10693_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/arkiv
10693
Reduserte utslipp av miljøgifter til luft
statistikk
2008-02-12T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv1990-2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Reduserte utslipp av miljøgifter til luft

Utslipp til luft av mange miljøgifter ble betydelig redusert i perioden 1995 til 2005, i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.

Beregningene av utslipp til luft for perioden 1990-2005 er gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). På grunn av tekniske problemer i SFT i forbindelse med overgang til elektronisk rapportering har det ikke vært mulig å få tilgang til data rapportert fra konsesjonspliktige bedrifter for året 2006. Fordi disse bedriftene står for en vesentlig del av utslippene av miljøgifter, kan SSB foreløpig ikke publisere 2006-tall. For svevestøv er foreløpige 2006-tall beregnet.

Endring i utslipp av tungmetaller til luft. 1995-2005. Indeks 1995=1

Endring i utslipp av PAH, dioksiner og svevestøv (PM10) luft. 1995-2005. Indeks 1995=1

Nedgang for de fleste utslipp etter 1995

I denne artikkelen har vi fokusert på utslipp fra perioden 1995-2005. Dette skyldes at Norge har nasjonale mål om reduksjon av utslipp i forhold til nivået på utslippene i 1995.

Årsaken til nedgangen siden 1995 er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har resultert i reduserte utslipp. Grunnet utfasing av blyholdig bensin har i tillegg utslippene av bly fra veitrafikk gått dramatisk ned fra 1990 til 1997. Det har vært mindre variasjon de siste årene, blant annet fordi vedfyring og veitrafikk bidrar til en større andel av de totale utslippene enn de gjorde i 1995. Svingningene i utslippsnivåene kan være påvirket av måleusikkerhet.

Nasjonale og internasjonale forpliktelser

Stortinget har vedtatt nasjonale mål om vesentlig reduksjon av utslippene av prioriterte miljøgifter innen 2010, i forhold til 1995, jamfør Stortingsmelding 14 (2006-2007). Stortingsmeldingen inneholder en liste over 25 prioriterte stoffer/stoffgrupper der utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig, det vil si fra 50 til 90 prosent. Reduksjonen skal omfatte utslipp til både luft, vann og jord av disse miljøgiftene. Det er ikke tallfestet spesifikke reduksjonsmål for utslipp til luft.

Tallene som presenteres i denne artikkelen gjelder bare utslipp til luft.

Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990. Ulike protokoller under konvensjonen for langtransportert forurensning (CLRTAP), blant annet Århusprotokollen, dekker en rekke utslippskomponenter med regionale effekter. Århusprotokollen inneholder forpliktelser om reduksjon av de organiske miljøgiftene PAH og dioksiner samt tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv. For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonen inneholder krav om utslippsrapporterting også for disse tre komponentene.

Blyutslippene ned 24 prosent fra 2004 til 2005

I 2005 var de nasjonale utslippene av bly til luft om lag 68 prosent mindre enn i 1995 og hele 96 prosent lavere enn i 1990. Det årlige utslippet av bly har gått fra 187 tonn i 1990 - til 23 tonn i 1995 - til rundt 8-9 tonn de siste fem årene. Utfasingen av blybensin er hovedårsak til totalnedgangen, og blybensinen bidrar nå med bare om lag 0,05 tonn.

Utslipp til luft av bly. 1995-2005. Tonn

Prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegering er nå den viktigste utslippskilden for bly. Bly brukes også fortsatt i drivstoff til småfly, og dette er den nest viktigste utslippskilden. Redusert utslipp fra metallproduksjon og nedgang i salget av flybensin er hovedårsakene til at de samlede utslippene gikk tilbake med 24 prosent fra 2004 til 2005. Utslipp fra slitasje av bildekk og bremseklosser samt fra eksos fra veitrafikk har derimot gått noe opp fra 2004 til 2005. Utslipp fra bildekkslitasje bidro med nesten 20 prosent av blyutslippet til luft i 2005.

Årets beregninger av blyutslipp fra metallproduksjon ligger omtrent 1 700 kilo over tidligere publiserte tall. Årsaken er mer omfattende rapportering av utslipp fra én bedrift. Les mer om tilbakebergninger sist i denne artikkelen.

Utslipp til luft av krom og arsen er halvert siden 1995

I tillegg til en kraftig nedgang i utslipp av bly er utslipp til luft av krom og arsen redusert med mer enn 50 prosent siden 1995.

Utslippene av krom var på nesten 3 tonn i 2005, de er dermed redusert med 9 prosent siden 2004. Forbrenning i treforedling er nå den viktigste kilden for utslipp av krom til luft, og bidro i 2005 med nesten 30 prosent av det totale kromutslippet. Siden 1995 har utslippene av krom blitt redusert med 76 prosent. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon på 97 prosent av prosessutslippene fra produksjon av jern stål og ferrolegeringer. Jern stål og ferrolegering sto for omkring 70 prosent av utslippene fram til reduksjonen begynte i 2000.

Utslipp til luft av krom. 1995-2005. Tonn

Utslipp til luft av arsen. 1995-2005. Tonn

I 2005 ble det sluppet ut nesten 1,5 tonn arsen til luft. Dette er en økning på 5 prosent siden 2004. Dette er en relativt liten økning, og det er for tidlig å si om det representerer en trend. Økningen skyldes varierende arseninnhold i råvarer og reduksjonsmidler som er brukt ved produksjon av metaller. De totale arsenutslippene er halvert siden 1995. Utslipp av arsen fra metall- og karbidproduksjon har gått ned med tre firedeler siden 1995. Dette skyldes redusert drift og nedleggelse av en bedrift.

For de andre tungmetallene kvikksølv og kadmium har det vært en nedgang i utslippene på henholdsvis 21 og 45 prosent siden 1995. Utslippene av kobber til luft var 9 prosent høyere i 2005 enn i 1995.

Blant stoffene på prioriteringslisten til miljøvernmyndighetene var utslippene av PAH på samme nivå i 2005 som i 1995. Utslippene av dioksiner var 65 prosent lavere i 2005 sammenlignet med 1995.

Mindre utslipp av svevestøv

I 2006 ble det sluppet ut 54 600 tonn svevestøv (PM10) til luft. Dette er 3 prosent mindre enn i 2005. Nesten to tredeler, eller 33 700 tonn, stammet fra vedfyring. Utslippene fra vedfyring er redusert med 5 prosent siden 2005, til tross for at mengden ved som ble brent var omtrent uforandret. Nedgangen i svevestøvutslipp skyldes at en større andel av veden nå brennes i nye rentbrennede ovner (se boks.) Prosessutslipp fra industri og bergverk bidro med 20 prosent av svevestøvutslippene i 2006. Utslipp av svevestøv til luft er redusert med 20 prosent siden 1995.

Utslipp av svevestøv fra vedfyring

En av årsakene til de høye utslippene fra vedfyring er at mye av veden blir brent i gamle, forurensende ovner (produsert før 1998). I 2006 ble 59 prosent av veden ble brent i slike ovner. Dette viser en undersøkelse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Landbruks- og matdepartementet og Statens forurensningstilsyn. Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende ovner. 38 prosent av veden brennes nå i rentbrennede ovner (produsert etter 1998). Dette er en økning på 20 prosentpoeng siden 2002.

Les mer i SSBmagasinet

Utslipp til luft av svevestøv (PM10). 1995-2006*. Tonn

Lokal luftforurensning

Utslipp av stoffer som svevestøv (PM10) og nitrogenoksider (NOX) bidrar til dårlig luftkvalitet mange steder i Norge. Svevestøvutslippene domineres av vedfyring, eksos og asfaltslitasje i de fleste områder av Norge.

