9379_om_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeoppdrett/aar
9379_om
statistikk
2008-04-24T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Jord, skog, jakt og fiskeri
no
false

Akvakultur (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)2006, endelige tall

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Akvakultur (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Akvakultur

er produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon teller et hvert tiltak for å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.

Akvakulturtillatelse

Tillatelse (konsesjon) som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til en bestemt type produksjon av en bestemt art i et bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.

Tillatelser i drift

En tillatelse (konsesjon) er i drift hvis det har vært fisk, rogn eller yngel på tillatelsen i hele eller deler av perioden i referanseåret.

Matfisk

Fisk produsert med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene for settefiskproduksjon og stamfisk.

Stamfisk

Fisk som blir brukt til produksjon av rogn og melke for kunstig befruktning.

FoU-tillatelse, fiskeoppdrett

En tillatelse for oppdrett av matfisk av laks og ørret til forsøks-, forsknings- og undervisningsformål.

Settefiskproduksjon

Produksjon av rogn, yngel eller smolt med sikte på overføring til andre lokaliteter.

Smolt

Navnet på fisk som er klar for overgang til sjø. På dette tidspunktet skifter de form og farge (de blir lange, tynne og blanke).

Skalldyr

Fellesbetegnelse for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder.

Verdier

Verdier er oppgitt uten merverdiavgift og i løpende kroneverdi. All verdi er førstehåndsverdi, med unntak av eksport- og importverdi. Ved salg av slaktet matfisk er førstehåndsverdien den prisen oppdretteren får ved salg av uforedlet fersk elelr frosset fisk. Verdien av fisk foredlet videre i eget anlegg inngår i førstehåndsverdien.

Mengde

Mengde er oppgitt i rund vekt, med unntak av eksport- og importmengde som er oppgitt i produktvekt.

Rund vekt

Rund vekt er vekta av fisken før den blir sløyd. Vekta av fisk som blir levert sløyd, blir regnet om til rund vekt ved hjelp av en omregningsfaktor. Fra 2000 årgangen er denne faktoren endret, og hentes fra NS9417:2012. Omregningsfaktoren for laks er 1,125 ved omregning fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. For regnbueørret er omregningsfaktoren 1,135 fra sløyd vekt til rund vekt og 1,266 for omregning fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. De nye omregningsfaktorene medfører små endringer i forhold til tidligere faktorer, men har størst betydning for regnbueørret.

Svinn i fiskeoppdrett

Tap av fisk i produksjon. Tapet blir oppgitt i antall fisk.

Tapsprosent

Tapsprosenten regnes av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Dødfisk

Antall fisk som fysisk er tatt opp. Årsak til denne typen død kan være sykdom, sår, skader etc. uten at årsaken er nærmere spesifisert.

Utkast fra slakteri

Antall fisk som er vraket på slakteriet. Fisken kan være vraket som følge av kjønnsmodning, defekter, lyter etc.

Rømming

Antall fisk som er rømt fra merdene, for eksempel i forbindelse med uhell.

Annet

Antall fisk som er tapt som følge av predatorer, tyveri og andre årsaker.

Tellefeil

Antall fisk justert i henhold til opprinnelig utsett.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Det gis tall på fylkesnivå og på nasjonalt nivå.

For fylkesstatistikken brukes denne inndelingen:

  • Rogaland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Øvrige fylker

Øvrige fylker omfatter Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark, Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder.

Hyppighet og aktualitet

Foreløpig statistikk: Årlig, ca. 6 md. etter referanseperioden (1.1.-31.12.).

Endelig statistikk: Årlig, ca. 11 md. etter referanseperioden.

Internasjonal rapportering

Fiskeridirektoratet rapporterer til Eurostat, FAO og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet blir lagret i Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å formidle relevant informasjon og statistikk om utviklingen innen norsk akvakultur.

Statistikken skal tjene som verktøy for å bidra til en lønnsom og bærekraftig akvakulturnæring.

Statistikk for akvakultur har blitt utarbeidet siden 1971. De to første årene ble oppgavene samlet inn av Statistisk Sentralbyrå. Siden den gang har Fiskeridirektoratet hatt ansvaret for datainnsamlingen. Statistisk Sentralbyrå og Fiskeridirektoratet har felles publiseringstidspunkt for foreløpig og endelig statistikk.

Opplysninger innsamlet over tid er sammenlignbare, men statistikken omfatter flere opplysninger nå enn da innsamlingen startet i 1971. I 1989 ble statistikken utvidet med flere fiskearter og skalldyr.

Dataene ligger lagret hos Statistisk Sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir benyttet av offentlig forvaltning, forskjellige organisasjoner, forskere, studenter, media og oppdretterne selv. Utenlandske organisasjoner er også brukere av statistikken. Statistikken er viktig som datagrunnlag i analyser for framtidig utvikling. Materialet brukes også til analyser og økonomiske beregninger internt i Statistisk sentralbyrå.

Datamaterialet brukes også for å oppfylle Norges internasjonale rapporteringsforpliktelser til internasjonale organisasjoner som FAO, Eurostat og OECD. Det er Fiskeridirektoratet som rapporterer.

Likebehandling av brukere

 Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken publiseres på ssb.no som foreløpige og endelige tall. Den endelige statistikken inneholder variert statistikk fra forskjellige kilder og gir en helhetlig oversikt over norsk oppdrett av fisk og skalldyr.

Fiskeridirektoratet publiserer også foreløpige og endelige tall i egen statistikkbank på fiskeridir.no. De publiserer også foreløpig statistikk i den elektroniske rapporten Statistikk for akvakultur .

Opplysningene på skjemaene om arbeidsinnsats og produksjon inngår også i Fiskeridirektoratets Lønnsomhetsundersøkelse for akvakultur, laks og regnbueørret .

Lovhjemmel

Fiskeridirektoratet innhenter data med hjemmel i Lov nr 79 av 17. juni 2005: Lov om akvakultur.

Statistisk sentralbyrå mottar data fra Fiskeridirektoratet i medhold av Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (skjema/registre).

EØS-referanse

  • Rådsforordning (EF) 762/2008 av 2. september 2008.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter følgende typer tillatelser for akvakultur:

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks, regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelse for laks, regnbueørret og ørret
  • Tillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for skalldyr (bløtdyr, krepsdyr og pigghuder)

Den endelige statistikken inneholder opplysninger fra samtlige tillatelser i drift av ovennevnte typer. Den foreløpige statistikken inneholder opplysninger fra majoriteten av tillatelsene, og beregnede verdier for et mindre antall tillatelser som ennå ikke har sendt inn statistikkskjema.

Når det gjelder fiskearter, blir det lagt mest vekt på laks og ørret. "Regnbueørret" ,(Salmo gairdneri L), brukes som fellesbetegnelse for all oppdrettsørret. Tidligere har denne gruppen blitt omhandlet som "ørret", men pga den store overvekten av regnbueørret er dette en bedre fellesbetegnelse. I disse tallene er ca én prosent brun ørret (Salmo trutta).

De andre fiskeartene er røye/sjørøye, torsk, kveite, makrell, sei, og piggvar. I resultatene presentert er røye, torsk og kveite tatt med i egne kolonner, mens de resterende er oppgitt som "andre fiskearter". Produksjon av disse artene omfatter både fullskala produksjon og fôring av villfanget fisk. Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder publiseres under betegnelsen "skalldyr". I resultatene er tallene for blåskjell, kamskjell og østers presentert i egne kolonner, mens de resterende er slått sammen til "andre arter".

Datakilder og utvalg

  • Fiskeridirektoratets årlige spørreskjema (elektronisk eller papir) fra de enkelte selskaper med tillatelse(r) for produksjon av akvatiske organismer.
  • Akvakulturregisteret i Brønnøysund.
  • Biomasseregisteret i Fiskeridirektoratet.

Totalundersøkelse som henvender seg til alle som har tillatelser for produksjon av akvatiske organismer per 1. januar etter referanseperioden.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektronisk spørreskjema benyttes ved innsamling av data, men Fiskeridirektoratet sender papirskjema til de som ønsker det. Etter Lov nr 79 av 17. juni 2005, Lov om akvakultur, §24 plikter innehaverne av akvakulturtillatelser å svare på skjemaet.

Tidligere var det krav om utfylling av ett skjema for hver tillatelse. For å lette oppgavebyrden for selskap med flere tillatelser av samme type, ble det fra 2001 gitt adgang til å sende inn opplysninger fra disse på ett skjema. Selskap som har tillatelser i flere fylker må allikevel fylle ut ett skjema for hver type tillatelse for hvert fylke.

Det er i alt 5 spørreskjema i bruk

  • Matfisk, stamfisk og FoU-tillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Settefisktillatelser for laks regnbueørret og ørret
  • Matfisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Settefisktillatelser for andre marine fiskearter
  • Tillatelser for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder (skalldyrtillatelser)

Fiskeridirektoratet publiserer i tillegg statistikk for rensefisk og alger.

Hvert skjema har egen rettledning. Svarfristen er i mars etter referanseperioden, avhengig av hvilket skjema det er. I tillegg benyttes opplysninger fra Akvakulturregisteret og Luse- og biomasseregisteret, til å preutfylle deler av skjemaet.

Statistisk sentralbyrå samarbeider med Fiskeridirektoratet og uttaler seg til utforming av spørreskjemaene. Fiskeridirektoratet har ansvaret for utsending, innsamling og revisjon av skjema.

Frem til og med 1992 ble arbeidet med dataoverføring, kontroll og oppretting av skjema utført av Statistisk sentralbyrå. Siden tok Fiskeridirektoratet over deler av arbeidet, og de har også hatt det faglige ansvaret for revisjon fram til produksjon av foreløpig tall.

Fiskeridirektoratet sentralt samler inn skjemaene og kontrollerer data maskinelt og manuelt. For hver type skjema er det utarbeidet en liste over absolutte og mulige feil basert på faglig kunnskap og vurderinger. Ved enkelte tvilstilfeller blir oppgavegiver kontaktet direkte. Beholdning av laks og regnbueørret per 1. januar, utsett av laks og regnbueørret og beholdning av laks og regnbueørret per 31. desember samme år blir hentet fra Luse- og biomasseregisteret. Opplysningene blir kontrollert av det enkelte oppdrettsselskap.

I Statistisk sentralbyrå blir datamaterialet kontrollert på ny før tabellproduksjon og tilrettelegging for publisering av endelige tall. Eventuelle endringer blir utført i samråd med Fiskeridirektoratet.

Tall presenteres som antall, prosent og gjennomsnitt.

Tapsprosent (svinn):

Før 2010 ble tapsprosenten (svinn) regnet av beholdningen ved begynnelsen av året + utsatt fisk i løpet av året. Denne måten å beregne tapsprosenten på har gitt en urealistisk lav tapsprosent. Fra og med 2010-årgangen blir tapet regnet av gjennomsnittlig beholdning i løpet av året.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

For at ikke opplysninger skal kunne føres tilbake til et selskap (foretak), blir det ikke offentliggjort statistikk dersom færre enn tre selskaper ligger til grunn for et tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over salg av matfisk for 1991 ble ikke publisert pga. usikre data.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Alt statistisk materiale kan inneholde feil. Skjemaene som blir sendt inn vil være av vekslende kvalitet. Den største feilkilden vil etter alt å dømme være at noen av oppgavegiverne kan ha gitt mangelfulle eller feilaktige opplysninger.

Rutinene ved revisjon innebærer kontroller som avdekker mulige og absolutte feil. Mulige feil blir funnet ved at verdier av de enkelte variablene faller utenfor et forventet intervall som er bestemt på bakgrunn av faglige vurderinger. Dersom et intervall er feilaktig og/eller skjevt i forhold til virkeligheten, vil det senke kvaliteteten til statistikken.

Tillatelser som ikke hadde beholdning ved utgangen av året, og/eller som ikke var registrert i Fiskeridirektoratets Luse- og biomassregister, har man antatt ikke var i drift det påfølgende år.

Ved tidspunkt for publisering av foreløpige tall vil det som regel mangle data fra selskaper som ikke har sendt inn skjema ennå. Det er det tatt hensyn til ved å beregne sentrale produksjonsstørrelser for selskapene på bakgrunn av opplysninger fra året før, og opplysninger fra Luse- og biomasseregisteret. Dekningsgraden for hele landet ligger 6 mnd. etter referanseperioden på omlag 95 prosent både for matfisk- og settefiskproduksjonene av laks og ørret. Etter å ha korrigert med sentrale produksjonsstørrelser for et mindre antall tillatelser som ikke har sendt inn tall, dekker tallmaterialet i statistikken samtlige tillatelser som var aktuelle i referanseperioden. Fiskeridirektoratet mener da at materialet er av en slik kvalitet at det kan presenteres som foreløpig statistikk.

Revisjon

Ikke relevant