Strømpriser og avgiftskutt preger KPI i januar

Publisert:

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,1 prosent fra desember 2020 til januar 2021, mens KPI-JAE økte med 0,1 prosent. Fra januar 2020 til januar 2021 gikk KPI opp 2,5 prosent, mens KPI-JAE steg 2,7 prosent i samme periode.

Myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien fortsetter å påvirke KPI. Selv om de fleste tjenestene er tilgjengelige, og inngår som normalt i KPI, blir blant annet flere tjenester knyttet til reiseliv fortsatt særskilt behandlet. I januar er det et noe økt antall tjenester som er særbehandlet, og i kombinasjon med endrede vektandeler utgjør disse om lag 2,5 prosent samlet av KPIs vekt.

Figur 1. 12-månedersendring, KPI og KPI-JAE

KPI KPI-JAE
Jan. 2019 3.1 2.1
Feb. 2019 3 2.6
Mar. 2019 2.9 2.7
Apr. 2019 2.9 2.6
Mai 2019 2.5 2.3
Juni 2019 1.9 2.3
Juli 2019 1.9 2.2
Aug. 2019 1.6 2.1
Sep. 2019 1.5 2.2
Okt. 2019 1.8 2.2
Nov. 2019 1.6 2
Des. 2019 1.4 1.8
Jan. 2020 1.8 2.9
Feb. 2020 0.9 2.1
Mar. 2020 0.7 2.1
Apr. 2020 0.8 2.8
Mai 2020 1.3 3
Juni 2020 1.4 3.1
Juli 2020 1.3 3.5
Aug. 2020 1.7 3.7
Sep. 2020 1.6 3.3
Okt. 2020 1.7 3.4
Nov. 2020 0.7 2.9
Des. 2020 1.4 3
Jan. 2021 2.5 2.7

Strømprisene opp i januar

Fra desember 2020 til januar 2021 økte KPI med 1,1 prosent. Elektrisitet inkludert nettleie var den klart største bidragsyteren til oppgangen, med en prisøkning på 34,4 prosent. Med denne oppgangen er prisnivået for elektrisitet inkludert nettleie tilbake på om lag samme nivå som mot slutten av 2019, noe som understreker at strømprisene har vært på svært lave nivåer gjennom store deler av 2020.

Prisene på matvarer steg 1,2 prosent i januar, opp fra en sesongmessig nedgang i prisene i desember. Drivstoff og smøremidler viste også økte priser i januar, med en oppgang på 6,4 prosent.

I motsatt retning trakk prisutviklingen på både klær, sko og møbler som alle var preget av sesongmessig tilbudsaktivitet. Prisene på klær og sko viste samlet en nedgang på 6,2 prosent. Prisene på møbler, tepper og annet gulvbelegg sank med 8,4 prosent.

Prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk falt 2,0 prosent i januar.

- Dette må sees i sammenheng med avgiftsendringer fra nyttår av. Avgiftene på snus og alkoholholdige drikkevarer er redusert, samtidig som avgiften på alkoholfrie drikkevarer nesten er halvert. I tillegg er avgiften på sjokolade- og sukkervarer fjernet. Dette gjenspeiler seg i prisene, forklarer rådgiver i SSB, Gunnar Larsson.

Dersom en ser på KPI justert for avgiftsendringer KPI-JA, steg prisene samlet med 1,3 prosent fra desember 2020 til januar 2021 noe som betyr at avgiftsendringene samlet bidro til å trekke KPI ned med 0,2 prosentpoeng.

Figur 2. Månedsendring i prosent. KPI, KPI-JAE, KPI etter hovedgrupper

Desember 2020 - januar 2021 Desember 2019 - januar 2020
Andre varer og tjenester 0.6 1.8
Hotell- og restauranttjenester 0.1 0.2
Utdanning 0 0
Kultur og fritid 0.3 0.7
Post- og teletjenester 0.1 0.3
Transport 0.7 0.6
Helsepleie 0.4 0.2
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo -1 0.6
Bolig, lys og brensel 4.9 -1.5
Klær og skotøy -6.2 -8.3
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk -2 1.4
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 0.8 2.9
Totalindeks KPI - JAE 0.1 0.4
Totalindeks KPI 1.1 0

Elektrisitetsprisene preget tolvmånedersendringen

KPI steg 2,5 prosent fra januar 2020 til januar 2021. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie bidro mest til oppgangen med en økning på 18,9 prosent de siste tolv måneder. Isolert sett dro elektrisitetsprisene opp KPI med 0,7 prosentpoeng sammenlignet med KPI uten elektrisitetsprisene KPI-JEL. Biler viste en prisøkning på 5,3 prosent fra januar 2020 til januar 2021.

