54629
/natur-og-miljo/statistikker/strandsone/aar
54629
Byggeaktiviteten i strandsonen tok ny fart
statistikk
2011-09-06T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Bygg, bolig og eiendom
no
strandsone, Byggeaktivitet i strandsonen, tilgjengelig strandsoneareal, kystlinje, dispensasjoner, vassdragAreal, Bygg og anlegg, Natur og miljø, Bygg, bolig og eiendom
false

Byggeaktivitet i strandsonen2000-2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Byggeaktiviteten i strandsonen tok ny fart

Etter et par år med nedgang i byggingen i 100-metersbeltet langs kysten viser de siste beregningene at byggeaktiviteten har økt på ny. Økningen var størst på fastlandet utenfor tettbygde strøk.

Andel kystlinje innenfor 100 meter fra bygninger, status 1. januar 2010 (til høyre) og endringer 2000-2010 (til venstre1). Fylke. Prosent

Igangsetting av bygg i Norges strandsone (100-metersbeltet) økte i 2009 med 8 prosent i forhold til 2008, til 4 676 bygg. Antallet igangsatte bygg nådde likevel ikke opp til nivået fra 2006, på 5 645 bygg. De aller fleste fylker hadde en økning i byggevirksomheten i strandsonen i 2009 i forhold til året før. Unntakene er Sør-Trøndelag og Troms, der færre bygg ble igangsatt. Hordaland hadde fortsatt flest antall igangsatte bygg i 100-metersbeltet.

Flest bygg innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt i spredt bebyggelse og jomfruelig terreng, mens det i tettstedene ble registrert en tilbakegang i nybyggingen. I spredt bebygde strøk er fritidsboliger den vanligste bygningstypen, men i 2009 ble det registrert en tilbakegang i nybygging av fritidsboliger i forhold til året før. Det ble bygd flere nye naust/båthus/sjøbuer enn fritidsboliger.

På grunn av etterslep i registreringen av bygningsdata for 2010 fra kommunene presenteres nasjonale tall for igangsatte bygg kun fram til og med 2009. Tallene i Statistikkbanken viser til status per 1. januar for hvert år.

Tall for byggeaktiviteten i løpet av 2010 er tilgjengelig for noen kommuner i Statistikkbanken, men statistikken for dette året kan være mangelfull på grunn av bygninger som ikke var registrert per 1. januar 2011.

Andel vassdragslinje innenfor 100 meter fra bygninger, status 1. januar 2010 (til høyre) og endringer 2000-2010 (til venstre1). Fylke. Prosent

Størst byggeaktivitet langs kysten på fastlandet

Fastlandskystlinjen er som ventet mer påvirket av bebyggelse i form av etablerte bygg og ny byggevirksomhet enn kysten langs øyene. Av det totale antallet bygninger i 100-metersbeltet ved inngangen til 2010 lå 93 prosent på fastlandet eller på øyer med bru- eller bilfergeforbindelse, og under 7 prosent på øvrige øyer. Til sammenlikning ligger 74 prosent av strandsonearealet på fastlandet og 26 prosent på øyer.

Utbyggingsmønsteret har medført at 38 prosent av kystlinjen på fastlandet inkludert øyer med fastlandsforbindelse ligger inntil 100 meter fra en bygning, mot kun 12 prosent av kystlinjen på øyene. Endringene i perioden 2000-2010 forsterket dette mønsteret med enda større byggeaktivitet på fastlandet og øyer med fastlandsforbindelse (12 prosent økning i bygningspåvirket kystlinje) enn på øyer uten slik forbindelse (4,4 prosent økning).

Økt bygging også langs vassdragene

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen

I 2009 økte også byggevirksomheten langs vassdragene. I alt ble 4 846 bygninger igangsatt i 100-metersbeltet langs de større vassdragene (alle innsjøer og større elver). Det var 170 flere bygninger enn langs kysten. Vassdragene utgjør imidlertid en strekning som er 2,7 ganger så lang som kystlinjen. Kun 7,2 prosent av vassdragene ligger inntil 100 meter fra en bygning.

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Den 25. mars 2011 ble nye planretningslinjer fastsatt. Formålet med retningslinjene er å utdype plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 § 6-2 og gi statlige føringer for kommunenes og fylkeskommunenes planlegging. Retningslinjene skal også tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen1. Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort.

I retningslinjene deles landet inn i tre pressområder:

A. Kystkommunene i Oslofjordregionen til og med Telemark
B. Andre områder der presset på arealene er stort
C. Områder med mindre press på arealene

Se Statlige planretningslinjer her

Se plan- og bygningsloven her

Arealstatus i strandsonen og fordeling av tekniske inngrep. Status 1. januar 2010. Pressområde. Prosent

Store ulikheter i presset på strandsonen

I kommunene langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet bygningspåvirket (det vil si ligger innenfor en omkrets av 50 meter eller mindre fra en bygning). I presskommunene langs kysten fra Sørlandet og nordover til og med Trøndelag er det samme tallet 29 prosent. I kystkommuner med lavere utbyggingspress er kun 12 prosent av strandsonen bygningsnær.

I Oslofjordregionen er det beregnet at 39 prosent av strandsonearealet er potensielt tilgjengelig for allmennheten og ikke beslaglagt av jernbane, vei, bebygd areal eller dyrket mark. Det tilsvarende tallet for områder med mindre arealpress er 74 prosent.

Inndelingen av kommuner i de ulike presskategoriene gjenspeiler graden av utbyggingspress i sentrale deler av kommunene, men ikke nødvendigvis det heterogene kystkulturlandskapet. Det er store variasjoner innenfor de ulike kommunene i samme presskategori. I kommuner som Hå, Kvinesdal og Klepp er det bygningsnære arealet under 10 prosent av strandsonen til tross for at de anses å være presskommuner. Sørreisa, Odda og Sula er kategorisert som kommuner med lavt utbyggingspress, men disse har mer enn 30 prosent av strandsonearealet innen 50 meter fra en bygning.

Statistikken over strandsoneareal, etter helling og status, er en videreutvikling av tidligere statistikk for tilgjengelighet i strandsonen, ved at den også gir en forenklet oversikt over arealbruken. Formålet med denne endringen er å gi en bedre beskrivelse av årsakene til endringer i allmennhetens tilgang.

For bygningspåvirkningen vises både status og endringer over tid, mens for dyrket mark, vei og jernbane gjenspeiler tallene kun status for det siste året (2010). Vei- og jernbanedataene er ikke komplette og historiske data mangler.

Fysiske hinder (bratthet) er skilt ut i en egen kategori i Statistikkbanken. For mer informasjon og forklaring av begreper, se Om statistikken .

Mer informasjon

Les også om KOSTRA og fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner .

1Jf. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven).

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB