90302_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/fnr/aar
90302
Oljerelaterte næringer påvirker fylkesfordelingen
statistikk
2012-12-20T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Svalbard
no
fnr, Fylkesfordelt nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdningene, inntekter i husholdningene, disponibel inntekt, bruttoprodukt etter næring, lønnskostnader, sysselsatteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Svalbard
false

Fylkesfordelt nasjonalregnskap, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Oljerelaterte næringer påvirker fylkesfordelingen

Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, regnet per sysselsatt var høyest i Oslo og Rogaland i 2010. Samtidig var husholdningenes disponible inntekt per innbygger relativt jevnt fordelt mellom fylkene.

Bruttoproduktet per sysselsatt for Oslo lå 19 prosent over landsgjennomsnittet i 2010. Dette må sees i sammenheng med at næringsstrukturen i Oslo er annerledes enn i de øvrige fylkene. Blant annet er nærmere halvparten av produksjonen i bank- og finansnæringene lokalisert til Oslo. Dette er en næringsgruppe som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av region, og som altså relativt sett trekker opp gjennomsnittstallet i Oslo mer enn i de andre fylkene. Tilsvarende har omsetning og drift av eiendom bruttoprodukt per sysselsatt som er mer enn dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Denne næringsgrupperingen har også større betydning i Oslo enn i de andre fylkene. Til sammen utgjør bruttoproduktet i disse to næringsområdene nærmere 20 prosent av samlet bruttoprodukt i Oslo.

BNPR per sysselsatt 2010. BNP i basisverdi eks kontinentalsokkelen og Svalbard=100

Rogaland lå 12 prosent over landsgjennomsnittet og har også en betydelig andel av tjenestenæringer med høyt bruttoprodukt per sysselsatt. Selv om mesteparten av verdiskapingen i næringen utvinning av råolje og naturgass tilfaller kontinentalsokkelen, preger denne aktiviteten næringsstrukturen i Rogaland. Særlig viktig er tjenester tilknyttet utvinningsnæringen som alene utgjorde i overkant av 11 prosent av bruttoproduktet i dette vestlandsfylket. Over halvparten av landets bruttoprodukt av disse tjenestene kom fra Rogaland.

Bruttoproduktet per sysselsatt i Akershus, Møre og Romsdal og Vest-Agder lå om lag 3 prosent over landsgjennomsnittet, mens Hordaland var tilnærmet på gjennomsnittet. Næringene som drar opp bruttoprodukt per sysselsatt i Akershus, er i hovedsak de samme tjenestenæringene som i Oslo.

I Møre og Romsdal og Vest-Agder utgjorde industrien over 20 prosent av verdiskapingen i 2010, og denne industrien var karakterisert ved et bruttoprodukt per sysselsatt som lå godt over gjennomsnittet. I Møre og Romsdal var det særlig verftsindustrien og produksjon av metaller som trakk opp, mens i Vest-Agder var det i tillegg til metallproduksjon, produksjon av elektrisk utstyr og maskiner mv. som hadde høyt bruttoprodukt per sysselsatt. Med unntak av metallindustrien som er eksportrettet, er de to andre næringsområdene sentrale leverandører til den norske petroleumsvirksomheten.

Stor andel offentlig forvaltning - lavt bruttoprodukt per sysselsatt

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt finner vi i Nord-Trøndelag, etterfulgt av Hedmark og Oppland. Disse fylkene lå nærmere 20 prosent under landsgjennomsnittet. Også de to nordligste fylkene lå klart under gjennomsnittet.

Fylkene som lå under landsgjennomsnittet, hadde en relativt stor andel offentlig tjenesteyting. I motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning konvensjonelt beregnet uten å inkludere kapitalavkastning. Det medfører at bruttoprodukt per sysselsatt i offentlig tjenesteyting blir lavere enn for eksempel i privat tjenesteyting. Ser vi på de ovennevnte fylkene, utgjorde offentlig tjenesteyting om lag en tredel eller mer av fylkenes bruttoprodukt. For landet totalt derimot utgjorde offentlig forvaltning omtrent en femdel av det totale bruttoproduktet.

Færre offentlig ansatte i fylker med høyt bruttoprodukt per sysselsatt

Nesten 50 prosent av de sysselsatte jobbet i fylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. I alle disse fylkene er andelen som jobber i offentlig forvaltning, under landsgjennomsnittet.

For fylkene som har lavere bruttoprodukt per sysselsatt enn landsgjennomsnittet, er andelen offentlig ansatte i hovedsak over landsgjennomsnittet. Spesielt de tre nordligste fylkene skiller seg ut med relativt mange ansatte i offentlig tjenesteyting.

Høyest husholdningsinntekt i Oslo og Rogaland

Fylkesfordelte tall for husholdningenes disponible inntekt per innbygger viser en jevnere fordeling mellom fylkene enn for bruttoproduktet per sysselsatt. Disponibel inntekt per innbygger var høyest i Oslo og Akershus og lå over 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I Rogaland var inntekten 5 prosent over. Lavest disponibel inntekt hadde innbyggerne i Nord-Trøndelag. Her var inntekten 10 prosent under landsgjennomsnittet.