Utslipp og lokal luftkvalitet

Det er viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet. Tallene som presenteres her, gjelder utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Ulike utslippskilder gir ulikt bidrag til konsentrasjonen av skadelige stoffer i uteluft. Konsentrasjon av gassene/svevestøvet er viktig når det skal vurderes om gassene/svevestøvet er farlige for mennesker å puste inn. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at gasser og svevestøv fra vedfyring slippes ut høyere over bakken enn for eksempel eksos fra bilene og oppvirvling av piggdekkstøv. Vedfyringsutslipp fortynnes altså som regel mer før vi puster det inn enn utslipp som oppstår i en høyde der menneskene oppholder seg. Derfor er ofte ett tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn ett tonn fra eksos og piggdekkstøv.

Om usikkerhet i tallene

Tallene er beregnet av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Statens forurensingstilsyn (SFT). Utslippsdataene er basert på målinger fra store industribedrifter og avfallsanlegg samt beregninger SSB har gjort for resterende utslippskilder med utgangspunkt i produksjonstall eller energiforbruk og utslippsfaktorer. Utslippene er beregnet for alle kjente kilder hvor aktivitetsdata og utslippsfaktorer foreligger.

Det er generelt knyttet stor usikkerhet til utslipp av miljøgifter, først og fremst av måletekniske årsaker. Nivået på utslippstall som er rapportert inn til SFT, kan variere fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippene. SSB har i samarbeid med SFT måttet revidere tallene og vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er sannsynlig at en endring er reell, eller om den skyldes måleusikkerhet. I tillegg til disse usikkerhetene har det ofte vært rapportert mangelfulle data fra bedriftene tilbake i tid. Tilbakeberegningene er derfor nødvendigvis basert på en del antagelser.

Tilbakeberegninger

I henhold til retningslinjer for utslippsrapportering skal utslipp beregnes på nytt, hvis det foreligger ny kunnskap om utslippsfaktorer eller nye forbedrede beregningsmetoder, som for eksempel at nye kilder blir inkludert i utslippsregnskapet. Nye beregninger skal gjøres konsistent for hele tidsserien. Som en følge av at det hvert eneste år gjøres enkelte slike forbedringer i beregningene, publiserer SSB og SFT årlig nye tall helt tilbake til 1990. Siden publiseringen av utslippstall for miljøgifter 12. februar 2007 har det vært en økning i de totale utslippene for bly på opp til 30 prosent for perioden 1990-2005, og for kadmium har økningen vært på mellom 2,6 og 7 prosent for alle år. Denne økningen skyldes en mer omfattende utslipprapportering fra en bedrift som nå inkluderer diffuse utslipp i tillegg til prosessutslipp i sine rapporteringer. Det er også rapportert nye utslippstall for de andre tungmetallene, men for disse er ikke endringen like stor i forhold til det som tidligere var rapportert. Det er i tillegg gjort mindre endringer for de fleste utslippskomponentene.

Dokumentasjon av det norske utslippsregnskapet

SSB publiserer årlig en engelsk rapport som dokumenterer det norske utslippsregnskapet. Rapporten beskriver metoder som er brukt, dokumenterer valg av aktivitetsdata og datakilder og hvilke utslippsfaktorer som blir brukt. Usikkerhetsberegninger og kvalitetskontroller for å sikre gode nok data er også dokumentert i rapporten. Rapporten blir brukt som underlag til de årlige rapportene som sendes med Norges rapporterte tall for utslipp av klimagasser til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC), den blir derfor årlig ajourført. Last ned gjeldende utgave av rapporten her: (rapp 2007/38)

På Internett-sidene til Miljøstatus i Norge kan man lese om helse- og miljøeffekter av tungmetaller og organiske miljøgifter.

Andre artikler publisert i dag

Stor utfordring å oppfylle NOX-målet

Lavere klimagassutslipp de to siste årene

Les mer:

Om utslippsregnskapet og usikkerheter i publikasjonen NOS Utslipp til luft 1973-2003

Temaside om klima og luftforurensning

Miljøstatus i Norge

Nasjonale utslipp av prioriterte miljøgifter i 1995 og 2003

Tabeller: