10525
/natur-og-miljo/statistikker/strandsone/arkiv
10525
Jevn utbyggingstakt langs strendene
statistikk
2008-07-02T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Bygg, bolig og eiendom
no
strandsone, Byggeaktivitet i strandsonen, tilgjengelig strandsoneareal, kystlinje, dispensasjoner, vassdragAreal, Bygg og anlegg, Natur og miljø, Bygg, bolig og eiendom
false

Byggeaktivitet i strandsonen1985-2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Jevn utbyggingstakt langs strendene

Utenfor tettsteder bygges det like mye som før i strandsonen, og den uberørte delen av kystlinja blir dermed redusert. I 2007 ble det imidlertid innvilget færre dispensasjoner for bygging enn det er registrert noen gang tidligere.

Dette viser beregninger Statistisk sentralbyrå har utført med utgangspunkt i bygningsregisteret (GAB) og KOSTRA-rapporteringen.

Målsettinger og nøkkeltall for miljøpolitikken

Strategisk mål for resultatområdet Friluftsliv i miljøpolitikken: "Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig."1

Kystområdene har stor verdi for friluftslivet og er samtidig under utbyggingspress. Dette kan bidra til at tilgjengeligheten for friluftsliv begrenses. Det er i 100-metersbeltet også et generelt byggeforbud, gitt i plan- og bygningsloven.

Antall igangsatte bygninger i strandsonen i alt og utenfor tettsted. 2003-2006

Søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet langs sjø (saltvann) utenom tettsteder. 2001-2007. Antall innvilget og avslått

Økt bygging utenfor tettsteder

Det har i alt vært en økning i antall igangsatte bygninger i strandsonen utenfor tettstedene fra 2003 til 2006. Bygninger som settes opp innenfor tettsteder gjør ikke utslag på statistikken over bygningspåvirket kystlinje, siden tettstedene allerede er bygningspåvirket. De fleste bygningene er imidlertid igangsatt utenfor tettstedene.

Av bygningene som ble igangsatt utenfor tettsteder i 2006, dominerer bolig- og fritidsbygninger med om lag to tredeler, mens bygningstypen naust utgjør nær en fjerdedel. Landbruks- og fiskeribygninger utgjør bare 2 prosent. Få bygninger ble igangsatt som en del av tettstedsutvidelser.

I alt var det ved årsskiftet om lag 460 000 bygninger med beliggenhet innen 100 meter fra kystlinja (inkludert alle øyer). Dette representerer om lag 12 prosent av alle bygninger i Norge. Det er flest bygninger av typen naust, garasje og uthus til bolig, etterfulgt av bolig- og fritidsbygninger.

Det ble gitt færre dispensasjoner

Kommunene mottok i 2007 om lag like mange søknader om dispensasjon for nye bygninger i strandsonen som året før. I alt ble det gitt om lag 767 dispensasjoner, mot 808 i 2006. Antall dispensasjoner som ble innvilget i fjor var det laveste siden denne statistikken ble etablert i 2001.

Nedgangen innebærer at kommunene innvilget en noe lavere andel av søknadene enn året før. I 2007 ble 64 prosent av søknadene innvilget, mot 70 prosent i 2006. Se nærmere omtale i Fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner .

Andel kystlinje innenfor 100 meter fra bygninger, etter fylke. Status 2008 (til venstre) og endringer fra 1985-2008 (til høyre). Prosent og prosentpoeng

Andelen bygningspåvirket kystlinje øker fortsatt

Selv om det igangsettes litt færre bygninger i alt, fortsetter andelen bygningspåvirket kystlinje å øke, fordi det fortsatt igangsettes bygninger i tidligere uberørte områder.

Det er størst andel bygningspåvirket kystlinje i fylkene Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark, mens det er størst økning i bygningspåvirket kystlinje i fylkene Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. For hele landet økte andelen bygningspåvirket kystlinje med 1,7 prosentpoeng fra 1985 til 2008, tilsvarende om lag 1 400 kilometer.

Størst press rundt storbyene

Det er i sentrale kommuner nær de store byene at det er størst andel bygningspåvirket kystlinje. 39 prosent av kystlinja i de mest sentrale kommunene er bygningspåvirket, mens tilsvarende for de minst sentrale kommunene er 16 prosent. I perioden 1985 til 2008 er det bygget mer i 100-metersbeltet i de mest sentrale kommunene sammenlignet med i mindre sentrale kommuner.

Bygger mest på fastlandet

Ikke overraskende er andelen av kystlinja som er bygningspåvirket, større på fastlandet, som også omfatter øyer med fastlandsforbindelse, enn på de øvrige øyene. 38 prosent av fastlandskystlinja var påvirket av bygninger. Veksten i andelen påvirket kystlinje fra 1985 til 2008 var også større for denne delen av kystlinja, med snaut 3 prosentpoeng økning. På de øvrige øyene er om lag 12 prosent av kystlinja bygningspåvirket, og det har vært en økning på snaut 1 prosentpoeng siden 1985.

For fylkene langs kysten fra Østfold til og med Hordaland var 54 prosent av fastlandskystlinja bygningspåvirket, mens tilsvarende for resten av landet var 32 prosent.

Sentralitet

Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til et senter hvor det finnes funksjoner av høy orden (sentrale funksjoner). Kommunene er klassifisert etter reisetid (med raskeste transportmiddel unntatt fly) mellom kommunens befolkningstyngdepunkt og tettsteder av ulik størrelse. For 2008 er det gjort en ny beregning av kommunenes sentralitet, noe som har ført til at en del kommuner har endret sentralitetsklasse.

1Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB