223782_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljo_kostra/aar
223782
Stadig færre nye tillatelser til utmarkskjøring
statistikk
2015-06-30T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
miljo_kostra, Miljøforvaltning, naturforvaltning, kulturminnevern, fysisk planlegging, motorferdsel i utmark, dispensasjonerKOSTRA, Areal, Natur og miljø, Offentlig sektor
false

Miljøforvaltning2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig færre nye tillatelser til utmarkskjøring

Kommunene innvilget nær 11 400 nye dispensasjoner fra forbudet mot utmarkskjøring i 2014. Det er 2 prosent færre enn året før. Siden 14 900 dispensasjoner er innvilget tidligere år og fortsatt er gyldige, var totalt 26 300 dispensasjoner virksomme i 2014.

Nøkkeltall
 Enhet2014Endring i prosent
 Endring fra foregående år2007 - 2014
Dispensasjoner gitt for motorferdsel i utmarkAntall11 372-2,2-7,0
Andel av søknader om motorferdsel innvilget ved dispensasjonProsent96-4,4
Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder (funksjon 335) i kommuneneKroner/innbygger2127,154,7
Brutto driftsutgifter til kulturminnevern (funksjon 365) i kommuneneKroner/innbygger20-4,842,9
Brutto driftsutgifter til kulturminnevern (funksjon 750) i fylkeskommuneneKroner/innbygger944,491,8

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ifølge motorferdselloven kan kommunene likevel gi tillatelse til kjøring for visse formål – altså dispensasjon fra reglene. Rapporteringen i KOSTRA for 2014 viser at antall nye dispensasjoner innvilget av kommunene, gikk ned fra 2013 med 251, tilsvarende 2 prosent.

Dette ble imidlertid oppveid av at antall gyldige dispensasjoner fra tidligere år økte med 657, eller nesten 5 prosent. Andelen av dispensasjonssøknadene som innvilges, har vært stabilt på omkring 95 prosent siden 2010.

Fem kommuner på søknadstoppen

Rapporteringen viser at det er store variasjoner i søknadsvolumene kommunene i mellom. Flest hadde Nore og Uvdal, som behandlet 738 søknader og innvilget 735 av disse. Tana behandlet 717 søknader, Karasjok 508, Rana 489 og Hemnes 430. Deretter er det et sprang ned til Vadsø som behandlet 297 søknader.

Energibruk ned i kommunale bygg

Energibruk til oppvarming og belysning i egne bygg gikk ned med 6,3 prosent fra 2013 til 2014. Nedgangen henger sannsynligvis sammen med noe høyere temperaturer i 2014. Nedgangen var størst for bruken av fyringsolje (31 prosent) og bioenergi (17 prosent), mens el-forbruket gikk ned 6,5 prosent. Bruken av fjernvarme økte 1 prosent. De to viktigste energiproduktene i 2014 for de kommunene som rapporterte, var elektrisitet (83,5 prosent) og fjernvarme (12,2 prosent).

Kulturminnehensyn årsak til flest verneplaner

Kommunene har gjennom plan- og bygningsloven mulighet til å verne områder av hensyn til miljøverdier. For 2014 ble det rapportert vern av kulturminner og naturvernområder bare etter ny plan- og bygningslov. Etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven rapporteres også vern av landskap.

Drøyt 4 400 gjeldende reguleringsplaner omfattet vern av hensyn til kulturmiljø/kulturminner, naturvern eller landskap i 2014. Nesten 3 500 av disse omfattet hensyn til kulturmiljø og kulturminner, mens arealformål naturvern inngikk i 529 planer og landskapshensyn i 427 planer. I 2014 ble det vedtatt 333 nye planer som omfattet vern eller hensynssoner. Av de gjeldende reguleringsplanene ble 21 planer berørt av omregulering slik at verneformålet eller hensynssonen opphørte.

Fortsatt økte driftsinntekter for friluftsliv og kulturminnevern

Fylkeskommunene forvalter deler av statsbudsjettets post for tilskudd til friluftslivstiltak, samt ansvaret for å fordele midlene for tiltak i de statlig sikrede friluftsområdene. For 2011, 2012 og 2013 lå brutto driftsinntekter på henholdsvis 49, 50 og 64 millioner kroner totalt sett. I 2014 steg inntektene med 18 prosent til 75 millioner kroner. Driftsutgiftene har fra 2013 til 2014 økt med 11 prosent, tilsvarende 16 millioner kroner. Noen fylkeskommuner har lave eller ingen driftsinntekter.

Samlede driftsinntekter for fylkeskommunalt kulturminnevern var i 2014 på 270 millioner kroner. Det er en økning på 14 prosent fra 2013. Driftsutgiftene på samme tjenesteområde har økt med 6 prosent.