Artikkel

Endring i konsumprisindeksen fra og med 2011

Ny vektkilde for konsumprisindeksen

SSB tar fra og med 2011 i bruk nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger som grunnlag for å beregne vekter i konsumprisindeksen og harmonisert konsumprisindeks. De to indeksene vil ha desember som en felles prisreferansemåned, noe som innebærer at vekt- og beregningsperiode følger kalenderåret for begge.

De nye vektene tas i bruk fra og med februar 2011, og introduseres i Statistisk sentralbyrås KPI-frigivinger i januarindeksen 2011, 10. februar 2011 (se statistikkens arkiv).

For ytterligere informasjon om overgangen til nye vekter vises det til artikkel i Økonomiske analyser nr. 4/2010, Nytt i konsumprisindeksen (pdf-dokument).

Nasjonalregnskapet som ny primær vektkilde

For harmonisert konsumprisindeks (HKPI) innarbeides nasjonalregnskapet (NR) som vektkilde som del av en tilpasning til en kommende EU-lovforordning. NR erstatter forbruksundersøkelsen (FBU), som har vært vektkilde i konsumprisindeksen (KPI) siden 1960, og i HKPI fra oppstarten i 1996.

Et viktig argument for å ta i bruk NR er behovet for å bedre kvaliteten på vektene i KPI og HKPI. FBU gjennomføres som en spørreundersøkelse basert på et utvalg av husholdninger. Grunnlaget for NRs målinger er større og gir et mer presist mål på husholdningenes utgifter både for enkeltområder og samlet. Særlig konsumet av tjenester anses som mer pålitelig i NR sammenlignet med FBU, fordi NR bygger på mer omfattende kilder. Et skifte til NR som vektkilde vil også bidra til bedre aktualitet i KPI, med vekter som vil være inntil to år gamle.

Vekter i KPI basert på henholdsvis NR 2007 og FBU 2005-2007. Tall i promille

Prinsipielle forskjeller

Noe ulike vekter i KPI og HKPI reflekterer dels ulike metoder, definisjoner og prinsipielle forskjeller.

HKPI skal måle prisutviklingen for norske og utenlandske husholdninger i Norge. Med FBU som vektkilde har det i praksis ikke vært mulig å tallfeste et vektgrunnlag i tråd med Eurostat sine krav for HKPI. En viktig grunn er at utlendinger ikke har vært en del av trekkepopulasjonen i FBU. NR tallfester imidlertid både nordmenns konsum i utlandet og utlendingers konsum i Norge. Utlendingers konsum i Norge er samlet anslått til vel 26 milliarder kroner i 2007 - om lag 3 prosent av totalt konsum.

KPI skal måle prisutviklingen for norske husholdningers konsum innenlands og i utlandet. Konsum utenfor Norge omfatter i all hovedsak nordmenns konsum i forbindelse med feriereiser i utlandet og ved grensehandel. NR har imidlertid ikke noen detaljert nedbryting av nordmenns konsum i utlandet. Denne delen formidles som en samlepost og er beregnet til om lag 56 milliarder - vel 6 prosent av totalt konsum.

En overgang til bruk av NR som vektkilde innebærer også endringer i populasjonen av personer/husholdninger. Med NR som vektkilde vil populasjonen i praksis omfatte alle personer, også bosatte i institusjon og personer eldre enn 79 år. For vektene innebærer dette i første rekke en noe økt betydning av konsum i husholdninger med eldre personer og beboere i institusjon. I prismålingene vil tjenester rettet mot disse husholdningene i første rekke representeres av relevante prisindikatorer knyttet til sosial omsorg.

Vekter endres for konsum knyttet til bolig

Husholdningenes konsum av varer og tjenester knyttet til bolig er betydelig i så vel NR som FBU, men vektene er ganske forskjellige. FBU gir en vekt for dette konsumet på vel 29 prosent av totalt konsum, mens NR gir det en vekt på vel 19 prosent.

Store forskjeller mellom NR og FBU reflekterer ulike prinsipper for håndtering av reparasjon og vedlikehold av boliger. FBU fører i praksis de fleste utgifter til reparasjon og vedlikehold av bolig som konsum i husholdningene. NR definerer en vesentlig del av husholdningens utgifter som en investering knyttet til vedlikehold av bolig. Bruk av NRs prinsipper for reparasjon og vedlikehold i så vel KPI som HKPI, innebærer at begge indeksene følger de samme prinsipper for behandlingen av slike utgifter.

HKPI- og KPI-vekter basert på NR 2007. Tall i promille

Nytt innen forsikringer

Forsikringstjenester utgjør knapt 2 prosent av samlet konsum i NR. Her er livsforsikringer den største enkeltgruppen. Videre omfattes forsikringer av bil, bolig og fritidsbolig. I NR benyttes et nettoprinsipp i føringen av forsikringer, dvs. premie fratrukket utbetaling. Fra og med 2011 vil både KPI og HKPI bygge på et nettoprinsipp ved beregning av vektandeler for forsikringer.

Livsforsikringer har til nå ikke vært inkludert i vektgrunnlaget for KPI. Dette må ses i sammenheng med at FBU ikke har gitt et tallgrunnlag for å skille husholdningenes utgifter knyttet til forvaltningen av sparedelen (konsumet) fra selve sparedelen. NR skiller disse to. Fra og med 2011 inkluderes husholdningenes konsumutgifter knyttet til livsforsikringer i vektene. Livsforsikringer vil i en overgangsperiode representeres ved prisindikatorer for andre forsikringer som inngår i KPI. I HKPI er livsforsikringer definisjonsmessig holdt utenfor.

Finansielle tjenester får større vekt i KPI

Finansielle tjenester får klart større vekt ved en overgang fra FBU til NR. Andelen økes fra 0,1 prosent i 2010 til vel 3 prosent i 2011. Økningen har sammenheng med at NR-målinger inkluderer indirekte målte bank- og finanstjenester (Financial Intermediation Services Indirectly Measured, eller FISIM), i husholdningenes konsum. FISIM måler husholdningenes indirekte utgifter til finansielle tjenester. Dette er tjenester som ikke faktureres kunden og dermed ikke kan måles direkte, men som kan beregnes ved bruk av rentemarginer og konsumentenes innskudd og lån. Finansielle tjenester er i de fleste land et relativt nytt område i prismålingene.

For KPI finnes det per i dag ikke internasjonale anbefalinger for håndtering av FISIM. ILO-manualen (ILO 2004) behandler prinsipielt FISIM på linje med andre former for finansielle tjenester. Med en overgang til bruk av NR som vektkilde inkluderes FISIM i nytt vektgrunnlag for KPI. Inntil videre vil FISIM i KPI representeres av prisindikatorer for betalte finansielle tjenester.

HKPI bygger på et grunnleggende prinsipp om at varer og tjenester i indeksen skal reflektere faktiske, monetære transaksjoner. FISIM bryter med dette prinsippet, da konsumenten verken kjenner de bakenforliggende tjenestene og heller ikke faktureres for disse. FISIM er derfor utelatt fra HKPI.

Andre konsumområder

En overgang til bruk av NR som vektkilde vil medføre endringer på de fleste konsumområder. Vektandel for gruppen transport reduseres noe ved skifte av vektkilde. Generelt får husholdningenes kjøp av nye og brukte biler mindre vekt med NR. Dette har blant annet bakgrunn i at NR legger til grunn at kjøp/salg av brukte biler oftest skjer mellom husholdninger. Slike salg vil ikke påvirke husholdningenes samlede konsum. FBUs kartlegging av kjøp/salg av brukte biler vurderes som svakere og preget av større usikkerhet.

Det bør også legges til at NR, som primær vektkilde, medfører enkelte utvidelser i konsumbegrepet. Det gjelder for eksempel narkotika og prostitusjon. Imidlertid holdes disse gruppene utenfor i beregningene av KPI og HKPI, i tråd med internasjonal praksis.

Leveringssektor med NR som vektkilde

Leveringssektor i KPI er basert på en analytisk gruppering av varer og tjenester i husholdningenes konsum. Formålet med grupperingen er å følge betydningen av på forhånd antatt viktige forhold for prisutviklingen over tid. Grupperingen har seks hovedgrupper som søker å kartlegge prisimpulser fra områder som norsk produksjon (fisk, jordbruksvarer, andre konsumvarer og tjenester), import og husleier. En overgang til bruk av NR som vektkilde innebærer enkelte endringer i vektgrunnlaget, som illustrert i figur 3.

Vekter for leveringssektor basert på NR 2007 og FBU 2005-2007. Tall i promille

Figuren illustrerer at gruppen Andre tjenester får høyere vekt med NR som kilde. Det har som omtalt i kapitlene foran sammenheng med at KPI inkluderer livsforsikring og indirekte betalte finansielle tjenester fra og med januarindeksen. Med NR reduseres også vekten for gruppen av produkter knyttet til vedlikehold og reparasjon av bolig. Dette påvirker i første rekke gruppen Andre norskproduserte varer , som samlet sett vil bli noe lavere. Også gruppen Importerte konsumvarer vil få noe lavere vekt med NR prinsipper for håndtering av nye og brukte biler.

Noen justeringer i metoder

Prisreferansemåneden angir det tidspunktet i året hvor blant annet nye vekter og nytt vareutvalg innarbeides. Samtidig oppdateres basispriser som brukes i beregningene. KPI har i dag juli som prisreferansemåned, mens desember er prisreferansemåneden i HKPI. Fra og med indeksåret 2011 vil desember være en felles prisreferansemåned. Vekt- og beregningsperiode vil da følge kalenderåret for begge prisindeksene. Også internasjonalt er det mest vanlig å benytte desember som prisreferansemåned.

Ulike prisreferansemåneder i KPI og HKPI har til nå generert avvik i forløpene for indeksene. Avvik har først og fremst forekommet i perioden august til desember, hvor blant annet nytt vekt- og varegrunnlag har vært implementert i KPI, men ikke i HKPI. Bruk av desember som en felles prisreferansemåned vil gi en langt bedre konsistens i indeksene.

Metode for behandling av sesongvarer i KPI og HKPI vil justeres noe med virkning fra og med 2011. Dette er en oppfølging av en ny lovforordning fra Eurostat (pdf-dokument) om endret metode for behandling av sesong i klær og skotøy. Ny metode innebærer små justeringer sammenlignet med metoden som har vært i bruk fram til i dag. Sesongmønsteret justeres ved å forlenge sommersesongen til mars-august mot tidligere mars-juli, og en tilsvarende forkorting for vintersesongen (september-februar). På produktnivå kan ny metode gi noe utslag, men aggregert vil effektene trolig være mindre. Det vil ikke bli foretatt noen revisjon av HKPI. Det vil heller ikke bli beregnet tilbakegående serier i KPI basert på ny metode.

KPI publisert og serie basert på foreløpig NR. 12-månedersvekst. Prosent

Valg av foreløpig regnskapsversjon

Nasjonalregnskapet utarbeider normalt flere regnskapsversjoner for et år. Som vektkilde i KPI/HKPI må en NR-versjon tilfredsstille kvalitative krav som aktualitet, detaljeringsgrad og tilgjengelighet. I praksis er det bare foreløpig og endelig regnskap som kan imøtekomme de kvalitative kravene som stilles. Analyser av disse versjonene ga grunnlag for å konkludere med at foreløpig regnskap er en fortrukket versjon. Denne versjonen gir vekter som best reflekterer den mest aktuelle sammensetningen av husholdningenes konsum.

I analysen ble det beregnet prisindeksserier for KPI basert på vektsett beregnet på grunnlag av både foreløpig og endelig regnskap. Som Figur 4 viser, er det for testperioden 2001-2009 ubetydelige forskjeller i vekstrater på totalnivå når vi sammenligner testserien basert på foreløpig regnskap med publisert KPI.

Forskjellene er også små ved sammenligninger med publiserte hovedgrupper. På mer detaljerte nivåer er det i enkelte tilfeller noe større forskjeller, men forskjellene preges i liten grad av systematiske avvik. Analyser av serier gruppert etter leveringssektor viser i praksis samme forløp og utvikling som tidligere publisert.


Referanser

ILO (2004): Consumer Price Index Manual: Theory and Practice, International Labour Organization, Genève.

Johannessen R. og Langer T. (2010): ” Nytt i konsumprisindeksen. Nasjonalregnskap - ny vektkilde ”, Økonomiske analyser 4/2010, Statistisk sentralbyrå.