Mer avfall til biogassproduksjon

Publisert:

Mengden avfall behandlet ved biogassanlegg økte kraftig i perioden 2018 til 2019, fra 352 000 tonn til 439 000 tonn, tilsvarende 25 prosent. Samtidig ble mengden avfall kompostert redusert med 8 prosent.

Totalt ble det håndtert 605 000 tonn avfall ved norske biogass- og komposteringsanlegg i 2019, viser statistikken Avfallshåndtering ved avfallsanlegg. Over 70 prosent ble behandlet ved biogassanlegg.

Mest matavfall

Matavfall fra husholdning og næring utgjorde 38 prosent av avfallet som ble behandlet biologisk, med 232 000 tonn, en økning på 25 prosent siden 2018. Annet organisk avfall utgjorde 89 000 tonn. Dette inneholder blant annet biorest fra biogassanlegg, landbruksavfall som halm og gress, treforedlingsavfall og vannverkslam. Husdyrgjødsel og hageavfall var andre store avfallstyper som gikk til biologisk behandling med henholdsvis 80 000 tonn og 73 000 tonn.

Figur 1. Avfall behandlet biologisk. 1000 tonn

2018 2019
Landbruksavfall spiselig 11 4
Annet industriavfall/-slam (unntatt treforedling) 14 13
Fett fra fettutskillere 10 14
Animalske biprodukter (unntatt fisk) 47 18
Vegetabilskbasert avfall fra næringsmiddelindustri 6 22
Fiskeavfall og annet marint 27 60
Park- og hageavfall 76 73
Husdyrgjødsel 71 80
Annet organisk 84 89
Matavfall 186 232

Til den biologiske behandlingen blir det tilsatt strukturmateriale i form av for eksempel tre eller hageavfall. I 2019 utgjorde strukturmateriale 79 000 tonn.

Deponerte mengder avfall fortsetter å synke

I 2019 havnet 5,4 millioner tonn avfall på deponi eller ble brukt som dekkmasser og fyllmasser, en nedgang på hele 7 prosent sammenlignet med året før. Av de deponerte mengdene var 2,7 millioner tonn lett forurensede masser som stein og grus, 900 000 tonn var farlig avfall og de resterende 1,7 millioner tonn var ordinært avfall. Det er det ordinære avfallet som viser en kraftig nedgang, mens det i både masser og farlig avfall er en liten økning fra 2018.

Av de 1,7 millioner tonn ordinært avfall som havner på deponi eller brukes som fyllmasser eller dekkmasser er store deler betong og tegl, eller forurenset betong og tegl. Det er betong- eller teglavfall som er forurenset med tungmetaller, PCB eller andre helse- eller miljøskadelige stoffer som legges på deponi. Også forbrenningsrester som slagg, støv, bunnaske og flygeaske utgjør en betydelig del av mengdene ordinært avfall til deponering.

Figur 2. Avfallstyper lagt på deponi. 1000 tonn

2017 2018 2019
Lett forurensede masser deponert 2256 2527 2677
Lett forurensede masser brukt som fyll- og/eller dekkmasser 585 44 71
Deponert farlig avfall 1175 797 887
Deponert ordinært avfall 1876 2284 1685
Deponert avfall, ikke inkludert lett forurensede masser, brukt som fyll- og/eller dekkmasser 52 53 63

Forbrenning med energiutnyttelse avtar

1,6 millioner tonn avfall ble forbrent i 2019, en reduksjon på 5 prosent fra året før. Forbrenning uten energiutnyttelse har avtatt mest. Dette stemmer godt med trenden fra de foregående to årene. Restavfall er det det forbrennes klart mest av, men sammenlignet med de to foregående årene ble det forbrent noe mindre restavfall og mer rene fraksjoner. Mens andelen restavfall forbrent var på 95 prosent i 2018, var den på 92 prosent i 2019.

Også mengden forbrenningsrester har gått ned, med 12 prosent fra 2018 til 2019.

I tillegg til mengden forbrent ved norske forbrenningsanlegg, som omtalt her, eksporteres det avfall til forbrenning. 

Figur 3. Avfallsbehandling i Norge fordelt på behandlingsmåter. 1000 tonn

2018 2019
Deponert 5608 5249
Forbrent med energiutnyttelse 1351 1318
Biogassbehandlet 352 439
Forbrent uten energiutnyttelse 361 302
Kompostert 180 166
Fyllmasser og dekkmasser 97 134

Faktaside

Kontakt