54137_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar
54137
Fortsatt nedgang i utslippene av miljøgifter
statistikk
2011-02-11T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv1990-2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt nedgang i utslippene av miljøgifter

Utslippene til luft av de fleste tungmetaller er betydelig redusert siden 1990, i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.

Utslippene var relativt stabile i perioden 2000 til 2007. Siden 2007 har utslippene igjen avtatt. Utslippene av PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), svevestøv og dioksiner viser også nedgang.

Beregningene av utslipp til luft for perioden 1990-2009 er gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) i nært samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Nedgang for de fleste utslipp etter 1990

Norge har nasjonale mål om reduksjon av utslipp i forhold til nivået på utslippene i 1995. Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av utvalgte miljøgifter i forhold til utslippene i 1990. Utslipp av PAH er redusert med tre firedeler siden da. Reduserte utslipp fra aluminiumsindustrien er hovedårsaken til dette. Det har også gått riktig vei for utslippene av de andre miljøgiftene med unntak av kobberutslippene, som er på samme nivå som i 1990.

Utslippsreduksjonene fortsatte fra 2008 til 2009 for alle tungmetaller og dioksiner. Den viktigste årsaken til reduksjonene var lavere aktivitet i en del næringer. Tidsseriene for tungmetaller er revidert for alle år. Dette skyldes at det er gjort nye beregninger av utslipp fra forbruket av anoder i aluminiumsindustrien. De nye beregningene gir høyere utslipp enn hva bransjen tidligere har rapportert.

Utslipp av tungmetaller, PAH og dioksiner 2009. Prosentvise endringer fra 1990 og 2008
  Enhet 2009 Prosentvis endring
1990-2009
Prosentvis endring
2008-2009
Bly kg       5 676 -97 -23
Kadmium kg  490 -58 -18
Kvikksølv kg  513 -65 -15
Arsen kg 1 278 -64 -26
Krom kg 2 901 -77 -10
Kopper kg 22 864 -1 -3
PAH kg 76 569 -75 -42
Dioksin g 21 -83 -3
PM1 0 tonn 48 896 -26 -2
Kilde:  Utslippsstatistikken til Statistisk sentralbyrå og Klima- og
forurensningsdirektoratet.

Endring i utslipp til luft av PAH, svevestøv (PM10) og dioksin. 1990-2009. Indeks 1990=1

Årsaken til nedgangen siden 1990 er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har resultert i reduserte utslipp. Grunnet utfasing av blyholdig bensin gikk i tillegg utslippene av bly fra veitrafikk dramatisk ned fra 1990 til 1996. Svingninger i utslippsnivåene kan være påvirket av måleusikkerhet.

Nedgang i PAH-utslipp

PAH-utslippene avtok fra 2008 til 2009, primært på grunn av nedleggelse av Søderberg-teknologi ved produksjon av aluminium. I tillegg førte lavere produksjon av jern, stål og ferrolegeringer til reduserte utslipp.

Tidsserien for PAH-utslipp knyttet til produksjon av aluminium er beregnet på nytt for perioden 1990 til 2005. Den metoden som nå benyttes, for alle år, inkluderer både partikulært PAH og PAH i gassfase. Dette har ført til at utslippene for årene før 2005 er høyere enn det som tidligere er beregnet. Det er store årlige variasjoner i de beregnede utslippene.

Aluminiumsproduksjon stod for 17 prosent av PAH-utslippene i 2009, mot henholdsvis 67 og 51 prosent i 1990 og 2008. Vedfyring er nå den viktigste kilden for PAH-utslipp. Vedfyring bidro med 46 prosent av utslippene i 2009, mot henholdsvis 17 og 26 prosent i 1990 og 2008. Andre større kilder var veitrafikk og bruk av løsemiddelholdige produkter.

Endring i utslipp til luft av miljøgifter. 1990-2009. Indeks 1990=1

Blyutslippene går fortsatt ned

Slitasje av bremseklosser er nå den viktigste kilden til utslipp av bly, og bidro med nesten 28 prosent i 2009. 24 prosent av blyutslippet var prosessutslipp fra industrien, i hovedsak fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Utslippene fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer ble redusert med 59 prosent fra 2008 til 2009, dels på grunn av forbedret renseteknologi. Bruk av blyholdig flybensin i innenriks luftfart stod for 22 prosent av utslippene i 2009.

Utslipp av krom, arsen og kadmium sterkt redusert

I tillegg til en kraftig nedgang i utslipp av bly, er utslipp til luft av krom, arsen og kadmium redusert med mer enn 50 prosent siden 1990.

Utslippene av krom var på 2,9 tonn i 2009. Dette er en nedgang på 10 prosent siden året før. Forbrenning i treforedlingsindustrien er den viktigste kilden for utslipp av krom til luft, med 27 prosent av det totale kromutslippet i 2009. Siden 1990 har utslippene av krom blitt redusert med 77 prosent, i all hovedsak på grunn av nedleggelse av en bedrift. Prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer utgjorde 7 prosent av de totale kromutslippene i 2009, mot 63 prosent i 1990.

Det ble sluppet ut 1,3 tonn arsen til luft i 2009. Dette er en reduksjon på 26 prosent siden året før. Variasjon i arsenutslippene de senere årene skyldes varierende arseninnhold i råvarer og reduksjonsmidler som er brukt ved produksjon av metaller. De totale arsenutslippene er redusert med 64 prosent siden 1990.

Utslippet av kadmium til luft er redusert med 18 prosent siden 2008. Det ble i 2009 sluppet ut 490 kg kadmium. Vedfyring i husholdninger og forbrenning av treavfall og avlut i treforedlingsindustrien, er de viktigste kildene for utslipp av kadmium til luft. Disse aktivitetene bidro med henholdsvis 26 og 20 prosent av totalutslippet i 2009. Utslippet av kadmium er redusert med 58 prosent siden 1990. Hovedårsaken til nedgangen er lavere utslipp ved produksjon av jern, stål og ferrolegeringer, både på grunn av både utslippsreduserende tiltak og noen bedriftsnedleggelser. Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer stod for 4 prosent av de totale kadmiumutslippene i 2009, mot 26 prosent i 1990.

Utslipp til luft av svevestøv (PM10). 1990-2009. Tonn

Nedgang i utslipp av kvikksølv

Utslippene av kvikksølv har vært relativt stabile i perioden 2000 til 2007, men de to siste årene har også disse utslippene blitt ytterligere redusert. Utslippene i 2009 var på 513 kg, som er en nedgang på 15 prosent siden året før. Hovedårsaken til nedgangen er lavere prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer. Den viktigste utslippskilden er nå forbrenning uten energiutnytting, som blant annet omfatter kremasjoner.

Økende utslipp av kobber

Utslippene av kobber er nå på samme nivå som i 1990. Utslippene avtok på begynnelsen av 1990-tallet på grunn av reduserte utslipp innenfor prosessindustrien, særlig fra kjemisk og metallurgisk industri. Årsaken til reduksjonene var omlegging av drift og installering av renseanlegg. Siden 1995 har det vært en økning på 15 prosent. Dette skyldes i første rekke større utslipp fra bremseklosser og forbrenningsutslipp fra veitrafikk på grunn av trafikkvekst. Disse utslippene utgjorde henholdsvis 44 og 24 prosent av totalutslippene i 2009. En annen viktig utslippskilde er prosessutslipp fra metallproduksjon. Disse utslippene er redusert med 16 prosent siden 2008 og utgjorde 12 prosent av kobber utslippene i 2009.

Mindre utslipp av dioksiner

Det ble sluppet ut 21 g dioksiner i 2009, en reduksjon på 83 prosent siden 1990. En stor del av reduksjonen skyldes nedleggelsen av en industribedrift og en gruve. I tillegg er utslipp fra energiforsyning redusert med hele 97 prosent fra 1990 til 2009 på grunn av innføring av rensetiltak ved avfallsforbrenningsanleggene. Siden 2005 har utslippene vært relativt stabile. Siden 2008 har utslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegering blitt redusert med 29 prosent, mens utslipp fra vedfyring har økt med 4 prosent. Vedfyring er nå den viktigste kilden for utslipp av dioksiner, og bidro til 36 prosent av dioksinutslippene i 2009. Brenselsutslipp fra skip og båter og prosessutslipp fra metallproduksjon stod for henholdsvis 20 og 11 prosent.

Svevestøvutslippene går ned

62 prosent, eller om lag 30 000 tonn, av svevestøvutslippene i 2009 stammet fra vedfyring . Vedforbruket i boliger og fritidsboliger har gått opp med 4 prosent fra 2008 til 2009, mens det beregnede utslippet av svevestøv har økt med 2 prosent. Utslippene har økt mindre enn det økte forbruket skulle tilsi, fordi en større andel av veden brennes i vedovner med ny teknologi. Prosessutslipp fra industri og bergverk bidro med 7 700 tonn, eller 16 prosent, av svevestøvutslippene i 2009. Svevestøvutslipp fra industri og bergverk har variert mellom 8 000 og 15 000 tonn siden 1990. Motorredskaper og veistøv/dekkslitasje stod for henholdsvis 5 og 4 prosent av utslippene.

Utslipp av svevestøv og tungmetaller og virkning på lokal luftkvalitet

Utslipp av svevestøv bidrar til dårlig luftkvalitet lokalt, men svevestøv kan også fraktes over lengre avstander. Statistikken gir tall over utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer fra piper, eksosrør og lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av mennesker. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevestøv fra vedfyring mindre helsefarlig enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der folk oppholder seg.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av stoffenes skadevirkning, hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra svevestøv i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme.

Om usikkerhet i tallene

Alle utslippstallene er beheftet med en viss usikkerhet. På grunn av betydelig måleusikkerhet i noen av de data som er rapportert fra bedriftene til Klima- og forurensningsdirektoratet, er usikkerheten særlig stor for rapporterte utslipp fra deler av industrien. Det skyldes at til dels lave nivåer av miljøgifter i utslippene gir store utfordringer i forhold til nøyaktige målinger av utslippene. Dessuten vil utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde kreve svært hyppige målinger for å gi et nøyaktig bilde av de faktiske utslippene, og ofte hyppigere målinger enn hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

Les mer om dokumentasjon av utslippsstatistikken . Se også reviderte tall for utslipp forsurende gasser som publiseres i dag. Reviderte utslippstall for klimagasser publiseres tirsdag 15. februar 2011.

Tabeller: