Fylkeskommuneregnskap, 2015, foreløpige tall

For fylkeskonsernene samlet utgjorde brutto driftsinntekter nærmere 72,3 milliarder kroner i 2015 mot 68,8 milliarder i 2014. Dette utgjør en økning på 5,0 prosent. Brutto driftsutgifter utgjorde 70 milliarder kroner i 2015 mot om lag 67,8 milliarder kroner året før, en økning på 3,4 prosent.

Dette resulterte i et brutto driftsresultat som gikk opp fra 1,4 prosent av driftsinntektene i 2014 til 2,9 prosent av driftsinntektene i 2015. De foreløpige tallene for 2015 viser et netto driftsresultat på i overkant av 3,3 milliarder, som er 4,6 prosent av driftsinntektene. Tilsvarende resultater for 2014 var 2,1 milliarder som er 3,1 prosent av driftsinntektene. Fylkeskonsernene har vist til svært solide resultater gjennom mange år. De foreløpige regnskapstallene for kommunene viser at også kommunene har en positiv utvikling i forholdet mellom driftsutgiftene og driftsinntektene.

Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger, som er en del av de sosiale utgiftene i lønnsregnskapet, går ned med i underkant av 200 millioner fra 2014 til 2015. Dette er en viktig bidragsyter til den moderate økningen i driftsutgiftene fra 2015 i forhold til 2014. Økningen i driftsinntektene skyldes i hovedsak økte statlige rammeoverføringer og bedret skatteinngang.

Lånegjelden øker til tross for lavere investeringer

Etter relativt høye investeringer i 2013 og 2014 er de nå tilbake på 2011 og 2012 nivå. Bruttoinvesteringsutgifter viser et resultat på 14,6 milliarder kroner i 2014 mot oppunder 14milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarer en nedgang på4,3 prosent. Det er sektorene samferdsel og videregående opplæring som står for det meste av reduksjonen i investeringsutgiftene, men her er det imidlertid store forskjeller fra fylke til fylke.

Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser økte med 7,6 prosent fra 2014 til 2015, en noe mindre økning enn fra 2013 til 2014 da den økte med i underkant av 10 prosent. I 2015 var lånegjelden på 53,3 milliarder, mens den i 2014 var på 49,5 milliarder.

Underskudd før lån og avsetninger for fylkeskonsernene gikk ned fra 2014 til 2015. Mens underskudd før lån og avsetninger i 2014 var på i overkant av 3,8 milliarder kroner, var det for 2015 litt over 2,3 milliarder. Samtidig som bruk av lån gikk ned fra 6,3 milliarder i 2014 til 5,5 milliarder i 2015, finansierer fylkeskonsernene samlet nesten en milliard kroner av virksomheten med egne oppsparte midler gjennom bruk av fond.

Mindre driftsutgifter til administrasjon og styring

Andelen brutto driftsutgifter til administrasjon og styring er i 2015 redusert til 4,2 prosent, fra 4,9 prosent for 2014. Et annet område som også får reduserte brutto driftsutgifter er tannhelsetjenesten som reduserer sin andel fra 4,6 prosent til 4,4 prosent fra 2014 til 2015.

Videregående opplæring har i 2015 en andel av brutto driftsutgifter på 45,96 prosent mot 45,6 prosent i 2014, mens andelen til samferdsel hadde en økning på 0,2 prosentpoeng. De øvrige fylkeskommunale tjenesteområdene er forholdsvis små og har heller ikke store endringer fra året før.

Økning i de frie inntektene

Rammetilskudd og skatteinntekter er frie inntekter som fylkeskonsernene kan anvende fritt innenfor gjeldende lover og forskrifter. I 2015 utgjorde disse inntektene 55,7 milliarder kroner, en økning på 3,3 milliarder kroner fra året før.

Den klart største inntektskilden for fylkeskonsernene er rammetilskuddet. I 2015 sto rammetilskuddet for 43 prosent av de samlede brutto driftsinntektene, og utgjorde i overkant av 31 milliarder kroner. Med en økning på i overkant av 3,6 milliarder kroner fra 2014 til 2015 økte rammetilskuddets andel av driftsinntektene med 0,8 prosentpoeng fra 2014 til 2015.

Også skatteinntektene økte fra 2014 til 2015, med 1,8 milliarder kroner. Skatteinntektene utgjorde nær 24,7 milliarder kroner i 2015, noe som tilsvarte 34,1 prosent av brutto driftsinntekter. For de andre inntektskildene til fylkeskonsernene var det mindre endringer i forhold til fjoråret.