10761_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljokostind/arkiv
10761
Papirbedriftene investerer mest
statistikk
1999-09-21T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Energi og industri
no
miljokostind, Miljøvernutgifter, miljøverninvesteringer, miljøvernutgifter, avfall, avløp, luftforurensing, klima, biologisk mangfold, jordforurensning, grunnvannIndustri og bergverksdrift, Miljøregnskap, Energi og industri, Natur og miljø
false

Miljøvernutgifter1997

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Papirbedriftene investerer mest

Papirindustrien er den næringen som investerer mest i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon. Dette utgjorde nesten 18 prosent av næringens totalinvesteringer i 1997.

 Totale investeringer etter næring. Prosent og 1 000 kroner. 1997

I en pilotundersøkelse som omfattet seks næringer, utgjorde investeringer i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon (heretter kalt "end-of-pipe"-investeringer) 8 prosent av de totale investeringene for de 192 bedriftene som har besvart spørsmålene i undersøkelsen. Fordelt etter utslippsområde ble 44 prosent av miljøverninvesteringene i "end-of-pipe" gjort for å redusere/rense utslipp til vann, og like mye for å rense/redusere utslipp til luft. Resten, 12 prosent, fordelte seg på avfall, støy og annet.

"End-of-pipe"-investeringene utgjorde 360 millioner kroner av de totale investeringene for de 192 bedriftene som var med i undersøkelsen. Totalinvesteringene i de samme192 bedriftene beløp seg til 4 806 millioner kroner. Til sammenligning utgjorde totalinvesteringene for alle bedriftene i de seks næringene 7 630 millioner kroner.

 Investeringer i 'end-of-pipe' fordelt etter utslippsområde. Prosent. 1997

 Investeringer i 'end-of-pipe' fordelt etter utslippsområde og næring. Prosent. 1997

Den største andelen "end-of-pipe"-investeringer ble gjort i papirindustrien, der den utgjorde nesten 18 prosent (tilsvarende 152 millioner kroner) av totalinvesteringene i næringen. Nest høyest andel hadde metallindustrien, der nesten 9 prosent (141 millioner kroner) av investeringene gikk til "end-of-pipe". Drikkevareindustrien investerte minst i slike tiltak, under 1 prosent av de totale investeringene.

Bedriftene ble bedt om å rapportere to kategorier av miljøverninvesteringer. Den ene var "end-of-pipe"-investeringer, der informasjonen kan baseres på regnskapstall. Den andre kategorien, investeringer i ny eller modifisert produksjonsprosess der miljøvernutstyret er integrert i øvrig produksjon, kaller vi investeringer i integrert teknologi. Her har bedriftene gjort investeringsanslag og det har i mange tilfeller vært vanskelig å avgrense og tallfeste. Spørreskjemaet i denne undersøkelsen var basert på en mal fra Eurostat (EUs statistiske kontor), og noen av rapporteringsvariablene er allerede obligatoriske, mens andre kan bli det i framtida. Kategorien "end-of-pipe"-investeringer er allerede en pålagt rapporteringsvariabel til Eurostat. Vi ba også om at bedriftene rapporterte driftskostnader brukt til miljøvern og inntekter/besparelser i forbindelse med miljøvern. Disse tallene anser vi som mer usikre enn investeringstallene.

Mesteparten brukt til å redusere/rense utslipp til luft og vann

Metallindustrien brukte mest av "end-of-pipe"-investeringene, godt og vel 80 prosent (115 millioner kroner), til å redusere/rense utslipp til luft. Denne industrien har store utslipp av klimagassen CO2 som en konsekvens av nødvendig bruk av karbon i reduksjonsprosessen for å fremstille metaller. Papirindustrien derimot brukte mest til å redusere/rense utslipp til vann (137 millioner kroner), omtrent 90 prosent. Papirproduksjon gir for øvrig både utslipp til vann og luft. Avløpsvannet kan for eksempel renses ved hjelp av mikroorganismer, en såkalt biologisk rensing. Dette er det samme prinsippet som i naturen, men nedbrytingen går raskere.

Tabeller: