Laveste andel mottakere på 20 år

Publisert:

20 år etter innføringen av kontantstøtten er bruken rekordlav. Dette gjelder hovedsakelig barn med innvandrerforeldre. Det har imidlertid vært en svak oppgang blant de med foreldre uten innvandrerbakgrunn.

Det var i fjor 20 år siden kontantstøtten ble innført. Formålet var å gi småbarnsfamilier reell valgfrihet i omsorgsform for egne barn. Kontantstøtteordningen har i alle år vært gjenstand for politisk og offentlig diskusjon i et likestillings- og integreringsperspektiv. Kritikken går i hovedsak ut på at kontantstøtten bidrar til å svekke arbeidslivstilknytningen til kvinner, og at den er et hinder for integreringen.

Hva er kontantstøtte?

Kontantstøtte er en skattefri offentlig ytelsesordning til småbarnsforeldre. Ordningen ble innført 1. august 1998 for ettåringer, uten noen form for inntekts- eller behovsprøving. Formålet var å gi småbarnsfamilier reell valgfrihet i omsorgsform for egne barn (Ot.prp. nr. 56 (1997–98)). Kontantstøtteordningen har vært diskutert offentlig, og har siden innføringen gjennomgått flere regelendringer.

Den politiske og offentlige diskusjonen rundt kontantstøtteordningen har i hovedsak dreid seg om likestillings- og integreringsutfordringer. Kritikken fra et kjønnslikestillingsperspektiv går i hovedsak ut på at kontantstøtten bidrar til å svekke mødrenes arbeidslivstilknytning, særlig for kvinner med allerede svak tilknytning og lav utdanning (Drange og Rege, 2013). Fra et integreringsperspektiv hevdes det at kontantstøttebruk både hindrer innvandrerkvinners yrkestilknytning og bidrar til å svekke den sosiale og språklige utviklingen til barn av innvandrere ved at barna ikke går i barnehage (Ellingsæter 2012).

I dag gis kontantstøtten til foreldre med barn mellom 13-23 måneder som ikke går i fulltids barnehage med offentlig tilskudd. Siden 2017 har det også blitt stilt krav om at begge foreldrene har minst fem års medlemskap i Folketrygden, også kalt botidskrav. Fra og med 2018 ble det innført differensierte satser for kontantstøtte. For barn som ikke går i barnehage utbetales det 7500 kroner per måned. Avhengig av oppholdstid (20, 40, 60 eller 80 prosent) i barnehagen differensieres satsene. Les mer om kontantstøttesatsene på NAV sine sider.

I denne analysen skal vi gå nærmere inn på hva som kjennetegner dem som mottar kontantstøtte. Vi ser på utviklingen av kontantstøttebruk siden ordningen ble innført i 1998, på mottakernes innvandrer- og landbakgrunn, samt mødrenes yrkesdeltakelse, utdannings- og inntektsnivå. I årenes løp har det skjedd endringer i kontantstøtteloven. I 2012 ble den avviklet for toåringer, og satsene for ettåringer har siden blitt kraftig oppjustert. Har dette påvirket foreldres valg av omsorgsform? Er det slik at mødre i familier som mottar kontantstøtte ikke jobber? Eller kan det være at mange velger å benytte seg av andre tilsynsordninger, som dagmamma eller familie? For å motta kontantstøtte er det ikke krav om at en av foreldrene er hjemme med barnet.

Ettersom retten til barnehageplass gjelder fra august året barnet fyller ett år, er det mange foreldre som mottar kontantstøtte i påvente av at barnet begynner i barnehage. Vi har valgt å se på kontantstøttemottakere per september 2018. Da vil vi i stor grad utelukke foreldre som mottar kontantstøtte i påvente av barnehageplass, og heller se på dem som velger kontantstøtte fremfor barnehage.

Lavest andel kontantstøttemottakere noensinne i 2018

De første årene etter at kontantstøtten ble innført mottok åtte av ti barn kontantstøtte (omfattet både ettåringer og toåringer). Det er barnet det utbetales kontantstøtte for som i denne første delen av artikkelen omtales som mottakere. Andelen barn som mottok støtten viste en betydelig nedgang frem til 2011, hvor kun to av ti mottok støtten. Denne utviklingen faller sammen med en storstilt utbygging av barnehageplasser i disse årene. Andelen ettåringer som går i barnehage, økte i samme periode fra nesten fire av ti til åtte av ti. Det økte tilbudet av barnehageplasser ga foreldre reell frihet til å velge omsorgsform.

Fra og med 2012 avvikles kontantstøtten for toåringer. Vi går dermed fra å se på andel ett- og toåringer til andel ettåringer (13-23 måneder) som mottar kontantstøtte. I 2013 mottok 22 prosent av alle ettåringer kontantstøtte, mens i 2015 hadde andelen økt til 24 prosent. Økningen sammenfaller med at satsene for kontantstøtte økte kraftig året før. I 2016 var det en nedgang i andel kontantstøttemottakere, til 23 prosent av alle ettåringer, og i 2018 ble det utbetalt kontantstøtte for 21 prosent av alle barn i kontantstøttealder. Den minste andelen siden ordningen ble innført.

Botidskrav påvirket bruken blant innvandrere

I 2017 skjedde det to endringer i regelverket for kontantstøtte som er med på å påvirke folks bruk av ordningen. Det utbetalte månedlige beløpet ble kraftig oppjustert, og det ble innført krav om at foreldre som mottar kontantstøtte, som hovedregel, må ha vært bosatt i Norge i minst fem år (se faktaboks). Formålet med innføringen av botidskrav er å stimulere til at nyankomne innvandrere raskt kommer seg ut i arbeid og blir økonomisk selvstendige.

Regelverksendringen bidro til at det fra 2016 til 2018 var en kraftig nedgang i andelen kontantstøttemottakere blant barn med innvandrerbakgrunn. I 2018 ble det utbetalt kontantstøtte for 28 prosent barn med innvandrerbakgrunn. Til sammenlikning var det 45 prosent i 2016. 

Minst fem års botid i Norge

Som hovedregel må begge omsorgspersoner for barnet ha vært medlem av Folketrygden i minst fem år for å motta kontantstøtte på vegne av barnet. For de fleste innebærer dette at de må ha vært bosatt i Norge disse fem årene, men personer fra EØS-land kan oppfylle medlemsvilkår i kontantstøtteloven ved sammenlegging av perioder fra Norge og andre EØS-land hvis de har vært omfattet av en trygdeordning i et annet EØS-land i minimum fem år. Regelverket gjelder som hovedregel for alle EØS-borgere.

Kontantstøtte økte noe for barn uten innvandrerbakgrunn

Blant barn uten innvandrerbakgrunn var det på sin side en beskjeden økning i andel som mottok kontantstøtte fra 2016 til 2018. Økningen var på 1 prosentpoeng, og det ble dermed utbetalt kontantstøtte for 17 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn i 2018. Økningen kan ha en sammenheng med at satsene ble oppjustert året før. Vi har også i tidligere sett at en økning i andel mottakere sammenfaller med økte satser.

Ser vi på alle kontantstøttemottakere er det, i likhet med tidligere år, vanligst å motta kontantstøtte for de minste barna (13-18 måneder). Blant de yngste (13-18 måneder) ble det mottatt kontantstøtte for 23 prosent i 2018, mens det ble mottatt kontantstøtte for 19 prosent av de eldste (19-23 måneder). Forskjellen mellom de yngste og de eldste er spesielt påfallende blant barn uten innvandrerbakgrunn, der andelen kontantstøttemottakere i aldersgruppen 19-23 måneder er 13 prosent, og i aldersgruppen 13-18 måneder er den 19 prosent. Forskjellen mellom aldersgruppene er ikke like påfallende når vi kun ser på barn med innvandrerbakgrunn, i begge aldersgrupper ble det mottatt kontantstøtte for 28 prosent.

1  I 2017 var datakvaliteten ikke god nok og SSB publiserte ikke tall. Les mer om dette i faktaboks.

Figur 1. Andel med kontantstøtte, etter barnas innvandrerbakgrunn og alder. 1. september 2015, 2016 og 2018

2015 2016 2018
13-23 mnd 45 43 28
13-18 mnd 47 46 28
19-23 mnd 43 40 28
Barn med innvandrerbakgrunn:
13-23 mnd 16 15 17
13-18 mnd 18 17 19
19-23 mnd 12 12 13
Barn uten innvandrerbakgrunn:
13-23 mnd 24 23 21
13-18 mnd 26 25 23
19-23 mnd 21 21 19
Alle barn:

Stadig mindre brukt av afrikanske og asiatiske familier

Når vi deler barn med innvandrerbakgrunn inn i to grupper basert på landopprinnelse, Afrika, Asia etc. og EU etc., ser ut til at personer fra landgruppen Afrika, Asia etc. har blitt berørt av botidskravet i større grad enn de fra EU etc. Det skyldes at innvandrere fra mange av landene i førstnevnte gruppe har kort botid i Norge. De er heller ikke omfattet av regelverket som gir rett til kontantstøtte uten botid på over fem år, i motsetning til innvandrere fra EØS-land som kan ha opparbeidet rettigheter i hjemlandet. Det var i 2018 17 prosentpoeng færre mottakere i landgruppen Afrika, Asia etc. sammenliknet med 2016. På tross av EØS-regelverket har nedgangen i andel mottakere vært relativt stor også i landgruppen EU etc., med en reduksjon på 11 prosentpoeng. Nedgangen i denne gruppen kan skyldes at det stilles krav til at begge foreldrene har trygderettigheter fra hjemlandet.

Uavhengig av botidskravet har vi sett at forholdet mellom kontantstøttebruk blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra EU etc. har endret seg de siste årene. Frem til 2011 brukte innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. kontantstøtte i større grad enn de fra EU etc. Fra 2012 endret denne tendensen seg. Samtidig som andelen mottakere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. fortsatte å falle, økte andelen mottakere i den andre innvandrergruppen (EU etc.). I 2016 var andelen kontantstøttemottakere for første gang større blant dem med innvandrerbakgrunn fra EU etc. enn blant dem fra Afrika, Asia etc. I 2018 ble det utbetalt kontantstøtte for 26 prosent av ettåringer med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. og tilsvarende 33 prosent blant dem fra EU etc. Som figur 2. viser økte altså differansen mellom de to landene ytterligere i 2018.

1 Frem til 2011 gjelder andel mottakere barn mellom 13 og 36 måneder, fra og med 2012 barn mellom 13 og 23 måneder.

2  I 2017 var datakvaliteten ikke god nok og SSB publiserte ikke tall. Les mer om dette i faktaboks.

Figur 2. Andel med kontantstøtte etter barnas innvandrerbakgrunn og landbakgrunn. 1. september 1999-2016 og 2018

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012¹ 2013 2014 2015 2016 2017² 2018
Barn med med kontantstøtte. Alle barn 73 73 71 69 66 61 56 46 38 31 27 22 21 22 23 23 24 23 21
Barn med kontantstøtte. Afrika, Asia etc. 76 80 80 80 79 78 75 70 65 59 53 48 47 50 49 46 47 43 26
Barn med med kontantstøtte. EU etc. 60 60 59 59 60 53 51 43 39 35 37 34 33 37 38 39 43 44 33

Store innvandrergrupper påvirker totalen

Ser vi nærmere på enkeltland varierer bruken av kontantstøtte fra år til år, og store innvandrergrupper til Norge påvirker den totale andelen mottakere blant innvandrere generelt i relativt stor grad. Polen og Litauen er de største innvandrergruppene fra EU etc. i Norge. Foreldre fra Polen utgjør den klart største gruppen innvandrerforeldre med barn i kontantstøttealder (13 prosent av alle innvandrerforeldre), og andelen mottakere av kontantstøtte i denne gruppen var 40 prosent i 2018. Blant foreldre fra Litauen, den nest største gruppen med barn i kontantstøttealder fra land i EU etc. var andelen mottakere 36 prosent.

I landgruppen Afrika, Asia etc. er det foreldre med bakgrunn fra Somalia som utgjør den største gruppen barn i kontantstøttealder. I denne gruppen ble det også mottatt kontantstøtte for 36 prosent av barna i 2018. Foreldre fra Eritrea derimot, som er den nest største gruppen som har barn i kontantstøttealder fra Afrika, Asia etc., skiller seg markant ut med kun 8 prosent som mottok kontantstøtte. Disse er åpenbart med på å dra gjennomsnittet ned for landgruppen totalt.

Vanligere med kontantstøtte blant dem med lang botid

Ser vi bort fra hvilke opprinnelsesland det er flest barn i kontantstøttealder fra, endrer bildet seg noe. Blant 25 utvalgte land var det barn med bakgrunn fra Sri Lanka, Pakistan, Kosovo, Irak og Polen som det i størst grad ble utbetalt kontantstøtte for i 2018, fra 40 til 44 prosent. Med unntak av Polen, som er omfattet av EØS-regelverket, har innvandrere med bakgrunn fra de fire øvrige landene lengre botid i Norge sammenliknet med innvandrere fra de andre utvalgte landene.

Andelen som benyttet seg av kontantstøtteordningen var minst i familier med bakgrunn fra India, Sverige, Serbia, Eritrea og Syria, mellom 15 og 4 prosent i 2018. Blant foreldre med innvandrerbakgrunn fra Syria var det kun 4 prosent som mottok kontantstøtte i 2018. Innvandrere fra Syria er, på grunn av kort botid, i stor grad påvirket av botidskravet som kom i 2017. Samtidig ser vi at andelen syriske foreldre som mottok kontantstøtte var liten også i 2016 – før botidskravet ble innført.

Selv om botid påvirker muligheten til å motta kontantstøtte, gjøres det i denne artikkelen ikke analyser knyttet til om botid har en direkte sammenheng med kontantstøttebruk. Botid kan dermed ikke brukes som en forklaring på tilbøyeligheten til å bruke kontantstøtte.

Utdanningsnivå viktig for kontantstøttevalget

Hva kjennetegner foreldre til barn i kontantstøttealder generelt, og spesielt dem som mottar kontantstøtte på vegne av barnet? Tidligere analyser tyder på at foreldrenes utdanningsnivå og inntekt påvirker valg av omsorgsform. Ordningen med kontantstøtte er klart mer benyttet blant foreldre med lavere utdanning. Blant mødre med ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå og barn i kontantstøttealder generelt i befolkningen, mottok 32 prosent kontantstøtte i 2018. Andelen kontantstøttemottakere faller når mors utdanningsnivå øker. I familier hvor mor har fullført videregående mottar 23 prosent støtten, mens kun 14 prosent velger støtte hvis mor har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.

Figur 3. Andel kontantstøttemottakere blant alle barn 13-23 måneder. Etter barnets innvandrerbakgrunn og mors høyeste utdanningsnivå. September 2018

Ungdomsskole el. kortere Videregående Høyere utdanning
Barn uten innvandrer bakgrunn 29 21 12
Barn med innvandrer bakgrunn 38 39 25
Alle barn 32 32 13

Tendensen er ikke like entydig når vi ser på innvandrermødre alene, slik figur 3. viser. I denne gruppen er det en klart mindre andel mottakere blant mødre med utdanning på høgskole- eller universitetsnivå (25 prosent) sammenlignet med dem som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå (38 prosent). Det å ha videregående utdanning i motsetning til ungdomsskole ser derimot ikke ut til å ha noe å si for hvorvidt barnet mottar kontantstøtte eller ei, slik vi finner i den øvrige befolkningen. 

Utbetales oftest til mor

Til tross for at kontantstøtteordningen er kjønnsnøytral (og egentlig tildeles barnet), viser NAV’s stønadsstatistikk over kontantstøtte for hele befolkningen at støtten i hovedsak blir overført til barnets mor. I 2018 var 76 prosent av kontantstøtteoverføringene registrert på barnets mor. Selv om det kan være tilfeller hvor mor mottar kontantstøtte, men det er far som er hjemme med barnet, er den rådende oppfatning at det i hovedsak er mødre som er hjemme med barnet når familien mottar støtten.

Mest utbredt i familier som tjener dårlig

Utdanningsnivå synes altså å påvirke hvorvidt foreldre velger kontantstøtte i stedet for barnehage. Videre henger utdanningsnivå og egen inntekt sammen. Familier hvor én eller begge foreldre har inntekt utover kontantstøttesatsen og barnehagens minstepris, men som likevel velger å være hjemme med barnet utover foreldrepermisjonen, får en trangere familieøkonomi enn om de sender barnet i barnehage. Det er derfor ikke overraskende at vi finner en klar sammenheng mellom inntekt og bruk av kontantstøtte. Dette gjelder særlig for mor, som oftest er den som er hjemme med barnet når familien mottar kontantstøtte.

Barnefamilier med lav inntekt mottar oftest kontantstøtte, og andelen mottakere synker med økende inntekt. I familier hvor mor tilhører laveste inntektskvartil (se tekstboks), mottok 28 prosent kontantstøtte i 2018, mens i familier der mor tilhører høyeste inntektskvartil, fikk 10 prosent støtte.

Inntektskvartil

Inntektskvartilene finner vi ved å sortere personene etter inntekt (etter skatt) i stigende rekkefølge, og dele opp i fire like store deler. Laveste inntektskvartil er de 25 prosentene med lavest inntekt, og høyeste inntektskvartil er de 25 prosentene med høyest inntekt. Inntektskvartilene er hentet fra SSBs inntektsregister:

1. kvartil: 0- 201 400 kr

2.kvartil: 201 400 - 303 200 kr

3.kvartil: 303 200- 417 000 kr o

4.kvartil: 417 000kr +

Når vi ser på fars inntekt, finner vi også at bruken er synkende for dem med inntekt utover 300 000 kroner. Det ser ut til at mors inntekt er av noe større betydning når familier skal vurdere om de skal søke om kontantstøtte. Samtidig vil familier der far tjener lite, ha mindre valgfrihet, da mor må jobbe for å sikre familien en viss inntekt. Tilsvarende vil altså familier der far tjener mye kunne tillate seg en hjemmeværende mor og dermed motta kontantstøtte.

I familier som mottar kontantstøtte, ser vi også at menn med høyere inntekt er overrepresentert. Syv av ti fedre i familier som mottar kontantstøtte tilhører de øvre inntektskvartilene. Ser vi på mors inntekt, er tendensen motsatt. Kvinner med høy inntekt er sterkt underrepresentert. I fire av ti familier tilhører mor de øvre inntektskvartilene (se tekstboks). I 2018 finner vi 14 prosent av kontantstøttemottakerne i familier hvor far har inntekt under 201 400 kroner etter skatt. Tilsvarende gjelder dette 30 prosent i familier hvor mor har lav inntekt.

At mor er hjemme med barn og far er i jobb, er ofte diskutert fra et likestillingsperspektiv. Et vanlig argument for denne rollefordelingen er at fars inntekt er høyere enn mors, og at det derfor lønner seg for familiene at far står i jobb. Vi har derfor også sett på mottak av kontantstøtte etter mors inntekt etter skatt som andel av fars inntekt. Vi ser at det er flere familier som mottar kontantstøtte hvis mors inntekt er klart lavere enn fars, enn hvis foreldrenes inntekt er mer like, som vist i figur 4. Der mor tjener mer enn far ser vi imidlertid ikke samme tendens til at dette øker kontantstøttebruken.

Figur 4. Andel kontantstøttemottakere blant alle barn 13-23 måneder. Etter mors inntekt som andel av fars inntekt. September 2018

Mottar kontantstøtte
0-24 26
25-49 25
50-59 20
60-69 19
70-79 17
80-89 15
90-100 15

I familier der mor tjener under 50 prosent av fars inntekt mottok en av fire kontantstøtte i 2018. Jo likere fordelingen av inntekt mellom mor og far, jo mindre er andelen som mottar kontantstøtte. Det må imidlertid bemerkes at den som søker om og mottar kontantstøtten ikke nødvendigvis er den samme som er hjemme med barnet. Men vi vet strengt tatt ikke hvem som mottar kontantstøtten, og hvem som faktisk er hjemme. 

Fire av ti innvandrermødre med lav inntekt mottar kontantstøtte

Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert blant familier med lav inntekt. Når vi ser på mors inntekt i familier med barn i kontantstøttealder, er også innvandrermødre sterkt overrepresentert blant dem med lavest inntekt, sammenlignet med mødre uten innvandrerbakgrunn og med barn i samme alder. I 2018 hadde 47 prosent av innvandrermødrene i denne gruppen inntekt på under 201 400 kroner etter skatt. Tilsvarende gjelder dette 14 prosent av mødre uten innvandrerbakgrunn. Det er derfor også interessant å se på kontantstøttebruk etter innvandrerbakgrunn og inntekt. 

Over halvparten av alle som mottok kontantstøtte i 2018 har en nettoinntekt under 300 000 kroner, og dette gjelder uavhengig av innvandrerbakgrunn. Fire av ti barn med innvandrerbakgrunn som mottar kontantstøtte, har en mor med lav inntekt (nettoinntekt under 201 400 kroner), bare 5 prosent har en mor med høy inntekt (nettoinntekt over 417 000 kroner), se figur 5. Til sammenligning har hvert fjerde «kontantstøttebarn» uten innvandrerbakgrunn en mor med lav inntekt, og hvert tiende barn har en mor høy inntekt.

Figur 5. Mors inntektsfordeling blant barn som mottar kontantstøtte september 2018. Etter barnets innvandrerbakgrunn og mødres inntekt etter skatt for 2017

4. inntektskvartil 417000 - 3. inntektskvartil 303200 - 417000 2. inntektskvartil 201400 - 303200 1. inntektskvartil 0 - 201400
Barn uten innvandrerbakgrunn 12 33 31 24
Barn med innvandrerbakgrunn 5 20 32 43

Er foreldre som mottar kontantstøtte likevel i jobb?

Foreldre som mottar kontantstøtte, kan velge andre tilsynsordninger som dagmamma eller besteforeldre. Ettersom ett av de største ankepunktene mot kontantstøtteordningene fra et likestillingsperspektiv er at den er til hinder for kvinners yrkesdeltakelse, er det derfor interessant å undersøke hvorvidt mødrene til barna som mottar kontantstøtte, likevel er i jobb.

I 2018 var fire av ti mødre som mottok kontantstøtte i arbeid i samme periode som de mottok støtten. 25 prosent jobber minst 30 timer i uka, og 16 prosent arbeidet 1-30 timer i uka. Mødre med de minste barna (13-18 måneder) jobber i like stor grad opptil 30 timer, som mødre til de største barna (19-23 måneder). Mødre til de minste barna jobber derimot i litt større grad minst 30 timer enn mødre til de største barna (26 mot 22 prosent).

Blant barn som mottar støtte, er det en større andel mødre uten innvandrerbakgrunn som både får støtte og jobber sammenlignet med innvandrermødre, som vist i figur 6. Det er også en større andel mødre uten innvandrerbakgrunn som jobber minst 30 timer mens de mottar kontantstøtte, 27 prosent. Dette gjelder 20 prosent blant innvandrermødre.

Figur 6. Mors arbeidstilknytning blant barn som mottar kontantstøtte september 2018. Etter barnets innvandrerbakgrunn

Ikke i arbeid 30 + timer 20 - 29 timer 1 - 19 timer
Barn uten innvandrerbakgrunn 54 27 8 10
Barn med innvandrerbakgrunn 68 20 5 8

Hvorvidt mor er i arbeid samtidig som barnet mottar kontantstøtte, henger også sammen med mors inntekts- og utdanningsnivå. Blant mødre med lavest inntekt etter skatt er det 20 prosent som både er i arbeid og får støtte. Som vist i figur 7, øker andelen som er i arbeid klart med mors inntekt. Blant mødre med høyeste inntektsnivå, er 63 prosent i arbeid samtidig som de mottar støtte, og mer enn halvparten av mødrene arbeider minst 30 timer.

Det er en dobbelt så stor andel som jobber mens barnet mottar støtte blant mødre med høyere utdanning sammenlignet med mødre som har ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå (54 mot 26 prosent). Vi finner også at blant mødrene som er i arbeid, er andelen som jobber minst 30 timer i uka fremfor 1-30 timer større blant mødrene med høyest utdanningsnivå og høyest inntektsnivå.

Figur 7. Mors arbeidstilknytning blant barn som mottar kontantstøtte september 2018. Etter mors høyeste utdanningsnivå og inntekt etter skatt

1 - 29 timer 30+ timer Ikke i arbeid
Ungdomsskole el. kortere 14 12 74
Videregående 22 22 56
Høyere utdanning 17 38 46
1. inntektskvartil 13 6 80
2. inntektskvartil 21 19 60
3. inntektskvartil 17 40 43
4. inntektskvartil 9 54 37

Hvor er tallene i artikkelen hentet fra?

Opplysninger om barn det mottas kontantstøtte for er hentet fra NAV, disse omtales også som «kontantstøttemottakere», selv om det er foreldrene som mottar overføringene. I analysene i denne artikkelen ser vi gjennomgående på mottak i september. Tallene for mottak av kontantstøtte varierer mye gjennom året. I september utbetales kontantstøtte til færrest barn. Dette skyldes at barnehageåret starter i august, og kontantstøtten har da opphørt for de barna som har fått barnehageplass. Andelen mottakere i september vil derfor være mindre enn om man bruker gjennomsnittlig tall for mottak gjennom året.

Opplysninger om antall barn i alderen 13-23 måneder som er bosatt i Norge per 1. september 2018, er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsregister. Populasjonen for 2018-årgangen er alle barn født mellom oktober 2016 og august 2017. Mottakere av kontantstøtte som ikke er bosatt i Norge, er holdt utenfor beregningene.

Vi har hentet opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og yrkestilknytning. Her har vi ikke informasjon om foreldrene til alle barn i kontantstøttealder, slik at antall personer vil variere med kilden vi benytter. Vi har ikke informasjon om husholdningssammensetning til barna. Vi kan derfor ikke si noe om hvorvidt foreldrene bor sammen, eller se på medmor/medfar i denne analysen. I denne delen av artikkelen er foreldrene analyseenhet, og ikke barna, dermed skiller andelene med kontantstøtte seg i disse analysene noe fra analysene i artikkelens første del der barna er analyseenhet.

Opplysninger om barnas og foreldrenes innvandrerbakgrunn er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsregister. Opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå er hentet fra utdanningsregisteret for utdanningsåret 2017. Utdanningsregisteret mangler utdanningsopplysninger for mange innvandrere. Statistisk sentralbyrå får ikke automatisk inn opplysninger om innvandreres medbrakte utdanning når de kommer til Norge. Noe informasjon kommer inn via ulike registre, men andelen med ukjent utdanningsnivå er fortsatt høy blant innvandrerne.

Foreldrenes inntekt er hentet fra SSBs inntektsregisteret for inntektsåret 2017. Kvartilgrensene er basert på kvartilgrensene for alle personer. Foreldres yrkestilknytning er hentet fra A-ordningen fra Statistisk Sentralbyrå per september 2018.

Manglende tall for 2017

I 2017 publiserte verken NAV eller SSB tall for kontantstøtte, fordi tallene ikke gjenspeilet bruken av ytelsen på tilfredsstillende måte. Årsaken er at NAV gjennomførte en spesialisering i behandlingen av kontantstøttesaker, som ga likere og mer effektiv saksbehandling. Dette førte i en overgangsperiode til lengre saksbehandlingstid og statistikkutfordringer. Grunnlaget for statistikk er igjen tilfredsstillende fra 2018.

Analysen er skrevet på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Drange, N. & Rege, M. (2013). Trapped at home: The effect of mothers' temporary labor market exits on their subsequent work career. Labour Economics, 24(October 2013), 125–136. http://dx.doi.org/10.1016/j.labeco.2013.08.003 

Dzamarija, M. (Red.). (2018). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria (Rapporter 2018/24). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-fra-syria 

Egge-Hoveid, K. (2014). Kontantstøtte – lite endring tross høyere sats. Samfunnsspeilet (4), 21-25. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/200453?_ts=149664e7838 

Ellingsæter, A. L. (2012). Cash for Childcare. Experiences from Finland, Norway and Sweden (Friedrich Ebert Stiftung, International Policy Analysis). Hentet fra https://library.fes.de/pdf-files/id/09079.pdf

Epland, J. (2018, 3. april). Flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/flere-barn-i-husholdninger-med-vedvarende-lavinntekt 

Hamre, Karin (2017) Kontantstøttebruken gikk ned. Hentet fra: https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/kontantstottebruken-gikk-ned 

Statistisk sentralbyrå (2018). Tabell 05184. Innvandrere, etter kjønn og landbakgrunn 1970 - 2018. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/05184/ 

Statistisk sentralbyrå. (2018). Flere innvandrere i arbeid. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flere-innvandrere-i-arbeid 

NAV Rundskriv – Hovednr.34 – Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) Generell del 

https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Snarveier/satser--380089?kap=380105

Kontakt