Oppgangen i KPI ble dempet av nedgangen i priser på passasjertransport med fly, og da spesielt flytakster på innenriks som i januar er basert på estimerte priser. Prisene på andre tobakksprodukter, hovedsakelig snus, sank med 9,0 prosent, imens brus og leskedrikker sank med 9,8 prosent fra januar 2020 til januar 2021. Dette må sees i sammenheng med avgiftsreduksjoner.

I tillegg bidro prisene på drivstoff og smøremidler til å dempe oppgangen i tolvmånedersendringen.

Veksttakt opp i KPI, ned i KPI-JAE

Den løpende tolvmånedersveksten i KPI gikk fra 1,4 prosent i desember til 2,5 prosent i januar. Den viktigste bidragsyteren på oppsiden var strømprisene. Elektrisitet inkludert nettleie viste en prisoppgang på 34,4 prosent fra desember 2020 til januar 2021, mot en prisnedgang på 10,8 prosent tilsvarende periode året før. I tillegg bidro prisutviklingen til drivstoff og smøremidler samt klær til økt veksttakt.

I motsatt retning trakk matvareprisene. Prisene på matvarer økte beskjedent fra desember 2020 til januar 2021, sammenlignet med tilsvarende periode året før. I tillegg dro prisene på møbler, tepper og annet gulvbelegg ned veksttakten da prisene for denne varegruppen sank betydelig mer i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 2,7 prosent i januar, ned 0,3 prosentpoeng fra desember.

Figur 3. 12-månedersendring i prosent. KPI, KPI-JAE, KPI etter hovedgrupper. Januar 2020 - januar 2021

Januar 2020 - januar 2021
Andre varer og tjenester 2.9
Hotell- og restauranttjenester 2.4
Utdanning 2.1
Kultur og fritid 3.5
Post- og teletjenester 2.6
Transport 1.2
Helsepleie 2
Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo 6.2
Bolig, lys og brensel 3.8
Klær og skotøy -0.6
Alkoholholdige drikkevarer og tobakk -0.8
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 0.7
Totalindeks KPI - JAE 2.7
Totalindeks KPI 2.5

Oppdaterte vekter 2021

Konsumandelene (vektene) i KPI og HKPI oppdateres i januar hvert år på grunnlag av årlige nasjonalregnskapets (NR) tall for konsum i husholdninger til varer og tjenester og holdes konstant gjennom kalenderåret. Utvalget av varer og tjenester som inngår i KPI, blir også oppdatert i januar hvert år.

Vektene skal ideelt sett bygge på husholdningenes utgifter til varer og tjenester så tett opp mot det kalenderåret som KPI og HKPI beregnes for, slik at prisutviklingen fanges opp på en så representativ «varekurv» som mulig. Tilgjengelige, årlige NR tall når vektene oppdateres er imidlertid fra to år tilbake. Vanligvis er dette ikke noe stort problem siden det fra et år til annet er relativt små endringer husholdningenes konsum av varer og tjenester. Koronapandemien har medført en markert endring i husholdningenes konsummønster i 2020 noe som ikke fanges opp i årlig NR 2019 som er tilgjengelig når vektene ble oppdatert. Endret konsummønster som følge av pandemien reiser også spørsmålet om i hvor stor grad endringene i konsumet skal påvirke vektene i 2021. Basert på internasjonale anbefalinger og nasjonale forhold, har Statistisk sentralbyrå besluttet at vektene for både KPI og HKPI skal reflektere endringer i konsumet som har oppstått under pandemien.

For å fange opp konsummønsteret i 2020 er tall for husholdningens konsum fra kvartalsvis NR (tre første kvartal) og månedlig NR (til og med november) benyttet. Kvartalsvis og månedlig NR er noe mindre detaljert enn årlig NR. For KPI bygger vektene på et gjennomsnitt av konsumet i 2019 og 2020. For HKPI, hvor SSB er bundet av EUs reguleringer, påvirker hele effekten av endret konsumsammensetning i 2020 vektene. Mer informasjon, se Vekter i KPI og HKPI 2021.

Multilateral metode på matvarer og alkoholfrie drikkevarer

Fra og med januar 2021 innfører SSB multilateral beregningsmetode i delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Hovedformålet har vært å implementere en beregningsmetode som fungerer på tvers av ulike varegrupper i KPI, og som tar hensyn til varenes omsetningsandeler på detaljert nivå samt fanger opp nye varer så raskt som mulig. Multilaterale beregningsmetoder anses internasjonalt som den beste tilnærmingen for optimal utnyttelse av strekkodedata i prisindekser. Multilateral metode avviker fra tradisjonell KPI metodikk ved at flere enn to perioder ligger til grunn for beregningene.

Multilaterale metoder stammer opprinnelig fra sammenligninger av prisnivåer mellom land som deretter er tilpasset sammenligninger over tid. En multilateral beregningsmetode kan ses som et slags rammeverk som berører valg av indeksformel, varedefinering, definering og kjeding av tidsperioder samt aggregeringsstruktur. SSB har valgt å innføre et såkalt GEKS rammeverk basert på bilaterale Törnqvist prisindekser, som utnytter en rullerende tidsperiode over 25 måneder og som kjedes sammen på midten av perioden. For mer informasjon om metoden, se «Ny beregningsmetode for prisindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i KPI» (Notater 2021/2)

Samtidig endres også aggregeringsstrukturen på detaljert nivå for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Til nå har prisen for en gitt vare i gitt butikk blitt sammenlignet med tilsvarende vare i samme butikk over tid. Heretter vil pris for en gitt vare bli aggregert over enkeltbutikker innad i samme butikk-kjede og det innføres samtidig faste årlige vekter mellom disse butikk-kjedene. Videre aggregering til konsumgrupper blir ikke berørt av omleggingen.

Analyser av dagens metode mot ny metode for perioden 2017-2020 viser at multilateral beregningsmetode bidrar til å trekke prisveksten for matvarer og alkoholfrie drikkevarer svakt opp hele perioden sett under ett. For varegrupper på detaljert nivå kan det være større forskjeller mellom gammel og ny metode.

Flyreiser i KPI og HKPI

Ved publisering 11. januar ble det meldt at ny datakilde og beregningsmetode for flyreiser i KPI vil inngå fra og med januarindeks publisert 10. februar. På grunn av svært lave reisetall vil likevel ikke reelle priser på flyreiser inngå i januarindeksen, verken for reiser innenlands eller utenlands. Ny metode vil bli brukt så snart flytrafikken er i en mer normalsituasjon. Prisindeks for passasjertransport med fly blir dermed estimert for januar. Delindeks for innenlandsreiser vil følge utviklingen i total KPI, mens delindeks for utenlandsreiser, som normalt viser et sesongmønster, vil bli fremskrevet med en sesongfaktor.

Korona-konsekvenser for KPI for januar

Myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien får konsekvenser for KPI også for januar. Tjenester som fortsatt er stengt eller som hadde tilnærmet fullt bortfall av konsum i januar, slik som idrettsarrangementer og flyreiser innenlands fikk prisutviklingen fremskrevet med endringen i total KPI fra desember til januar. Tjenester med tydelig sesongvariasjon i prisene slik som flyreiser utenlands og pakketurer ble fremskrevet med sesongfaktorer. Metodisk er behandlingen lik med det som har blitt gjort tidligere under hele korona-perioden, se Korona-konsekvenser for KPI for mer informasjon.

Midlertidig endret lav MVA-sats og flypassasjeravgift

Som ett av tiltakene i forbindelse med koronapandemien ble lav sats for merverdiavgift (MVA) redusert fra 12 prosent til 6 prosent fra 1. april 2020. Lav MVA-sats gjelder blant annet persontransport og overnatting, samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. I tillegg er flypassasjeravgiften midlertidig opphevet. I KPI-JA og KPI-JAE er dette behandlet slik at de tjenester som er definert som tilnærmet uten konsum som følge av koronakrisen ikke blir påvirket av endrede avgiftssatser. For de tjenester hvor det har vært konsum og som er omfattet av disse satsene, er disse avgiftsjustert i henhold til nye lavere satser.

Sesongkorrigert KPI total og KPI-JAE

SSB utarbeider også månedlig sesongkorrigerte tall for KPI totalindeks og for KPI-JAE totalindeks. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra perioden som berøres av krisen ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere de aktuelle periodene i 2020 og 2021 som ekstremverdi. SSBs sesongjustering av total KPI og total KPI-JAE er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.