlastning fra familie og nettverk, mens aleneboende i stor grad må tilbringe mye av dagen alene under tiltakene.

Økningen i bekymring for arbeidsledige er den minste av alle gruppene, men denne gruppen hadde allerede en langt høyere andel som er mye bekymret. Arbeidsledige er den gruppen som opplever mest bekymring både blant de som svarte før 12. mars og blant de som svarte etter tiltakene ble innført.

Økningen i bekymring er derimot større for yrkesaktive, hvor kanskje en betydelig andel frykter å miste arbeidet sitt. For både pensjonister og personer over 65 år er økningen statistisk signifikant, men disse gruppene har fortsatt de laveste andelene av gruppene vi har analysert. Barnefamilier har en betydelig økt bekymring, men den største økningen er blant aleneboende under 45 år og innvandrere. Årsaken til at bekymringen øker så mye mer for aleneboende under 45 år enn aleneboende 45 år eller eldre, kan kanskje ha en sammenheng med at unge er mer utsatt for å miste jobben enn eldre. Årsaken til at innvandrere opplever en sterk økning i bekymring kan være at også de er mer utsatt for å miste jobben enn den øvrige befolkningen.

Tabell 1. Opplevelse av bekymring siste 7 dager. Prosent og gjennomsnitt

Til tabellen

Flere opplever lite glede

Flere svarer også at de opplever lite glede blant de som besvarte undersøkelsen etter tiltakene ble innført sammenliknet med dem som svarte i dagene før. Her er imidlertid forskjellene mindre enn for opplevelsen av bekymring. I dagene før tiltakene ble innført svarte 22 prosent¹ i befolkningen at de opplever lite glede, mens andelen er på 25 prosent¹ etter tiltakene ble innført. Det har samtidig vært en tilsvarende nedgang i andelen som opplever mye glede.

Økningen i andelen som opplever lite glede, er størst blant pensjonister og personer over 65 år, og minst for barnefamilier. For par med barn er andelen den samme etter tiltakene ble innført, mens den for enslige forsørgere er lavere under tiltakene. For barnefamilier kan kanskje mer tid med barna trekke oppmerksomheten bort fra eller veie opp for andre negative effekter av koronatiltakene. Arbeidsledige har de største andelene som opplever lite glede både før og etter tiltakene, og for disse ser vi bare en liten økning etter tiltakene ble innført.

Tabell 2. Opplevelse av glede siste 7 dager. Prosent og gjennomsnitt

Til tabellen

Tilfredshet med livet generelt er i mindre grad påvirket

Et av undersøkelsens hovedspørsmål er hvor fornøyd man er med livet sitt for tiden. På dette spørsmålet ser vi også noen utslag i andelen med høy tilfredshet, som er noe lavere blant de som svarte etter tiltakene ble innført (26 prosent) enn de som besvarte før tiltakene ble innført (28 prosent). I figur 3 viser vi andelene med høy tilfredshet før og etter 12 mars for befolkningen i alt og flere undergrupper. Forskjellene mellom andelen med høy tilfredshet før og etter 12. mars er kun statistisk signifikante for befolkningen i alt, pensjonister og par uten barn.

Forskjellen vi ser for arbeidsledige, hvor andelen med høy tilfredshet faktisk er større etter tiltakene ble innført, er ikke statistisk signifikant og vi kan derfor ikke med sikkerhet si at det er en reell forskjell. Det er likevel interessant at det ikke er en nedgang i tilfredshet for denne gruppen. En mulig forklaring på dette kan være at gruppen som definerer seg som arbeidsledige før tiltakene ble innført, skiller seg fra gruppen som definerer seg som arbeidsledige etter tiltakene ble innført. For eksempel utgjør permitterte en stor andel av landets arbeidsledige etter 12. mars, men vi har ikke data som kan vise om permitterte også utgjør en større del av de arbeidsledige i vår undersøkelse.

Tabell 3. Tilfredshet med livet. Prosent og gjennomsnitt

Til tabellen

Vi har flere vi kan regne med under koronakrisen

I undersøkelsen har vi spurt hvor mange personer man står så nær at man kan regne med dem hvis man får store personlige problemer. Etter tiltakene ble innført oppgir vi at vi har noe flere vi kan regne med. Andelen som har 2 eller færre personer de kan regne med, er i befolkningen i alt på 23 prosent før tiltakene ble innført, og på 22 prosent etter tiltakene ble innført.

Forskjellen for befolkningen i alt er altså svært liten, men vi ser større utslag for yrkesaktive, studenter/elever og innvandrere. I disse tre gruppene er forskjellen statistisk signifikant. Hvorfor det er lavere andeler som oppgir at de kun har 2 eller færre personer de kan regne med etter tiltakene ble innført, kan kanskje ha en sammenheng med at flere i disse gruppene faktisk har fått personlige problemer som følge av korona-situasjonen og at de har opplevd å få støtte og hjelp fra flere personer de står nær, mens personer som svarte før tiltakene ble innført kanskje i større grad måtte gjøre antagelser av hvem de kunne regne med ved personlige problemer.

Tabell 4. Personer man kan regne med ved store personlige problemer. Prosent

Til tabellen

 

¹ Prosenttallene er endret 22. april 2020 kl. 10.18.

Oppdragsgiver: Helsedirektoratet.