Konjunkturtendensene 2018/4

Norsk økonomi er nær konjunkturnøytral

Publisert:

Den moderate oppgangen i norsk økonomi fortsetter, godt hjulpet av økte petroleumsinvesteringer i 2019. Renta skal videre opp, lønnsveksten blir høyere og arbeidsledighet vil falle litt til.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2021. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi (PDF)

Fortsatt internasjonal oppgang

Den internasjonale oppgangskonjunkturen fortsetter, men i et mer moderat tempo enn ved inngangen til 2018. Veksten i vår inter¬nasjonale markedsindikator, som er basert på våre han-delspartneres import, er derfor revidert noe ned siden sist. På mellomlang sikt ser vi som før for oss at den økonomiske veksten internasjonalt gradvis vil avta. Veksten er revidert ned spesielt i euroområdet, men også i USA vil neste års utfasing av den ekspansive finanspolitikken føre til en noe svakere vekst de neste årene enn det vi tidligere har lagt til grunn.

Konjunkturoppgangen går over i en ny fase

Norsk økonomi er inne i en moderat konjunkturoppgang. Starten av oppgangen var preget av ekspansiv finanspolitikk, lavere renter, lønnsmoderasjon og svak valutakurs. Framover venter vi at finanspolitikken blir nøytral, rentene øker, lønnsveksten tar seg opp og kronekursen vil styrkes noe.

Mange av de drivkreftene som før ga positive impulser ventes dermed å gi nøytrale eller kontraktive impulser i årene som kommer. For petroleumsinvesteringene er bildet motsatt og her ventes det vekst, spesielt i 2019. Sammen med en videre moderat konjunkturoppgang internasjonalt borger dette for at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, om enn i et moderat tempo. Vi anslår at norsk økonomi vil være i en om lag konjunkturnøytral situasjon i 2020. 

Nøytral finanspolitikk framover

Vi venter at gjennomsnittlig vekst i offentlige investeringer og konsum vil ligge under trendveksten for Fastlands-Norge i prognoseperioden som strekker seg til 2021. Ettersom aldringen av befolkningen og økende reallønnsvekst medfører økte utgifter til alderspensjoner og andre stønader, blir finanspolitikken som helhet likevel om lag konjunkturnøytral i årene som kommer. Vi ser for oss små endringer i skattenivået i tiden framover, i tråd med budsjettforliket for 2019. Budsjettimpulsen, målt som endringen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP, er ventet å holde seg nær konstant gjennom prognoseperioden og bruken av oljepenger vil være i tråd med handlingsregelen.

Valutakursen ventes å styrke seg noe

Vi legger til grunn at krona vil styrke seg noe de nærmeste årene. Det svake nivået på krona nå og forventninger om at oljeprisen holder seg over 60 dollar fatet taler for at krona vil styrke seg. I tillegg venter vi en noe raskere renteoppgang sammenliknet med forventningene i markedet. I skrivende stund koster en euro 9,6 kroner. Vi venter at en euro vil koste rundt 9,2 kroner i 2021. Selv om en slik kronestyrking vil være med å dempe konjunkturoppgangen gjennom å svekke konkurranseevnen for konkurranseutsatte virksomheter, vil krona fremdeles være rundt 10 prosent billigere enn den gjennomsnittlige kronekursen målt mot euro siden innføringen av valutaen i 1999.

Boligmarkedet virker å være mer i balanse

De negative impulsene fra boligmarkedet synes snart å være over. Boliginvesteringene har falt sammenhengende i ett år, men fallet har avtatt i det siste. Ifølge våre beregninger vil boliginvesteringene snu til oppgang i løpet av første halvår 2019. Det er også utsikter til videre boligprisvekst i årene som kommer og flere boligprosjekter blir dermed lønnsomme. Boligprisveksten blir drevet fram av økte inntekter, men dempes av økte renter og noe lavere befolkningsvekst. Boligprisveksten ventes som følge av dette å bli såpass moderat at boligprisene reelt sett er nær uendret fram til 2021. Sammenliknet med de siste fem årene, som var preget av store svingninger i både boligpriser og boliginvesteringer, virker boligmarkedet nå å være mer i balanse.

Petroleumsinvesteringene ventes å vokse markant 

Fra 2016 har fallet i petroleumsinvesteringene gradvis flatet ut og gjennom de siste kvartalene har investeringene økt litt. Framover venter operatørene på norsk sokkel at investeringene skal øke videre. Selv om oljeprisen har falt en del siden starten av oktober vil lavere kostnader, og forventninger om en oljepris på i overkant av 60 dollar fatet, gjøre mange petroleumsinvesteringer lønnsomme i årene som kommer. Vi tror petroleumsinvesteringene vil øke mye fra 2018 til 2019. Det er i hovedsak utbyggingsprosjektene Johan Sverdrup fase 2 og Johan Castberg som bidrar til dette. I 2020 og 2021 ventes investeringsnivået å holde seg nær nivået i 2019, noe som er nær 19 prosent lavere enn rekordnivået fra 2013.

Lønnsveksten tiltar

Fra en rekordlav vekst i gjennomsnittlig årslønn i 2016 på 1,7 prosent, har lønnsveksten tatt seg opp gjennom 2017 og 2018. Selv om årslønnsveksten nominelt ventes å bli 2,8 prosent i år medfører økte energipriser at det knapt blir reallønnsvekst i 2018. Framover vil en bedret konjunktursituasjon, lavere arbeidsledighet og lavere energipriser gi grunnlag for høyere lønnsvekst, både nominelt og reelt. I 2021 ventes den nominelle årslønnsveksten å ha tatt seg opp til rundt 4 prosent. Med denne utviklingen vil lønnsandelen i industrien ligge nær gjennomsnittet for de siste 20 årene.

Det store fallet i ledigheten ser ut til å være over

Etter en topp på litt over 5 prosent i begynnelsen av 2016 er ledigheten nå 4,0 prosent, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Nedgangen i ledigheten er bredt basert over hele landet. Som årsgjennomsnitt venter vi at ledigheten vil bli 3,9 prosent i 2018 for deretter gradvis å falle til 3,7 prosent i 2021. Et økt arbeidstilbud bidrar til at ledigheten ikke faller mer. Yrkesandelen ventes å øke fra knappe 70 prosent i fjor til rundt 71 prosent i 2021. Arbeidsinnvandringen forventes å endre seg lite de nærmeste årene og vil dermed være langt lavere enn for fem år siden.

Høyere underliggende inflasjon

Veksten i KPI og KPI-JAE anslås til henholdsvis 2,7 og 1,5 prosent i 2018. Fallet i oljeprisen har medført at kronestyrkingen i 2019 blir noe mindre enn vi antok i vår forrige prognose. Dette er hovedårsaken til at vekstanslaget for KPI-JAE er oppjustert til 1,9 prosent. KPI er beregnet å øke med 1,8 prosent i 2019 som følge av lavere energipriser og avgifter. For årene 2020 og 2021 anslår vi den underliggende prisveksten å bli noe lavere enn i 2019, og under Norges Banks inflasjonsmål.

Styringsrenta vel ett prosentpoeng opp

Det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi vil fortsette, om enn i et moderat tempo. Med et noe strammere arbeidsmarked er det rimelig å legge til grunn at lønnsveksten, og dermed også den innenlandske kostnadsveksten, tar seg opp. Den underliggende inflasjonen er ventet å stige opp mot inflasjonsmålet i årene som kommer. Med dette konjunkturbildet er det også ventet at Norges Bank vil fortsette å heve styringsrenta. Vi har lagt til grunn fem rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2021. Renta på rammelån vil med dette stige til rundt 4 prosent i 2021. Selv med dette bildet vil realrenta holde seg på et historisk lavt nivå.

Moderat konsumvekst og høyere sparerate

Konsumet drives av forløpet i husholdningenes inntekter, formue og renter. Lønnsinntektene, som er den viktigste inntektskilden for husholdningene, ventes å øke i årene framover. Aldringen av befolkningen medfører at også offentlige stønader vil vokse. Netto formuesinntekter vil derimot dempe realinntektsveksten noe ettersom rentene som husholdningene står overfor vil øke videre de nærmeste årene. Den svake utviklingen i realboligprisene virker også dempende på konsumveksten. I sum gir dette en konsumvekst i årene framover som er betydelig lavere enn i tidligere oppgangskonjunkturer, men som likevel ligger noe over trendveksten i Fastlands-Norge.