Fylkesfordelt nasjonalregnskap, 2008-2009

Næringsstrukturen i Oslo avviker noe fra andre fylker, dette er en av grunnene til at hovedstaden ligger vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Blant annet ligger en tredel av tjenestenæringene som driver med finanstjenester, informasjon og kommunikasjon samt teknisk tjenesteyting i Oslo. Disse næringene er karakteriserte ved å ha høyt BNP per sysselsatt. Når disse næringene utgjør om lag 25 prosent av totalt BNP for Oslo, bidrar de samlet sett til å trekke opp BNP per sysselsatt.

Nedgang i BNP per sysselsatt i Telemark

Telemark hadde klar nedgang i BNP per sysselsatt fra 2008 til 2009. Telemark lå på landsgjennomsnittet i 2008, mens de lå 6 prosent under landsgjennomsnittet i 2009. Dette forklares dels med en sterk etterspørselsnedgang, i tillegg til kraftig prisfall for det eksportutsatte produktet metaller. Dels forklares også nedgangen med lavere produksjon av elektrisitet. Disse næringene gikk fra å utgjøre om lag 15 prosent av totalt BNP for Telemark i 2008, til å utgjøre om lag 10 prosent i 2009.

Troms og Finnmark lå henholdsvis 15 og 19 prosent under landsgjennomsnittet i 2009. Felles for de to fylkene, og andre fylker som ligger godt under landsgjennomsnittet, er at næringsstrukturen er dominert av offentlig tjenesteyting. I Troms og Finnmark utgjør offentlige tjenester i underkant av 40 prosent av BNP. Fordi bruttoproduktet i offentlig forvaltning er beregnet som summen av lønnskostnader og kapitalslit, betyr det at bruttoprodukt per sysselsatt er relativt lavt sammenlignet med næringer der bruttoproduktet også dekker kapitalavkastning. Både Troms og Finnmark lå nærmere landsgjennomsnittet i 2009 enn året før. I Troms har dette blant annet sammenheng med en sterk økning i bygge- og anleggsvirksomheten, denne virksomhetens andel av BNP økte fra 7,2 prosent i 2008 til 8,7 prosent i 2009.

Fylkene som ligger over landsgjennomsnittet i BNP per sysselsatt er karakterisert ved at offentlig tjenesteyting har relativ lav andel av BNP med rundt 20 prosent. Fylkene har også stort innslag av industri og privat tjenesteyting. For eksempel i Møre og Romsdal og i Vest-Agder utgjør industrien godt over 20 prosent, men i Rogaland er det petroleumsvirksomheten og tjenester i tilknytning til denne som har relativt stor betydning.

Sysselsettingsnedgang i Oslo og Akershus

Antall sysselsatte på landsbasis falt med nærmere 12 000 personer i 2009. Om lag 44 prosent av nedgangen var i Oslo/Akershus. Det var særlig forretningsmessig tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel som hadde nedgang i sysselsettingen.

Finnmark, Troms, Sogn- og Fjordane Rogaland og Aust-Agder hadde vekst i sysselsettingen fra 2008 til 2009. I Troms økte sysselsettingen med om lag 1 550 personer, økningen var hovedsaklig knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. I de andre fylkene var det samlet sett 1 850 flere sysselsatte i 2009 enn året før.

Økning i bruttoinvesteringene på kontinentalsokkelen

Bruttoinvesteringer i fast realkapital som andel av BNP var 22 prosent i 2009, dette er en svak oppgang fra 2008. Det var økte investeringer på kontinentalsokkelen som trakk opp. Ser vi bort fra kontinentalsokkelen, falt bruttoinvesteringenes andel av BNP fra 23 til 20 prosent fra 2008 til 2009. Nedgangen var særlig sterk i Hordaland, og var knyttet til omsetning og drift av fast eiendom.

Økning i husholdningenes disponible inntekt

Disponibel inntekt i husholdningssektoren økte med 6,5 prosent på landsbasis fra 2008 til 2009, men befolkningsveksten medførte at inntekten økte med 5,3 prosent hvis man regner per innbygger. Det var sterkest inntektsvekst per innbygger i Finnmark med 6,4 prosent, lavest inntektsvekst var det i Oslo med 3,1 prosent. Relativt sett utgjør næringsinntekter og formuesinntekter mer i hovedstaden enn i mange andre fylker. Liten vekst i næringsinntekter og netto formuesinntekter bidro til å dempe veksten i Oslo.

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2008, per innbygger og per sysselsatt. Hele landet eks. Kontinentalsokkelen og Svalbard=100
• Tabell 2 Bruttonasjonalprodukt, sysselsetting, investeringer, husholdningskonsum, etter fylke. 2008. Relative fordelinger. Landet=100
• Tabell 3 Inntekter i husholdningene, etter fylker. 2009. Millioner kroner
• Tabell 4 Inntekter i husholdningene, etter fylker. 2008. Millioner kroner