Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2000

Den store veksten i offentlig forvaltnings nettofordringer skyldes stort sett økte fordringer i statsforvaltningen, og er delvis et resultat av store avsetninger til Statens petroleumsfond og høy avkastning på fondet. Dette kommer til uttrykk gjennom nettofordringsendringen i andre stats- og trygderegnskap, der fordringene økte med 173,4 milliarder kroner i 2000.

I tillegg til økningen i nettofordringene i andre stats- og trygderegnskap, økte nettofordringene i statskassen medregnet folketrygden med 11,6¹ milliarder kroner.

For kommuneforvaltningen ser vi en positiv nettofordringsendring til tross for det høye underskuddet før lånetransaksjoner.

Offentlig forvaltning fikk imidlertid også en betydelig økning i gjelden mellom 1999 og 2000, det vil si med 145¹ milliarder kroner. Dette skyldes i hovedsak at Statens petroleumsfond inngikk større gjenkjøpsavtaler i tilknytning til verdipapirer.

Offentlig bruttogjeld

Et gjeldsbegrep som gjerne benyttes ved internasjonale sammenligninger er offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon. Denne definisjonen inkluderer verken "annen gjeld" eller interne gjeldsforhold i offentlig forvaltning. Etter denne definisjonen utgjør Norges offentlige bruttogjeld 31 prosent av BNP. Av EU-landene er det bare Luxembourg, med en andel på vel 6 prosent av BNP, som har lavere bruttogjeld enn Norge. Gjennomsnittet for de 15 EU-landene for øvrig var på 60,8 prosent per 31. desember 2000.

Siden 1993 har gjennomsnittlig bruttogjeld relativt til BNP falt i EØS-området. Dette gjaldt også for Norge, der bruttogjelden ble kraftig redusert over en periode, fra 40,8 prosent av BNP i 1993 til 26,8 prosent av BNP i 1998. I 2000 har derimot gjelden økt til 31 prosent av BNP.