Den moderate oppgangen fortsetter

Høyere vekst internasjonalt

Vekstutsiktene internasjonalt blir stadig lysere. Norges handelspartnere har passert en konjunkturbunn og vi anslår nå at konjunkturoppgangen i OECD-området blir noe sterkere enn tidligere antatt. Som tidligere, venter vi at bedrede internasjonale konjunkturer også vil lede til høyere vekst i de framvoksende økonomiene. Risikoen synes denne gang å være noe mer balansert enn sist, skjønt siste tids uroligheter rundt den tyske regjeringsdannelsen har bidratt til å øke den politiske risikoen. 

Moderat konjunkturoppgang

Mange av de drivkreftene som har virket ekspansivt i nedgangskonjunkturen vil ha en mer nøytral eller kontraktiv utvikling i årene som kommer. Dette gjelder spesielt penge- og finanspolitikken, bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne samt boligbyggingen. Fraværet av disse positive drivkreftene stopper imidlertid ikke den gryende oppgangen. Veksten internasjonalt ventes å ta seg opp og oljeinvesteringene vil igjen bidra positivt til aktivitetsutviklingen. Med bildet vi tegner vil norsk økonomi være i en om lag konjunkturnøytral situasjon andre halvår 2019. 

Mot en mer nøytral finanspolitikk

Fra 2013 til 2017 økte oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU), med i gjennomsnitt 20 milliarder kroner årlig. Handlingsrommet i finanspolitikken ser ut til å bli betydelig mindre framover, både som følge av justert handlingsregel og økte utgifter i forbindelse med aldringen av befolkningen. Vi legger til grunn en om lag nøytral finanspolitikk i prognoseperioden i den forstand at SOBU som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge ventes å holde seg nær konstant. 

Renten økes i 2019

Fra et allerede lavt nivå i 2014 ble styringsrenten satt ytterligere ned og nådde 0,5 prosent i mars 2016. Siden da har styringsrenten vært uendret. Vi venter at renten vil holdes på dette lave nivået til godt ut i 2019, for deretter å økes gradvis mot slutten av prognoseperioden. Hvis våre antakelser slår til vil pengemarkedsrenten ha kommet opp i 1,2 prosent i 2020 som årsgjennomsnitt. 

Krona styrkes

De seneste månedene har krona svekket seg. Svekkelsen var noe overraskende gitt at oljeprisen har steget i samme periode, men svekkelsen har ikke vært større enn at krona målt som årsgjennomsnitt i 2017 ser ut til å bli noe sterkere enn i 2016, målt med den importveide valutakursen. Vi legger til grunn at krona vil styrkes moderat i årene som kommer. 

Boligprisene fortsetter å falle ut neste år

At boligprisene nå faller skyldes i første rekke at tilbudet av boliger har vært høyt, prisene var kommet opp på et høyt nivå og lønnsveksten har vært moderat. I tillegg kan nok boliglånsforskriften ha bidratt til omslaget, men det er de ovenstående mer fundamentale forholdene som gjør at boligprisene ventes å falle også gjennom hele neste år. Ved utgangen av 2018 vil prisene da være knapt 10 prosent lavere enn nivået i 1. kvartal 2017. Etter hvert som tilbudet av boliger blir lavere samt at konjunktursituasjonen bedres ytterligere vil utviklingen i boligmarkedet snu til moderat oppgang fra 2019 i våre prognoser. 

Petroleumsinvesteringene trekker opp veksten

Oljeprisen har steget i rykk og napp siden årsskiftet 2015/2016, da den var under 30 dollar, til dagens nivå som er i overkant av 60 dollar. I kombinasjon med bedrede internasjonale konjunkturer og lavere investeringspriser, borger dette for økte oljeinvesteringer. Investeringsplanene til petroleumsselskapene bekrefter dette bildet. Det planlegges spesielt for økte investeringer på Johan Sverdrup-feltet. I tillegg ventes det at flere planer for utbygging og drift skal leveres inn til myndighetene den nærmeste tiden. Den svake utviklingen i oljeinvesteringene siden 2013 ser derfor nå ut til å snu til ny oppgang. 

Næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien tar seg opp

Virksomheter i kraftforsyning planlegger for ytterligere investeringer både i produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet. Industribedriftene melder om kraftig vekst i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og i næringsmiddelindustrien. Også virksomheter innen tjenesteyting rapporterer om økte investeringer ifølge Norges Banks regionale nettverk. I sum gir dette vekstrater i de kommende årene rundt 5 prosent. Sammenlignet med tidligere oppgangskonjunkturer er denne utviklingen likevel moderat. 

Høyere konsumvekst

I fem påfølgende kvartaler har konsumet gitt positive vekstimpulser til økonomien. Selv om varekonsumet i 3. kvartal var noe svakere enn tidligere i år, venter vi at veksten i konsumet vil ta seg videre opp framover. Fortsatt lave renter og økende realinntektsvekst bidrar til dette. Selv om den svake utviklingen i boligprisene virker dempende, venter vi at konsumveksten vil øke til om lag 3 prosent i 2020. 

Arbeidstakerne får høyere reallønn

I år venter vi at den nominelle lønnsveksten blir 2,4 prosent. I takt med den bedrete konjunktursituasjonen vil lønnsveksten komme opp mot 4 prosent i slutten av prognosebanen. Med en relativt stabil inflasjon, i underkant av 2 prosent, tilsvarer dette en gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst fra 2018 til 2020 på knappe 1,5 prosent. 

Arbeidsledighetsraten fortsetter å falle

Etter en topp på nesten 5 prosent i midten av 2016 er den nå kommet ned i 4,0 prosent ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). I motsetning til tidligere, hvor ledigheten har sunket som følge av at arbeidsstyrken krympet, er vi nå i en situasjon hvor ledigheten faller fordi sysselsettingsveksten er sterkere enn veksten i arbeidsstyrken. Som årsgjennomsnitt venter vi at ledigheten vil bli 4,2 prosent i 2017 for deretter å reduseres gradvis til 3,7 prosent i slutten av prognoseperioden. 

Stabil inflasjon

Tidsforsinkede priseffekter fra dagens svake kronekurs vil trolig trekke prisveksten på importerte varer opp også en tid framover. For 2017 som helhet ligger det an til at KPI-JAE vil stige med 1,5 prosent, mens veksten i KPI anslås til 1,8 prosent. Lønnsveksten tar seg noe opp gjennom konjunkturoppgangen og bidrar isolert sett til økt prisstigning. I motsatt retning trekker en økning i produktivitetsveksten de første årene som er normalt tidlig i en konjunkturoppgang. Veksten i KPI-JAE blir ifølge våre beregninger 1,8 prosent som årsgjennomsnitt i prognoseperioden. Vi anslår KPI-veksten til nær 2 prosent i 2019 og 2020. 

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2005-2020. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen