11201_om_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offinnkj/aar
11201_om
statistikk
2015-12-11T10:00:00.000Z
Offentlig sektor
no
false
Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 462 milliarder kroner i 2014. Dette er en økning på rundt 23 milliarder fra 2013.

Offentlige innkjøp (opphørt)2014

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Offentlige innkjøp (opphørt)
Emne: Offentlig sektor

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Offentlige innkjøp: Definert som summen av produktinnsats, produktkjøp til husholdninger og bruttoinvesteringer i fast realkapital for offentlig forvaltning og offentlig forretningsdrift.

Definisjonen er ikke presis, men det nærmeste man kan komme uten å ha en egen, spesialtilpasset innhenting av statistikk for dette formålet.

Offentlig forvaltning: Definert på samme måte som i nasjonalregnskapet, dvs. i alt overveiende grad ikke-markedsrettet virksomhet under statlig, kommunal eller fylkeskommunal kontroll.

Offentlig forretningsdrift: Statlig, kommunal og fylkeskommunal næringsvirksomhet som er en del av staten, kommunene eller fylkeskommunene som juridisk person, samt interkommunale selskaper (IKS og selskaper hvor kommunene eller fylkeskommunene har ubegrenset økonomisk ansvar.

Produktinnsats: Kjøp av varer og tjenester til bruk i produksjonen av varer eller tjenester.

Produktkjøp til husholdninger: Kjøp av varer og tjenester som overføres til husholdninger.

Bruttoinvestering i fast realkapital: Netto anskaffelse av realkapital med en varighet på mer enn ett år.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres første gang i år t+1, mens endelige tall publiseres i år t+3.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å gi tall som viser størrelsen på og sammensetningen av offentlige innkjøp. Statistikken startet opp i 1994 og det er publisert tall fom. 1988.

Brukere og bruksområder

Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommuner, bedrifter og massemedia.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er hovedsakelig basert på statistikken for Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, som igjen er basert på nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (FN mfl.) og European System of Accounts (EU), samt IMFs A Manual on Government Finance Statistics. Disse standardene inneholder ikke noen konkret definisjon av offentlige innkjøp. Foreløpige tall publiseres første gang i år t+1, mens endelige tall publiseres i år t+3. Avviket mellom foreløpige og endelige tall kan være betydelig pga. usikre foreløpige tall for offentlig forretningsdrift.

Det publiseres ingen tilsvarende korttidsstatistikk, men kvartalsvise driftsutgifter for statskassen framgår av statistikken Statsregnskapets inntekter og utgifter.

Statistikken inngår delvis i Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, som igjen inngår i nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning 3037/90, Kommisjonsforordning 761/93, Rådsforordning 3696/93, Rådsforordning 2223/96.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter innkjøp foretatt av alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, samt offentlig forretningsdrift, særlig energi- og renovasjonsvirksomhet. Offentlig eide foretak (med organisasjonsform ASA, AS og SF) er ikke med. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper, samt regnskaper for andre statlige, kommunale og fylkeskommunale enheter (bl.a. fond) som regnes med til forvaltningen, og offentlig forretningsdrift.

Datakilder og utvalg

Størstedelen av dataene hentes fra statistikken for Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter som har basis i innrapportering av statsregnskapet, andre stats- og trygderegnskaper og kommuneregnskaper. I tillegg er det særskilt innhenting av regnskap for offentlig forretningsdrift.

I prinsippet totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke med pga. frafall og manglende oversikt over populasjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Regnskap for offentlig forretningsdrift hentes inn på eget skjema (næringsoppgave 2). Den som besvarer henvendelsen er den enkelte regnskapsansvarlige.

For offentlig forretningsdrift kontrolleres alle sumposter, samt andre logiske sammenhenger i og mellom resultat- og balanseregnskapet. Det foretas også kontroller mot sentrale størrelser i foretakene årsberetninger.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Større brudd i tidsseriene søkes unngått ved at eventuelle store endringer fortrinnsvis gjennomføres i forbindelse med tilbakegående revisjoner. For statsforvaltningen kan det forekomme mindre brudd, siden statsregnskapets kontoplan justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven. Fra 1990 til 1991 var det likevel et brudd pga. revisjon av de kommunale regnskapsforskriftene, og i perioden 1998 - 2001 gikk kommunene gradvis over til å følge ny kontoplan i (KOSTRA). For offentlig forretningsdrift vil brudd i tidsseriene hovedsakelig forekomme i forbindelse med endringer i regnskapsloven (nyregnskapslov fom. 1999) og organisatoriske endringer, f.eks. ved at enheter innen sektoren omorganiseres som offentlig eide foretak (ASA og AS), og dermed faller utenfor rammen av statistikken. Omorganiseringer som fører til at forvaltningsorganer blir forretningsdrift (eller omvendt) vil ikke føre til brudd i totaltallene, men kun i fordelingen av innkjøpene på offentlig forvaltning og offentlig forretningsdrift. Fra 2000/2001 er også virksomhet utskilt i kommunale og fylkeskommunale foretak (KF og FKF) og interkommunale selskaper (IKS). Dette kan ha påvirket tallene for kommunal forvaltning og kommunal forretningsdrift.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Størstedelen av statistikken hentes fra statistikken Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Det fremste problemet her er at offentlige innkjøp er definert på en skjematisk måte, slik at f.eks. egne investeringsarbeider regnes som innkjøp. Dersom dette skulle vært gjort på en annen måte ville statistikken krevd betydelig mer ressurser. Når det gjelder offentlig forretningsdrift, kan det forekomme bearbeidingsfeil ved at beløp føres på gal post i resultat- eller balanseregnskapet, eller ved mangelfull spesifisering av realkapitalpostene i balanseregnskapet.

Frafallet er lite, og omfatter enheter som er relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes fjorårets tall hvis disse er tilgjengelige.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB