244684_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpi/maaned
244684
Kraftig økning i elektrisitetsprisene
statistikk
2016-02-10T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
kpi, Konsumprisindeksen, KPI, inflasjon, prisutvikling, prisvekst, KPI-JAE, indeksregulering, deflasjon, deflator, varegrupper, tjenestegrupper, priskalkulator, indeksKonsumpriser, Forbruk, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
false
Konsumprisindeksen (KPI) viser prisutvikling og inflasjon for varer og tjenester. KPI for januar 2016 var 0,6 prosent høyere enn måneden før.

Konsumprisindeksenjanuar 2016

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kraftig økning i elektrisitetsprisene

Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,6 prosent fra desember 2015 til januar 2016, hovedsakelig som følge av høyere kraftpriser. Tolvmånedersendringen i KPI var 3,0 prosent i januar, som er 0,7 prosentpoeng høyere enn den var i desember.

Konsumprisindeks 1998=100
 Månedsendring (prosent) Desember 2015 - Januar 201612-måneders endring (prosent) Januar 2015 - Januar 2016Indeks Januar 2016
KPI Totalindeks0,63,0142,0
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer0,31,8131,3
Bolig, lys og brensel3,03,0176,9
Transport0,31,5151,1
Kultur og fritid0,24,8126,8
Klær og skotøy-4,95,553,9
    
KPI-JAE (juli 1999 = 100)-0,13,0132,4
    
KPI etter leveringssektor (desember 2014 = 100)   
Varer0,63,5103,1
Tjenester0,62,5102,9
Tjenester hvor arbeidskraft dominerer0,62,5103,7
Figur 1. Konsumprisindeksen. Endring fra samme måned året før

KPI-JAE viste en oppgang på 3,0 prosent, og KPI-JA steg 2,9 prosent de siste tolv månedene. KPI var 142,0 (1998=100) i januar 2016, mot 137,8 i januar 2015, noe som tilsvarer en tolvmånedersendring på 3,0 prosent.

Månedsendring: Elektrisitetsprisene ga positiv månedsendring

Fra desember i fjor til januar i år steg KPI med 0,6 prosent. Dette er den kraftigste januar-oppgangen i KPI siden 2003. Hovedårsaken var nå som den gang en betydelig oppgang i kraftprisene. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie steg 20,0 prosent sist måned, og vi må tilbake til mai 2011 for å finne et like høyt prisnivå som vi hadde nå i januar. Månedsendringen i prisen på elektrisitet samlet er i tillegg den største i en enkelt måned siden november 2007. Nettleien økte også og hadde den høyeste månedsøkningen siden januar 2010. Oppgangen i nettleien må sees i sammenheng med at el-avgiften gikk opp 1,85 øre per kWh fra 1. januar 2016. Store deler av Norge var i januar preget av en kuldeperiode som bidro til høye spotpriser på kraft. I enkelte prisområder doblet prisene seg fra desember til januar.

KPI uten elektrisitet (KPI-JEL) gikk opp 0,1 prosent fra desember til januar. 

Fra desember 2015 til januar 2016 steg prisene på kulturtjenester 4,9 prosent. Denne gruppen omfatter blant annet inngangsbilletter til kulturarrangementer og museer, samt tv-lisens. For mange av disse tjenestene kan noe av prisøkningen forklares med 2 prosentpoeng økt merverdiavgift. Økte priser på sukkervarer, biler, boligtekstiler samt alkohol og tobakk bidro også til oppgangen i KPI fra desember i fjor til januar i år. I disse varegruppene er det mange avgiftsbelagt varer, der avgiftsøkningen fra desember til januar har bidratt til prisveksten. KPI-JA steg for øvrig 0,4 prosent fra desember 2015 til januar 2016.

Januar er tradisjonelt en måned med utstrakt tilbudsaktivitet innen utvalgte varebransjer. Klesprisene falt 5,0 prosent fra desember til januar, noe som er en litt lavere nedgang enn det normalt har vært i denne perioden de siste årene. Prisene på møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler falt 7,2 prosent i samme periode. Prisene på frukt og flybilletter, samt bøker falt også markert sist måned.

Tolvmånedersendring: Høyere elektrisitets- og klespriser

KPI økte med 3,0 prosent fra januar 2015 til januar 2016. Den viktigste bidragsyteren til tolvmånedersendringen var høyere elektrisitetspriser. Disse var i januar i år 12,1 prosent høyere enn de var i samme måned i fjor. Økte priser på klær bidro også med en oppgang på 6,4 prosent i løpet av de siste tolv måneder. Klesprisene har nå hatt positiv tolvmånedersendring 7 måneder på rad. Det er nesten 30 år siden tolvmånedersendringen i klesprisene var like høy.

Andre viktige faktorer som bidro til oppgangen i KPI siste tolv måneder var høyere priser på møbler og alkohol og tobakk. Prisoppgang på restaurant- og kulturtjenester var også betydningsfulle bidragsytere til økningen i KPI.

Tolvmånedersoppgangen i KPI ble hovedsakelig dempet av lavere priser på drivstoff. Diesel- og bensinprisen var henholdsvis 6,8 prosent og 3,5 prosent lavere i januar i år enn i januar i fjor.

Endring i tolvmånedersveksten: Kraftprisene trakk veksttakten betydelig opp

Tolvmånedersveksten i KPI gikk opp fra 2,3 prosent i desember til 3,0 prosent i januar. Oppgangen i tolvmånedersveksten på 0,7 prosentpoeng var hovedsakelig forårsaket av utviklingen i kraftprisene. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte 20 prosent fra desember 2015 til januar 2016, mens de kun økte 0,6 prosent fra desember 2014 til januar 2015.

Prisutviklingen på klær bidro også til den økte veksttakten, da disse falt mindre fra desember i fjor til januar i år enn fra desember 2014 til januar 2015.

I motsatt retning trakk blant annet prisutviklingen på matvarer, som steg mindre fra desember i fjor til januar i år enn de gjorde fra desember 2014 til januar 2015.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 3,0 prosent i januar. Det er det samme som endringen var i desember.

Endringer i KPI i 2016

Fra og med januarindeksen 2016 er det gjort flere metodiske endringer i KPI. Disse antas ikke å ha systematiske beregningseffekter. Man kan lese mer om disse endringene i boksene under.

Nye vekter, varer og tjenester. Utvidet konsumklassifiseringÅpne og lesLukk

• Vektandelene i KPI oppdateres i januar hvert år på grunnlag av nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger. Utvalget av varer og tjenester blir også oppdatert i januar hvert år. Se Vektandelene i KPI (tabell 5)

• KPI tar i bruk Eurostat sin konsumklassifisering (ECOICOP) - en utvidet klassifisering på detaljert nivå. SSB har i mange år, innen matvarer og alkoholfrie drikker, publisert uoffisielle 5- og 6-sifrede konsumgrupper. Disse gruppene kommer i noe konflikt med ECOICOP ved at enkelte varer og tjenester har flyttet konsumgruppe. Det gir brudd i noen eksisterende tidsserier på de mest detaljerte nivåene. For brukere av statistikkbanken er det først og fremst innen matvarer og alkoholfrie drikker det skjer endringer på detaljert nivå.

Ny KPI etter leveringssektor. Utvidet måleperiode for dagligvarer.Åpne og lesLukk

• SSB publiserer en ny versjon av prisutviklingen i KPI etter leveringssektor som er mer i tråd med utviklingen i økonomien og gir bedre muligheter for å analysere prisimpulsene for hver gruppe mer rendyrket. Se egen ØA-artikkel.

• Måleperioden for dagligvarer er utvidet fra en til tre uker. Dette gjelder mat-, drikke- og andre dagligvarer som leveres som skannerdata av dagligvarekjedene.