361285_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offinnkj/aar
361285
statistikk
2018-12-20T08:00:00.000Z
Offentlig sektor
no
offinnkj, Offentlige innkjøp, varer, tjenester, offentlig forvaltning, statsforvaltingen, kommuneforvaltningen, offentlig forretningsdriftOffentlig forvaltning , Offentlig sektor
true

Offentlige innkjøp

Fra og med 20. desember 2018 vil 'Offentlige innkjøp' publiseres sammen med Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter.

Oppdatert

Nøkkeltall

4,5 %

økning i offentlige innkjøp fra 2016 til 2017

Offentlige innkjøp, millioner kroner
20171AndelProsent
2016 - 20172013 - 2017
1Tall for siste årgang er foreløpige tall.
Offentlige innkjøp i alt (A + B)522 507100,04,519,2
A. Offentlig forvaltning449 19186,05,727,3
Statsforvaltningen ekskl. forsvaret213 88840,93,726,9
Forsvaret32 8686,324,949,8
Kommuneforvaltningen202 43538,75,224,6
B. Offentlig forretningsdrift73 31614,0-2,0-14,2
Statlig forretningsdrift ekskl. oljesektoren6 3401,213,347,3
Oljesektoren60 99411,7-3,7-19,8
Kommunal og fylkeskommunal forretningsdrift5 9821,11,318,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Offentlige innkjøp. Millioner kroner.

Offentlige innkjøp. Millioner kroner.
20132014201520162017
 
Offentlige innkjøp i alt (A + B)438 307461 740477 564499 900522 507
Kjøp av varer og tjenester228 975234 504247 374255 626268 634
Produktkjøp til husholdningene63 47568 02071 65275 33676 428
Bruttoinvestering i fast realkapital145 857159 216158 538168 938177 445
 
A. Offentlig forvaltning352 868380 249400 981425 062449 191
Kjøp av varer og tjenester178 538190 119201 566209 810223 735
Produktkjøp til husholdningene63 47568 02071 65275 33676 428
Bruttoinvestering i fast realkapital110 855122 110127 763139 916149 028
 
A1. Statsforvaltningen190 452208 648219 665232 613246 756
Kjøp av varer og tjenester95 504102 944109 203115 163121 692
Produktkjøp til husholdningene40 04842 74745 51447 83447 687
Bruttoinvestering i fast realkapital54 90062 95764 94869 61677 377
 
A1.1. Statsforvaltningen ekskl. forsvaret168 517186 064195 120206 308213 888
Kjøp av varer og tjenester83 39790 57096 258101 474107 447
Produktkjøp til husholdningene40 04842 74745 51447 83447 687
Bruttoinvestering i fast realkapital45 07252 74753 34857 00058 754
 
A1.2. Forsvaret21 93522 58324 54526 30532 868
Kjøp av varer og tjenester12 10712 37312 94513 68914 245
Produktkjøp til husholdningene00000
Bruttoinvestering i fast realkapital9 82810 21011 60012 61618 623
 
A2. Kommuneforvaltningen162 416171 601181 316192 449202 435
Kjøp av varer og tjenester83 03487 17592 36394 647102 043
Produktkjøp til husholdningene23 42725 27326 13827 50228 741
Bruttoinvestering i fast realkapital55 95559 15362 81570 30071 651
 
A2.1. Kommuner129 953139 119146 233156 337164 276
Kjøp av varer og tjenester66 97370 02472 95775 06980 237
Produktkjøp til husholdningene20 97722 76723 33524 18325 282
Bruttoinvestering i fast realkapital42 00346 32849 94157 08558 757
 
A2.2. Fylkeskommuner32 46332 48235 08336 11238 159
Kjøp av varer og tjenester16 06117 15119 40619 57821 806
Produktkjøp til husholdningene2 4502 5062 8033 3193 459
Bruttoinvestering i fast realkapital13 95212 82512 87413 21512 894
 
B. Offentlig forretningsdrift85 43981 49176 58374 83873 316
Kjøp av varer og tjenester50 43744 38545 80845 81644 899
Produktkjøp til husholdningene00000
Bruttoinvestering i fast realkapital35 00237 10630 77529 02228 417
 
B1.1. Statlig forretningsdrift ekskl. oljesektoren4 3054 8735 2815 5966 340
Kjøp av varer og tjenester4 1994 7085 2105 3536 048
Produktkjøp til husholdningene00000
Bruttoinvestering i fast realkapital10616571243292
 
B1.2. Oljesektoren76 09871 23166 81163 33860 994
Kjøp av varer og tjenester42 51335 85937 85635 52334 430
Produktkjøp til husholdningene00000
Bruttoinvestering i fast realkapital33 58535 37228 95527 81526 564
 
B2. Kommunal og fylkeskommunal forretningsdrift5 0365 3874 4915 9045 982
Kjøp av varer og tjenester3 7253 8182 7424 9404 421
Produktkjøp til husholdningene00000
Bruttoinvestering i fast realkapital1 3111 5691 7499641 561

Om statistikken

Statistikken viser størrelsen og sammensetningen av offentlige innkjøp. Offentlige innkjøp er summen av produktinnsats, produktkjøp til husholdninger og bruttoinvesteringer i fast realkapital for offentlig forvaltning og offentlig forretningsdrift.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Offentlige innkjøp: Definert som summen av produktinnsats, produktkjøp til husholdninger og bruttoinvesteringer i fast realkapital for offentlig forvaltning og offentlig forretningsdrift.

Definisjonen er ikke presis, men det nærmeste man kan komme uten å ha en egen, spesialtilpasset innhenting av statistikk for dette formålet.

Offentlig forvaltning: Definert på samme måte som i nasjonalregnskapet, dvs. i alt overveiende grad ikke-markedsrettet virksomhet under statlig, kommunal eller fylkeskommunal kontroll.

Offentlig forretningsdrift: Statlig, kommunal og fylkeskommunal næringsvirksomhet som er en del av staten, kommunene eller fylkeskommunene som juridisk person, samt interkommunale selskaper (IKS og selskaper hvor kommunene eller fylkeskommunene har ubegrenset økonomisk ansvar.

Produktinnsats: Kjøp av varer og tjenester til bruk i produksjonen av varer eller tjenester.

Produktkjøp til husholdninger: Kjøp av varer og tjenester som overføres til husholdninger.

Bruttoinvestering i fast realkapital: Netto anskaffelse av realkapital med en varighet på mer enn ett år.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres første gang i år t+1, mens endelige tall publiseres i år t+3.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å gi tall som viser størrelsen på og sammensetningen av offentlige innkjøp. Statistikken startet opp i 1994 og det er publisert tall fom. 1988.

Brukere og bruksområder

Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommuner, bedrifter og massemedia.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er hovedsakelig basert på statistikken for Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, som igjen er basert på nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (FN mfl.) og European System of Accounts (EU), samt IMFs A Manual on Government Finance Statistics. Disse standardene inneholder ikke noen konkret definisjon av offentlige innkjøp. Foreløpige tall publiseres første gang i år t+1, mens endelige tall publiseres i år t+3. Avviket mellom foreløpige og endelige tall kan være betydelig pga. usikre foreløpige tall for offentlig forretningsdrift.

Det publiseres ingen tilsvarende korttidsstatistikk, men kvartalsvise driftsutgifter for statskassen framgår av statistikken Statsregnskapets inntekter og utgifter.

Statistikken inngår delvis i Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, som igjen inngår i nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning 3037/90, Kommisjonsforordning 761/93, Rådsforordning 3696/93, Rådsforordning 2223/96.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter innkjøp foretatt av alle statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer avgrenset i henhold til nasjonalregnskapets regelverk for den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, samt offentlig forretningsdrift, særlig energi- og renovasjonsvirksomhet. Offentlig eide foretak (med organisasjonsform ASA, AS og SF) er ikke med. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper, samt regnskaper for andre statlige, kommunale og fylkeskommunale enheter (bl.a. fond) som regnes med til forvaltningen, og offentlig forretningsdrift.

Datakilder og utvalg

Størstedelen av dataene hentes fra statistikken for Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter som har basis i innrapportering av statsregnskapet, andre stats- og trygderegnskaper og kommuneregnskaper. I tillegg er det særskilt innhenting av regnskap for offentlig forretningsdrift.

I prinsippet totaltelling, men i praksis blir enkelte mindre regnskaper ikke med pga. frafall og manglende oversikt over populasjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Regnskap for offentlig forretningsdrift hentes inn på eget skjema (næringsoppgave 2). Den som besvarer henvendelsen er den enkelte regnskapsansvarlige.

For offentlig forretningsdrift kontrolleres alle sumposter, samt andre logiske sammenhenger i og mellom resultat- og balanseregnskapet. Det foretas også kontroller mot sentrale størrelser i foretakene årsberetninger.

Sesongjustering

Ikke relevant

 

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Større brudd i tidsseriene søkes unngått ved at eventuelle store endringer fortrinnsvis gjennomføres i forbindelse med tilbakegående revisjoner. For statsforvaltningen kan det forekomme mindre brudd, siden statsregnskapets kontoplan justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven. Fra 1990 til 1991 var det likevel et brudd pga. revisjon av de kommunale regnskapsforskriftene, og i perioden 1998 - 2001 gikk kommunene gradvis over til å følge ny kontoplan i (KOSTRA). For offentlig forretningsdrift vil brudd i tidsseriene hovedsakelig forekomme i forbindelse med endringer i regnskapsloven (nyregnskapslov fom. 1999) og organisatoriske endringer, f.eks. ved at enheter innen sektoren omorganiseres som offentlig eide foretak (ASA og AS), og dermed faller utenfor rammen av statistikken. Omorganiseringer som fører til at forvaltningsorganer blir forretningsdrift (eller omvendt) vil ikke føre til brudd i totaltallene, men kun i fordelingen av innkjøpene på offentlig forvaltning og offentlig forretningsdrift. Fra 2000/2001 er også virksomhet utskilt i kommunale og fylkeskommunale foretak (KF og FKF) og interkommunale selskaper (IKS). Dette kan ha påvirket tallene for kommunal forvaltning og kommunal forretningsdrift.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Størstedelen av statistikken hentes fra statistikken Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Det fremste problemet her er at offentlige innkjøp er definert på en skjematisk måte, slik at f.eks. egne investeringsarbeider regnes som innkjøp. Dersom dette skulle vært gjort på en annen måte ville statistikken krevd betydelig mer ressurser. Når det gjelder offentlig forretningsdrift, kan det forekomme bearbeidingsfeil ved at beløp føres på gal post i resultat- eller balanseregnskapet, eller ved mangelfull spesifisering av realkapitalpostene i balanseregnskapet.

Frafallet er lite, og omfatter enheter som er relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes fjorårets tall hvis disse er tilgjengelige.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB