269244_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/agassn/aar-endelige
269244
Ny beregningsmetode gir økte utslipp
statistikk
2016-12-13T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
agassn, Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere, luftforurensning, forsurende gasser (for eksempel NOX, SO2, NH3), kildefordelt utslipp (for eksempel olje- og gassutvinning, veitrafikk, luftfart), utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false
Statistikk over utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere fra 1990 (1980) og fremover. Omfatter NOX, SO2, NH3, NMVOC og CO, og har flere detaljerte inndelinger.

Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere1990-2015, endelige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ny beregningsmetode gir økte utslipp

Nye beregninger for perioden 1990-2015 viser større utslipp enn tidligere anslått. Norge oppfyller likevel sine forpliktelser for utslipp av nitrogendioksid og svoveldioksid. Derimot har Norge ikke nådd målene for utslipp av ammoniakk og ikke-metanholdige flyktige organiske forbindelser (NMVOC).

Utslipp av NOX, SO2, NH3, NMVOC og CO. 1 000 tonn1
2015Endring i prosent
Siden 19902014 - 2015
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Nitrogenoksid (NOX)153-23,4-3,7
Svoveldioksid (SO2)16-68,7-0,9
Ammoniakk (NH3)2712,30,5
Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)157-48,0-1,0
Karbonmonoksid (CO)385-53,41,5

I de oppdaterte utslippsberegningene for årene 1990-2015 er nye kilder for utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere inkludert. Bakgrunnen for endringene er nye retningslinjer gitt av LRTAP-konvensjonen. De nye beregningene viser at nivået for nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og NMVOC ligger høyere i hele tidsserien enn ved tidligere publiseringer. Reduksjonen i utslippene gjennom tidsserien er også svakere enn tidligere beregnet. Det gjelder for alle gassene, inkludert ammoniakk (NH3) og svoveldioksid (SO2), som følge av at de nye kildene er inkludert. 

2020-målene for NMVOC og ammoniakk er ikke oppfylt

Fordi utslippsmålene i Gøteborgprotokollen oppgis som prosentvis reduksjon siden 2005, betyr endringene i de oppdaterte beregningene at Norge ligger dårligere an enn ved tidligere beregninger. Likevel oppfyller Norge utslippsforpliktelsene for NOx og SO2 med en reduksjon på 25,5 prosent for NOx og 32 prosent for SO2 i forhold til 2005. Utslippene av NMVOC er redusert med om lag 32 prosent (utslippskrav på 40 prosent), mens utslippene av ammoniakk (utslippskrav på 8 prosent), er de samme som i 2005. Norge ligger dermed et stykke unna utslippsmålene i Gøteborgprotokollen for de to sistnevnte gassene. 

Utslipp fra aluminiumsproduksjon gir CO-hopp

Det ble sluppet ut omtrent 385 000 tonn karbonmonoksid i 2015, som utgjør en økning fra året før på 1,5 prosent, men under halvparten av utslippene i 1990. Utslipp fra veitrafikk stod for størst andel av CO-utslippene i 1990: over 400 000 tonn. Men siden den gang er veitrafikkutslippene redusert til om lag en tidel av 1990-utslippene. 

Utslipp fra aluminiumsproduksjon bidrar mest med et utslipp på 146 000 tonn i 2015. Denne kilden er tatt med for første gang i årets tall som følge av de nye retningslinjene og bidrar med et hopp på 100 000 til 170 000 tonn per år for hele tidsserien. 

Liten oppgang i utslippene av NMVOC

Det ble sluppet ut om lag 157 000 tonn NMVOC i 2015, om lag 1 prosent mindre enn i 2014 og 19 000 tonn over 2020-målet. Bruk av løsemidler og utslipp ved oljelasting offshore var de største utslippskildene og stod til sammen for drøyt 50 prosent av utslippene i 2014. 

Nye kilder for NMVOC-utslipp er inkludert i årets beregning, noe som har ført til at utslippene er oppjustert med mellom 3 og 10 prosent per år for årene 1990-2015. 

Stadig mindre NOX-utslipp

Utslippene av nitrogenoksider har gått kraftig ned de siste årene. Det skyldes i stor grad innføringen av NOx-avgiften i 2007. Totalt 153 200 tonn NOx ble sluppet ut i 2015, noe som er 3,7 prosent mindre enn året før. Nedgangen gjorde at Norge allerede i 2015 oppnådde utslippsmålet for 2020. 

Endrede utslippsfaktorer for sjøfart og veitrafikk i de nyeste beregningene har ført til at utslippsreduksjonen er mindre enn ved tidligere beregninger. I tillegg er utslipp av NOx fra jordbruk og treforedling inkludert for første gang, noe som bidrar til økning i utslippstallene på mellom 3 og 5 prosent gjennom hele tidsserien. 

Reduserte svoveldioksidutslipp

Utslippene av svoveldioksid var 16 400 tonn i 2015. Det er bare en tredel av utslippsnivået i 1990 og godt under utslippsmålet for 2020. Den kraftige reduksjonen skyldes nedgang i prosessutslippene, særlig i metallindustri og kjemisk industri, og mindre bruk av tungolje i industrien. Industri og bergverk er fortsatt den viktigste utslippskilden og står for nesten 73 prosent av svoveldioksidutslippene. Utslippene har de siste årene ligget stabilt for alle næringer, med unntak av sjøfartsnæringen som har redusert utslippene til omkring 1 100 tonn i 2015, en tredel av utslippet i 2010. Utslippene er omtrent 3 prosent mindre i 2015 enn i 2014. 

Reduserte utslipp av forsurende gasser

Det samlede utslippet av de forsurende gassene NOX, SO2 og NH3, målt i syreekvivalenter, gikk fra 2014 til 2015 ned med 2 prosent og har falt 27 prosent siden 1990. Det er svovelutslippene som har gått kraftigst ned på 25 år, men etter 2007 har også NOX-utslippene avtatt betydelig. Utslippene av ammoniakk har endret seg lite siden 1990.

Hva skiller SSBs tall fra beregninger i tråd med internasjonale avtaler?Åpne og lesLukk

I EU-direktiv 2001/81/EF (NEC), som gjennom EØS-avtalen også gjelder Norge, forplikter landene seg til å gjennomføre omtrent de samme utslippsreduksjonene som i Gøteborgprotokollen.

Avgrensningen av hvilke utslipp som skal regnes som norske, er litt annerledes i Gøteborgprotokollen enn i Statistisk sentralbyrås (SSB) utslippsstatistikk. Forskjellen gjelder flytrafikk, hvor SSBs utslippsstatistikk omfatter alle utslipp fra innenriks flyvninger, mens Gøteborgprotokollen omfatter kun landing og avgang, men da inkludert utenriks flyvninger med både norske og utenlandske selskap. Det har vist seg at utslippene jevnt over blir noe lavere beregnet etter Gøteborgprotokollen enn i SSBs statistikk.

Hva innebærer de nye retningslinjene for beregning av utslipp?Åpne og lesLukk

SSB følger i stor grad retningslinjene gitt av LRTAP-konvensjonen («Long-range Transboundary Air Pollution») ved produksjon av utslippstall i statistikken over forsurende gasser og ozonforløpere. Ved publisering av endelige tall for perioden 1990-2015 er det tatt i bruk oppdaterte retningslinjer for beregning av utslippene, noe som blant annet innebærer at flere utslippskilder er inkludert, og at nye utslippsfaktorer er tatt i bruk for enkelte kilder.