223019
/natur-og-miljo/statistikker/var_kostra/aar
223019
Stadig færre tilknyttet avløpsanlegg som oppfyller rensekrav
statistikk
2015-06-23T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø;Offentlig sektor
no
var_kostra, Kommunalt avløp, avløpsnett, avløpsanlegg, avløpsgebyrer, slam, kloakk, pumpestasjoner, gråvann, svartvannKOSTRA, Forurensning og klima, Vann og avløp, Natur og miljø, Offentlig sektor
false
Status på kommunalt avløpsnett, oppfyllelse av rensekrav og detaljer om avløpsrenseanlegg. Flere av de store anleggene oppfyller ikke rensekravene sine.

Kommunalt avløp2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig færre tilknyttet avløpsanlegg som oppfyller rensekrav

Kun 27 prosent av innbyggerne var tilknyttet avløpsanlegg som oppfylte rensekravene i 2014, viser nye KOSTRA-tall. Det er en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2013. Nærmere halvparten av den totale innbyggertilknytningen er koblet til anlegg hvor rensekravene ikke oppfylles.

KOSTRA - kommunalt avløp
201020132014Endring i prosent
2010 - 20142013 - 2014
Prosent av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste83,684,284,30,80,1
Tilknytningstetthet på spillvannsnettet (avløp) (innb/km)1141181194,40,8
Prosent fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt, siste tre år0,460,470,5417,414,9
Antall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer per kilometer spillvannsnett0,0750,0580,052-30,7-10,3
Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)1 3291 4911 52614,82,3
Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)8831 0231 13428,410,9

Der er samtidig en relativt stor resterende andel på 17 prosent som ikke kan vurderes grunnet ufullstendig rapportering av rensekrav og/eller tilhørende utslippsdata.

Hensikten med rensekrav er å forhindre utilsiktede effekter på naturmiljøet som mottar renset avløpsvann fra avløpsrenseanleggene. Rensekrav utstedes av myndighetene og er normalt tilpasset mottakende vannresipient og dens følsomhet for forurensning. Det er strengest krav i områder hvor forurensningspåvirkningen allerede er relativt høy.

Dette er andre året SSB frigir KOSTRA-tall på oppfyllelse av rensekrav. Det er rapportert om avvik, og de fleste avvikene gjelder manglende oppfyllelse av fosforkravene. Det er en forklarlig sammenheng siden mange renseanlegg i Norge har krav til nettopp fosforfjerning. Mange anlegg har også krav til mekanisk rensing. Dette er normalt små anlegg. De registrerte avvikene fra de mekaniske rensekravene forekommer i et mindre omfang og har tilsvarende mindre betydning for andelen av befolkningen tilknyttet anlegg som oppfyller kravene.

Mest ledninger i Akershus og Rogaland

Totalt var det omtrent 36 500 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2014. Dette tilsvarer omtrent 90 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 500 kilometer, og det separate utgjør 29 000 kilometer.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 16 500 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 53 000 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.

0,62 prosent av spillvannsnettet fornyet

I 2014 ble 230 av totalt 36 500 kilometer, eller 0,62 prosent, av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut. I samme periode ble det lagt 330 kilometer nytt spillvannsnett, tilsvarende 0,92 prosent av det kommunale spillvannsnettet. Nyleggingen skjer dermed i et langt raskere tempo enn fornyelsen, en situasjon som har vedvart siden KOSTRA-rapporteringen om avløp startet i 2002.

Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette medføre aldring av spillvannsnettet i kommunene. Selv uten nylegging av spillvannsnett vil det med dagens fornyelsestakt ta 160 år å fornye hele spillvannsnettet.

Alderen på spillvannsnettet er estimert til 28 år på landsbasis (37 år dersom man korrigerer for spillvannsnett lagt i ”ukjent periode” – utgjør 17 prosent av totalen). Omkring 2,4 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 51 prosent ble lagt i perioden etter 1980.

Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Akershus og Østfold

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, et såkalt tre års glidende gjennomsnitt, jevner imidlertid disse variasjonene seg en del ut.

I perioden 2012-2014 var det Oslo som fornyet mest med 1,54 prosent i gjennomsnitt per år. Dernest var det kommunene i Akershus og Østfold som skiftet ut mest med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,89 og 0,67 prosent. Kommunene som fornyet minst, ligger i Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, der det ble skiftet henholdsvis 0,26, 0,29 og 0,29 prosent. Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er ”flinkest i klassen”, men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.

For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,54 prosent i gjennomsnitt per år, altså noe lavere enn enkeltåret 2014 på 0,62 prosent.

I 2014 oppga 43 prosent av 403 rapporterte kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnett, mens 8 prosent ikke har fornyet. De resterende kommunene har rapportert blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 47 og 21 prosent. I tillegg kommer de 25 kommunene som ikke rapporterte avløpsskjema til KOSTRA.

Kloakk på «ville veier»

I 2014 er det estimert at det er omkring 1 900 kloakkstopper på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 52 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en nedgang på 10 prosent fra 2013. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i resipienter eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur.

På landsbasis har kommunene erkjent erstatningsansvar i 2014 for bortimot 340 saker med kjelleroversvømmelser.

85 prosent tilknyttet anlegg over 50 personekvivalenter

Henimot 85 prosent av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Private avløpsløsninger er vanligst blant dem som er tilknyttet anlegg med kapasitet som er mindre enn 50 pe.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2014 på 1 586 kroner, og gebyrinntektene per innbygger var på 1 526 kroner, en økning på henholdsvis 9 og 2 prosent i forhold til 2013.

Kommunens kostnader for avløpssektoren dekkes i stor grad gjennom gebyr betalt av brukerne, og det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Det er derfor gitt åpning for at kommunen kan sette gebyrsatsene slik at gebyrinntektene i en periode på inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget for tilsvarende periode.

I løpet av de fem siste årene har gebyrinntektene økt med 22 prosent, mens gebyrgrunnlaget har økt med 28 prosent. I 2014 var inntektene 4 prosent lavere enn gebyrgrunnlaget, men i den siste femårsperioden har inntektene ligget omtrent 2 prosent høyere enn utgiftene.

Hva ligger i «oppfylte rensekrav» i statistikken?Åpne og lesLukk

Statistikken sier ikke noe om størrelsesordenen på overskridelse av rensekravene – store og små overskridelser behandles derfor likt og havner i kategorien «ikke oppfylt». Beregningen inneholder også noen forenklede forutsetninger, og noe usikkerhet må derfor tilskrives tallene (se for øvrig Om statistikken).

Oversikten omfatter videre kun anlegg av størrelsesorden 50 personekvivalenter (pe) eller mer, dvs. små separate avløpsanlegg og enkelthus anlegg er holdt utenom.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB