30 prosent av strandsonen tilgjengelig i Indre Oslofjord

Tilgjengelighet til strandsonen varierer betydelig, men samlet sett er 70 prosent av 100-metersbeltet langs kysten tilgjengelig for opphold og ferdsel. I Finnmark er 90 prosent av strandsonen tilgjengelig, mens det i Oslo er 30 prosent. Sett på en annen måte er det i Oslo omtrent 2 m² tilgjengelig strandsoneareal per innbygger, mens tilsvarende for Finnmark er 5 860 m² per innbygger.

Stor forskjell fra fylke til fylke

Oslo har et strandsoneareal på 4 164 dekar, mens det i Finnmark er på hele 502 342 dekar. Når det langs kysten er store variasjoner i presset på strandsonen med tanke på bygging av boliger, hytter, veier og næringsområder blir forskjellene i tilgjengelig strandsone også store.

I områder med stort byggepress i strandsonen og lite tilgjengelig strandsone kan relativt lite byggeaktivitet gi tydelige utslag i statistikken. For Oslo, i figur 1, kan det se ut som om det var mye byggeaktivitet i strandsonen i årene 2010–2018. I realiteten var antallet bygg som bidro til økt andel bygningspåvirket strandsone beskjedent.

Av de menneskelige påvirkningene som begrenser tilgjengeligheten er det først og fremst bygninger og arealet omkring disse som bidrar til dette. På landsbasis gjør bygninger og bygningsnært areal omkring 17 prosent av strandsonen utilgjengelig. Dyrket mark bidrar med 12 prosent, mens vei og jernbane bidrar med omtrent 2 prosent.

Strandsonen langs Oslofjorden er minst tilgjengelig

Norge har en differensiert forvaltning av strandsonen for å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen.

Rundt Oslofjorden er 40 prosent av strandsonen tilgjengelig. Kommunene rundt Oslofjorden blir ansett å ha et stort press på sine strandsonearealer. Til sammenlikning er det i gjennomsnitt 70 prosent tilgjengelig strandsone i kommuner med mindre press på strandsonearealene.

På Sørlandet er strandsonen mindre påvirket enn langs Oslofjorden, men den er likevel under sterk utbyggingspress. Nesten halvparten av strandsonearealet på Sørlandet regnes som ikke tilgjengelig.

Langs kysten på strekningen Rogaland–Finnmark er derimot litt over 70 prosent av strandsonearealet tilgjengelig. Rundt en tredjedel av den potensielt tilgjengelige strandsonen på strekningen regnes som for bratt for opphold og ferdsel.

3 800 igangsettingstillatelser registrert i strandsonen

Det er en nedgang i antall bygninger som blir bygget i strandsonen. I 2017 ble det gitt 3 800 igangsettingstillatelser for bygninger i 100-metersbeltet langs Norges kyst. For boliger ble det registrert i overkant av 1 000 igangsettingstillatelser i 2016, mens det i 2017 var omtrent 950. For fritidsbygg har også tallet gått noe ned.

På grunn av etterslep i registreringen i Matrikkelen er tallene for 2018 foreløpige. Samlet sett er foreløpig sum av igangsettingstillatelser (3 078) for 2018 litt lavere enn for 2017 på samme tidspunkt, noe som kan indikere fortsatt nedgang i byggeaktiviteten i strandsonen.

I 2018 ble 751 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2017 var det 862 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen.