Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2001

Offentlig forvaltnings samlede fordringer økte med drøye 16 prosent fra 2000 til 2001, og utgjorde 1 793 milliarder kroner ved utgangen av 2001.

Veksten i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes i stor grad økte fordringer i statsforvaltningen, og er delvis et resultat av store avsetninger til Statens petroleumsfond. Dette kommer til uttrykk gjennom nettofordringsøkningen på 226,3 milliarder kroner i andre stats- og trygderegnskap.

Derimot var det en nedgang i nettofordringene i statskassen medregnet folketrygden på 6,3 milliarder kroner fra 223,6 milliarder i 2000 til 217,2 milliarder i 2001.

For kommuneforvaltningen var det en forverring i nettofordringene i 2001 med en nettogjeld på 35,4 milliarder kroner sammenlignet med nettogjeld på 26,5 milliarder året før.

Offentlig forvaltning har imidlertid hatt en liten økning i gjeld (brutto) på 5 prosent. Forvaltningens samlede gjeld var på 684,5 milliarder kroner i 2001 mot 652,6 milliarder i 2000.

Offentlig bruttogjeld: Nest lavest gjeld i EU-området

Et gjeldsbegrep som gjerne benyttes ved internasjonale sammenligninger er offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon. Denne definisjonen inkluderer verken "annen gjeld" eller interne gjeldsforhold i offentlig forvaltning. Etter denne definisjonen utgjør Norges offentlige bruttogjeld 30,3 prosent av BNP. Av EU-landene er det bare Luxembourg, med en andel på 5,5 prosent av BNP, som har lavere bruttogjeld enn Norge. Gjennomsnittet for de 15 EU-landene for øvrig var på 59,8 prosent per 31. desember 2001, ifølge tall fra OECD (tabell 58).

Siden 1993 har gjennomsnittlig bruttogjeld relativt til BNP falt i EØS-området. Dette gjaldt også for Norge, der bruttogjelden ble kraftig redusert over en periode, fra 40,8 prosent av BNP i 1993 til 26,8 prosent av BNP i 1999. I løpet av de to siste årene har gjelden økt noe, og var på 30,3 prosent i 2001.