Disp. innt. pr person etter fylke 2010. Kroner

Husholdningenes disponibel inntekt før skatt fordelt etter inntektstype, 2010. Prosent

Sammensetningen i husholdningenes inntekter og utgifter varierer noe mellom fylkene. Husholdningene i Oslo og Region Vest, som består av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, har litt høyere andel lønnsinntekter regnet av disponibel inntekt før skatt, enn de andre regionene, men forskjellene er relativt små. I den nordligste regionen, bestående av Nordland, Troms og Finnmark, utgjør offentlige stønader en noe større andel av husholdningenes samlede inntekter enn i de andre regionene. Stønadsandelen avhenger blant annet av demografiske forhold. Pensjoner er den klart største formen for offentlige stønader, og fylker med mange pensjonister har dermed relativt høy stønadsandel. Oslo, Rogaland og Akershus er fylkene med lavest andel innbyggere over 66 år, mens Hedmark, Oppland og Nordland har høyest andel.

Hovedtall1. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2010, per innbygger og per sysselsatt
  Bruttonasjonal produkt (BNP)2 per innbygger Bruttonasjonal produkt (BNP) per sysselsatt. Kroner Husholdningskonsum per innbygger. Kroner Disponibel inntekt per innbygger. Kroner BNP per innbygger4. Indeks BNP per sysselsatt4. Indeks Disponible inntekt per innbygger. Indeks
Hele landet3  520 379  982 192  212 840  219 181      
BNP i basisverdi  462 365  872 693          
BNP i basisverdi eks. kontinentalsokkel og Svalbard mv.  364 345  692 473      100  100  100
               
østfold  257 015  589 586  197 389  203 270 71 85 93
Akershus  336 337  714 373  230 970  237 852 92  103  109
Oslo/Akershus  491 719  784 473  223 473  242 333  135  113  111
Oslo  633 485  823 623  239 292  246 422  174  119  112
Hedmark  259 618  569 237  196 034  201 875 71 82 92
Oppland  263 919  565 002  198 900  204 826 72 82 93
Buskerud  311 922  643 588  212 087  218 406 86 93  100
Vestfold  272 478  610 956  203 791  209 863 75 88 96
Telemark  298 705  659 262  201 877  207 892 82 95 95
Aust-Agder  268 272  611 443  197 647  203 535 74 88 93
Vest-Agder  356 083  706 889  199 041  204 971 98  102 94
Rogaland  434 471  776 303  224 061  230 737  119  112  105
Hordaland  370 583  685 496  213 638  220 004  102 99  100
Sogn og Fjordane  336 632  655 642  198 998  204 927 92 95 93
Møre og Romsdal  360 543  715 412  205 594  211 720 99  103 97
Sør-Trøndelag  341 101  661 448  206 626  212 783 94 96 97
Nord-Trøndelag  258 791  562 199  191 579  197 287 71 81 90
Nordland  308 415  637 669  201 000  206 989 85 92 94
Troms Romsa  303 794  592 525  204 792  210 893 83 86 96
Finnmark Finnmárku  303 980  586 658  205 583  211 709 83 85 97
Kontinentalsokkelen mv. - 26 758 459 - - - - -
1  I tabellen er landsgjennomsnittet (ekslusiv kontinentalsokkelen og Svalbard) satt lik 100.
2  BNP for fylkene i basisverdi.
3  BNP for hele landet i markedsverdi.
4  BNP i basisverdi ekslusiv kontinentalsokkelen og Svalbard.

Hva tallene forteller - og ikke forteller

Å sammenligne nivåtall på bruttoprodukt (BNP) per fylke gir liten mening, gitt at det er store forskjeller på fylkenes befolkningsstørrelse. For å få til et bedre sammenligningsgrunnlag fordeler vi derfor BNP enten per innbygger eller per sysselsatt. Pendling på tvers av regioner, for eksempel at en del sysselsatte i Oslo bor utenfor fylket, betyr at BNP per innbygger kan være vanskelig å sammenligne. Interessen bør heller rettes mot tallene som viser BNP per sysselsatt. BNP per sysselsatt må imidlertid ikke tolkes som en analyse av produktivitetsforskjeller mellom fylkene. Hvis man skulle gjort en produktivitetsanalyse, måtte man også tatt hensyn til realkapitalen i fylkene.

I artikkelen er det BNP per sysselsatt som er gjengitt, men tabellene viser også BNP per innbygger.

Revisjoner for 2008 og 2009

I november 2012 ble det foretatt enkelte revisjoner i det årlige Realregnskapet for årene 2008 og 2009. I samsvar med disse endringene er fylkesfordelte tall for de to årene avstemt på nytt. Revisjonene gjelder utvinning av olje og gass samt tjenester tilknyttet dette. Det er ellers ikke foretatt andre endinger.

Hvordan bruttoproduktet beregnes

Bruttoproduktet for en markedsrettet næring kan enten regnes ved å trekke produktinnsatsen fra produksjonen, eller ved å summere lønnskostnader, kapitalslit, produksjonsskatter, netto og driftsresultat.

Bruttoprodukt = Produksjon - Produktinnsats

Bruttoprodukt = Lønnskostnader + Kapitalslit + Produksjonsskatter, netto + driftsresultat.

For offentlig forvaltning beregnes bruttoproduktet litt annerledes. Driftsresultatet i offentlig sektor er per definisjon lik null, og bruttoproduktet beregnes på følgende måte:

Bruttoprodukt offentlige tjenester = Lønnskostnader + Kapitalslit +Produksjonsskatter, netto

Tabeller: