Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet, 1990-2003

Dette viser sammenstillinger av nasjonalregnskapet og miljøstatistikken for perioden 1990-2003 som Statistisk sentralbyrå har utført.

Det er et uttalt mål fra norske myndigheter å skape en utvikling der den økonomiske veksten fortsetter samtidig som man klarer å redusere miljøbelastningene. En slik redusert utslippsintensitet kan oppnås enten ved at de ulike næringene blir mer miljøeffektive (forurense mindre per krone verdiskapning), eller ved en strukturendring i økonomien der mindre forurensende næringer vokser på bekostning av mer forurensende næringer.

Tidligere år har man kunnet vise til en positiv utvikling i de fleste næringer - om ikke forurensningen totalt sett gikk ned, så ble den i hvert fall stadig mindre sett i forhold til verdiskapningen. I 2003 var ikke dette tilfelle. Utslippene av både klimagasser og forsurende gasser økte i forhold til året før, og de økte også mer enn verdiskapningen. Hvorvidt dette er en endring som vil vedvare, gjenstår å se. Utviklingen i utslippsintensitet har også tidligere gått i uønsket retning i kortere perioder, men allikevel har trenden vært gradvis nedadgående når det gjelder utslippsintensiteten fra klimagasser. Årsaken til at utslippene økte i 2003 sett i forhold til verdiskapningen var blant annet høyere gassproduksjon, stor økning i bruk av fyringsoljer framfor elektrisk kraft, samt økning i vei- og kysttrafikk.

Mindre bakkenært ozon

På ett område går imidlertid utviklingen i ønsket retning: Utslippene av gasser som bidrar til dannelse av bakkenært ozon sank både i mengde og i forhold til verdiskapningen. Mer enn halvparten av utslippene av flyktige organiske forbindelser (NMVOC) stammet i 2003 fra lasting og lagring av råolje på sokkelen. Nedgangen skyldes at mer av denne oljen ble lastet over anlegg som gjenvinner oljedamp. Også gjenvinning av oljedamp ved anlegg for oljelasting ved landbaserte anlegg, lavere bensinsalg og flere biler med katalysator førte til reduserte utslipp av gasser som bidro til dannelse av bakkenært ozon i 2003. Utslippene nådde en topp i 2001, men i 2003 falt de for første gang under 1990-nivået.

Nyansert bilde

Det er nyanser i dette bildet, avhengig om man betrakter Norge fra et geografisk eller et økonomisk ståsted. For hele Norges økonomiske aktivitet, inklusive utenriks sjøfart, økte det totale bruttoproduktet (målt i faste priser) med 48 prosent, klimagassene med 4 prosent, mens de forsurende gassene hadde en nedgang på 17 prosent. Og utslippene av gasser som bidrar til dannelse av bakkenært ozon gikk ned med 8 prosent fra 1990 til 2003. Figurene viser utviklingen for Norge eksklusiv utenriks sjøfart. Bruttoproduktet hadde om lag samme økning, mens klimagassene økte med 9 prosent, de forsurende gassene gikk ned 11 prosent og ozon-forløperne med 6 prosent.

Transportnæringen bidro mest ...

Transportnæringen sto for 28 prosent av klimagassutslippene i 2003. Dette gjør næringen til den største bidragsyteren til klimagassutslippene. Beregningene viser at utenriks sjøfart alene bidro med 17 prosent av klimagassutslippene, det vil si mer enn utslippene fra alle innenlandske transportnæringer.

Tallene for utslipp fra utenriks sjøfart er imidlertid usikre. Det er brukt mindre ressurser på å utvikle gode metoder for å beregne disse utslippene siden de ikke er omfattet av miljøavtaler som Kyotoprotokollen og Gøteborgprotokollen.

og var også mest forurensningsintensiv

Transportnæringen bidro til 7 prosent av totalt bruttoprodukt. Dette gjør transport til den mest klimagassintensive næringen, det vil si med de største klimagassutslippene i forhold til verdiskapningen. Utenriks sjøfart, som sto for 17 prosent av klimagassutslippene, bidro bare med 1 prosent av totalt bruttoprodukt.

I transportnæringen - unntatt utenriks sjøfart og rørtransport - har klimagassintensiteten gått relativt jevnt oppover, og den har ligget over 1990-nivået hele tiden. Det var en reduksjon fra 2001 til 2002, men i det siste året har utviklingen gått oppover igjen. Dette skyldes i hovedsak økte utslipp fra dieselkjøretøyer og kysttrafikk.

Økt gassproduksjon ga større utslipp

Bergverksdrift og utvinning hadde en relativt jevn reduksjon i klimagassintensiteten mellom 1990 og 1997-98. Deretter ser det nå ut til at trenden har snudd. Overgang fra oljeproduksjon til større andel gassproduksjon har bidratt til større utslipp av både klimagasser og forsurende gasser, uten at verdiskapningen har økt på grunn av denne strukturendringen. Dette skyldes at gassproduksjon er mer kraftkrevende enn oljeproduksjon, og dermed forurenser mer.

Mer fyringsolje framfor elektrisk kraft i industrien

Høye strømpriser i 2003 førte til større bruk av fyringsoljer framfor elektrisk kraft i en del landbasert industri. Både utslippene av klimagasser og forsurende gasser økte fra 2002 til 2003, og denne endringen skyldes i hovedsak økt bruk av fyringsolje til forbrenning.

Det finnes imidlertid enkelte næringer der utslippstrenden går motsatt vei. Klimagassutslippene fra aluminiumsproduksjon gikk kraftig ned fra 2002 til 2003 til tross for økt produksjon. Årsaken er først og fremst en overgang fra såkalt Søderbergteknologi til "prebake"-teknologi ved ett anlegg. "Prebake" er mindre utslippsintensiv enn Søderberg.

Husholdningenes avfall fortsatte å vokse

For husholdninger er det mest relevant å bruke konsum som indikator på økonomisk utvikling. I tillegg til utslippsdata finnes også statistikk over avfall for husholdninger. Statistikken viser at husholdningenes avfallsproduksjon fortsatte å øke mer enn konsumet, til tross for miljøpolitiske målsettinger om det motsatte.

Husholdningenes klimagassutslipp økte også for første gang i perioden til over 1990-nivået. Dette skyldtes i hovedsak økt bruk av fyringsoljer til oppvarming, men også økt forbruk av drivstoff til privatbiler. Utslippene av forsurende gasser og gasser som bidrar til dannelse av bakkenært ozon fortsatte å synke, noe som først og fremst skyldes at katalysator nå er installert i størsteparten av bilparken.

Se flere tall fra miljøregnskapet i Statistikkbanken

Tabeller:

• Tabell 1 Norges totale bruttoprodukt i faste 1995-priser, sysselsetting og utslipp til luft (fordelt på komponenter). 1990-2003*
• Tabell 2 Næringsfordelt bruttoprodukt i faste 1995-priser, sysselsetting, klimagasser utslipp, forsurende utslipp og utslipp som bidrar til danning av bakkenær ozon. 2003*