11177_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/arkiv
11177
Finansiell nettoformue svekket i 2008
statistikk
2009-12-16T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Finansiell nettoformue svekket i 2008

På tross av rekordhøye nettofinansinvesteringer på 480 milliarder kroner i 2008 falt offentlig forvaltnings finansielle nettoformue i løpet av året. Ved utgangen av 2008 utgjorde offentlig forvaltnings nettofordringer 3 174 milliarder. Dette tilsvarer en nedgang fra 2007 på 64 milliarder kroner, eller 2 prosent.

Offentlig forvaltning. Nettofordringsendringer 2002-2008. Milliarder kroner

Den svake utviklingen i nettofordringene sammenlignet med foregående års kraftige vekst skyldtes i all hovedsak store tap på offentlig forvaltnings samlede aksjeportefølje. Omvurderinger av den eksisterende aksjeporteføljen viste et papirtap på 646 milliarder kroner, mens nykjøp av aksjer utgjorde 555 milliarder kroner.

Obligasjonsbeholdningen økte betydelig

Offentlig forvaltnings fordringer var ved utgangen av 2008 på 4 601 milliarder kroner, en økning på 0,7 prosent fra 2007. Obligasjonene var verdsatt til 1 673 milliarder kroner. De utgjorde 36 prosent av de finansielle fordringene og var dermed den største fordringsposten. Veksten i obligasjoner fra 2007 til 2008 utgjorde vel 43 prosent og skyldtes positiv utvikling i verdivurderingen av eksisterende portefølje på 289 milliarder, samt nykjøp av obligasjoner på 218 milliarder. Aksjeporteføljen ved utgangen av 2008 var verdsatt til 1 567 milliarder. Dette tilsvarer 34 prosent av de totale finansielle fordringene. Utestående utlån falt fra 940 milliarder kroner i 2007 til 605 milliarder kroner i 2008.

Gjelden økte med over 7 prosent

Offentlig forvaltnings gjeld var ved utgangen av 2008 på 1 427 milliarder kroner, opp 7,3 prosent fra 2007. Den største gjeldsposten for offentlig forvalting var lån, og disse utgjorde 955 milliarder kroner, 67 prosent, av den totale gjelden for offentlig forvaltning.

Et av hovedkriteriene i Maastrichtavtalen er knyttet til offentlig gjeld. Kriteriet sier at offentlig bruttogjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. I 2008 var offentlig bruttogjeld etter EUs definisjon 1 269 milliarder, som tilsvarer 49,9 prosent av brutto nasjonalprodukt, en nedgang fra 52,4 prosent i 2007. Det høye nivået forklares av gjeld knyttet til Statens pensjonsfond - Utland.

Reduserte nettofordringer i statsforvaltningen

Nettofordringene for statsforvaltningen gikk ned 27 milliarder kroner tross et stort overskudd på 505 milliarder kroner målt ved nettofinansinvesteringene. Omvurderinger av aksjeporteføljen reduserte beholdningen med 636 milliarder kroner og var hovedårsaken til de reduserte nettofordringene.

Underskuddet i kommuneforvaltningen gir økt nettogjeld

Nettogjelden til kommuneforvaltningen økte med 36 milliarder kroner fra 2007 til 2008, og det meste av dette skyldtes underskuddet i sektoren. Underskuddet i 2008 ble finansiert med økning av både lån, langsiktig gjeld i obligasjoner samt kortsiktig gjeld i sertifikater og statskasseveksler.

Offentlig bruttogjeld

Dette gjeldsbegrepet benyttes ofte ved sammenligninger mellom EU-landene. Offentlig bruttogjeld defineres som bruttogjeld i finansobjektene lån, sertifikatlån og obligasjonslån til pålydende verdi og konsolidert, det vil si fratrukket gjeld mellom enheter innenfor offentlig forvaltning.

Annen gjeld omfattes ikke av definisjonen og holdes utenfor.

Gjeld knyttet til Statens pensjonsfond -- Utland

Gjenkjøpsavtaler og gjensalgsavtaler (repoer) i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens Pensjonsfond - Utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake på et framtidig tidspunkt. Regnskapsmessig behandles dette ved at porteføljen blir stående på aktivasiden i fondets balanse. For å få balanse føres salgsverdien av porteføljen som et lån fra den man selger til, på passivasiden av balansen. Hvis man speilvender hele problemstillingen, kalles det for en gjensalgsavtale eller en omvendt repo.

European System of Accounts (ESA) krever at gjenkjøpsavtaler skal inngå i balansekategorien lån. Gjelden knyttet til repoer i Statens Pensjonsfond - Utland inngår dermed i den offisielle beregningen av Norges bruttogjeld. Ettersom repoavtaler "blåser opp" begge sider i balansen, vil bruttogjelden, slik ESA forutsetter at den beregnes, gi et misvisende bilde av den finansielle situasjonen for offentlig forvaltning i Norge.

Nytt tabelloppsett

Fra og med denne publiseringen vil SSB publisere tabellene for offentlig forvaltnings fordringer og gjeld i et nytt oppsett. Det nye oppsettet bygger på et nært samarbeid med Finansielle sektorregnskaper og vil i større utstrekning enn tidligere ta i bruk motsektorinformasjon for å gi et mest mulig realistisk bilde av den finansielle situasjonen i offentlig forvaltning. Oppsettet er i samsvar med IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM 2001) og European System of Accounts (ESA).

Tabellene som er presentert her, samt den nye og omfattende statistikkbanktabellen , vil være basert på ny informasjon. De er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere publiserte tabeller som nå ikke lenger blir oppdatert. I det nye tabelloppsettet presenteres det beholdninger, transaksjoner og omvurderinger for offentlig forvaltning, samt undersektorene statsforvaltningen og kommuneforvaltningen. Tall tilbake til 1995 er tilgjengelige i Statistikkbanken.

Tidligere har tall eldre enn to år blitt låst som endelige, og endringer i disse tallene har kun vært tillatt ved annonserte revisjoner. Fra og med denne publiseringen følges finansielle sektorregnskapers fortløpende revisjonspraksis. Det vil si at all tilgjengelig, ny informasjon tas i bruk og innarbeides til neste publisering, uavhengig av om informasjonen gjelder fjoråret eller resultater ti år tilbake i tid. For at tallene skal samsvare med tallene publisert i finansielle sektorregnskaper, vil tallene i Statistikkbanken derfor bli oppdatert kvartalsvis, mens tallene i teksttabellene blir oppdatert årlig ved publisering av artikkelen.

Beholdningsendringen fra ett år til det neste, ofte kalt nettofordringsendring, forklares i sin helhet ved enten transaksjoner (kjøp/salg) eller omvurderinger (verdi- og volumendringer på eksisterende portefølje). Se figur 1. Beholdning måles den 31. desember, mens transaksjoner og omvurderinger måles for året totalt. Beregning av et års (utgående) beholdning blir derfor som følger:

Beholdning (t) = Beholdning (t-1) + Nettofinansinvesteringer (t) + Nettoomvurderinger (t)

Tabeller: