Færre ryper i sikte

Publisert:

Siden midten av 1980-årene har tallet på rypejegere blitt mer enn halvert, og de får også med seg under halvparten så mange ryper hjem fra jakta hver.

Småviltjaktstatistikken går tilbake til jaktåret 1971/1972, og i denne perioden er det 1980-årene som skiller seg ut med høye fellingstall. I gjennomsnitt felte rypejegerne 650 000 ryper årlig, og jaktåret 1985/1986 var det absolutte toppåret med 750 000 felte ryper.

Selv om vi også i 1990-årene finner flere år da det ble skutt rundt en halv million ryper, ble det årlige gjennomsnittet redusert til 450 000 ryper. I tiåret etter tusenårsskiftet fortsatte nedgangen, og særlig i slutten av denne perioden ble utbyttet sterkt redusert.

I 2009/2010 felte jegerne om lag 160 000 ryper, en nedgang på drøyt 340 000 på 10 år. Med unntak av to jaktår har det årlige utbyttet de siste syv årene ligget under 200 000. Det dårligste året som er registrert så langt, er jaktåret 2012/2013 med 120 000 felte ryper.

Figur 1. Antall felte ryper

Antall felte ryper
1971-1972 316900
1972-1973 437000
1973-1974 468100
1974-1975 570200
1975-1976 339800
1976-1977 343100
1977-1978 435900
1978-1979 443300
1979-1980 379900
1980-1981 594000
1981-1982 683700
1982-1983 628500
1983-1984 598300
1984-1985 678300
1985-1986 750100
1986-1987 637300
1987-1988 720100
1988-1989 697000
1989-1990 506000
1990-1991 458100
1991-1992 478600
1992-1993 455200
1993-1994 491100
1994-1995 396250
1995-1996 387550
1996-1997 358550
1997-1998 441350
1998-1999 511900
1999-2000 551600
2000-2001 489900
2001-2002 482047
2002-2003 414949
2003-2004 443915
2004-2005 450253
2005-2006 364330
2006-2007 312191
2007-2008 323111
2008-2009 224880
2009-2010 164250
2010-2011 194700
2011-2012 229000
2012-2013 119900
2013-2014 151550
2014-2015 222450
2015-2016 174950
2016-2017 181900

Rypejegerne felte mer før

Både antall jegere, hvor mange som har felt rype og gjennomsnittlig utbytte per jeger er faktorer som kan si noe om rypebestanden. Det er først fra jaktåret 2005/2006 at det finnes statistikk over antall rypejegere som også inkluderer dem som ikke har fått utbytte.

Fra jaktåret 1971/1972 og fram til i dag har det gjennomsnittlige utbyttet per jeger blitt gradvis redusert. Tidligere var det også langt flere jegere som kom hjem med utbytte fra rypejakta. I de beste rypeårene i 1980-årene felte hver jeger i gjennomsnitt 14 ryper hver.

I tiårene som fulgte ble gjennomsnittlig utbytte gradvis redusert. Fra 2010 og fram til i dag er gjennomsnittet redusert til 7 ryper, og i enkeltår har det vært nede i 5 ryper per jeger. Det har derfor vært en jevnt nedadgående trend, selv om det selvsagt har variert mellom år.

Figur 2. Antall jegere med utbytte fra rypejakta

Jaktår Jegere
1971-1972 27900
1972-1973 36000
1973-1974 37300
1974-1975 45000
1975-1976 33000
1976-1977 37000
1977-1978 37000
1978-1979 41000
1979-1980 42000
1980-1981 47000
1981-1982 53000
1982-1983 51800
1983-1984 70000
1984-1985 76000
1985-1986 61400
1986-1987 54500
1987-1988 50300
1988-1989 54200
1989-1990 48900
1990-1991 44800
1991-1992 45800
1992-1993 43500
1993-1994 49100
1994-1995 39400
1995-1996 38200
1996-1997 38000
1997-1998 42200
1998-1999 47400
1999-2000 48600
2000-2001 45400
2001-2002 45800
2002-2003 44600
2003-2004 45700
2004-2005 46100
2005-2006 40800
2006-2007 37300
2007-2008 39500
2008-2009 34900
2009-2010 34900
2010-2011 32200
2011-2012 33600
2012-2013 23000
2013-2014 26800
2014-2015 31800
2015-2016 24700
2016-2017 28700

I 1980-årene varierte antall jegere som felte rype mellom 47 000 og 76 000. Til sammenligning var det 46 000 jegere som jaktet rype i 2016/2017, hvorav 28 700 fikk med seg én eller flere ryper hjem fra jakta. I bunnåret 2012/2013 var det bare 23 000 som opplevde det samme.

Figur 3. Antall felte ryper per jeger¹

Felt rype per jeger
1971-1972 11
1972-1973 12
1973-1974 13
1974-1975 13
1975-1976 10
1976-1977 9
1977-1978 12
1978-1979 11
1979-1980 9
1980-1981 13
1981-1982 13
1982-1983 12
1983-1984 9
1984-1985 9
1985-1986 12
1986-1987 12
1987-1988 14
1988-1989 13
1989-1990 10
1990-1991 10
1991-1992 10
1992-1993 10
1993-1994 10
1994-1995 10
1995-1996 10
1996-1997 9
1997-1998 10
1998-1999 11
1999-2000 11
2000-2001 11
2001-2002 11
2002-2003 9
2003-2004 10
2004-2005 10
2005-2006 9
2006-2007 8
2007-2008 8
2008-2009 6
2009-2010 5
2010-2011 6
2011-2012 7
2012-2013 5
2013-2014 6
2014-2015 7
2015-2016 7
2016-2017 6

De fleste jakter mellom én og fem dager

De siste sesongene har SSB kartlagt hvor mange jaktdager rypejegerne er ute og jakter i et jaktår. Her inngår også jegere uten utbytte. I jaktåret 2016/2017 var det en knapp tredjedel av jegerne som brukte mer tid på rypejakta enn fem dager. Hver tiende rypejeger var ute på jakt i mer enn ti dager.

Figur 4. Antall dager på rypejakt i 2016/2017. Prosent

1-5 dager 69 % 6-10 dager 21 % 11-15 dager 5 % 16-20 dager 3 % Over 20 dager 2 %
Prosent 69 21 5 3 2

Mest effektiv rypejakt i Troms

Hvor mange ryper som er skutt i et fylke, gir ikke alltid et helt dekkende bilde av hvor tett rypebestanden er. Antall felte ryper per jaktdag indikerer i større grad i hvilke fylker det er lettest å treffe på ryper under jakta. I jaktåret 2016/2017 fikk jegerne som jaktet i Troms flest ryper per jaktdag: i gjennomsnitt 1,3 ryper per dag. Gjennomsnittet for hele landet var 0,8 ryper per dag.

Figur 5. Antall skutte ryper per jaktdag. 2016/2017

Antall skutte ryper per jaktdag
Telemark 0.44
Oppland 0.48
Rogaland 0.52
Hedmark 0.56
Hordaland 0.62
Buskerud 0.63
Sogn og Fjordane 0.64
Møre og Romsdal 0.64
Vest-Agder 0.71
Aust-Agder 0.72
Sør-Trøndelag 0.73
Nordland 0.74
Nord-Trøndelag 0.75
Hele landet 0.78
FinnmarkFinnmárku 0.91
Troms Romsa 1.29

Tettest med ryper i Troms og Nord-Trøndelag

Norsk institutt for naturforskning har utarbeidet en oversikt over tellende jaktareal for henholdsvis fjellrype og lirype. I jaktåret 2016/2017 ble det skutt henholdsvis 2,8 og 2,7 ryper per kvadratkilometer jaktareal i Troms og Nord-Trøndelag. Sør-Trøndelag lå også godt over 2, mens resten av fylkene lå et godt stykke lavere.

Figur 6. Antall skutte ryper per kvadratkilometer jaktareal. 2016/2017

Antall skutte ryper per kvadratkilometer jaktareal
Sogn og Fjordane 0.38
Rogaland 0.44
Hordaland 0.49
Telemark 0.57
Møre og Romsdal 0.69
Oppland 0.92
Aust-Agder 0.92
FinnmarkFinnmárku 0.93
Nordland 1.07
Buskerud 1.12
Hele landet 1.22
Hedmark 1.32
Vest-Agder 1.44
Sør-Trøndelag 2.30
Nord-Trøndelag 2.71
Troms Romsa 2.78

Stor fjellrype-nedgang i Nord-Trøndelag

Hvis vi sammenlikner det gode jaktåret 1999/2000 med det dårlige jaktåret 2009/2010, ser vi tydelige forskjeller, i alle fall i de viktigste rypefylkene. Ved tusenårsskiftet var Nord-Trøndelag i en særstilling når det gjaldt felte ryper per kvadratkilometer jaktterreng.

I tiåret som fulgte ble antall skutte fjellryper per kvadratkilometer jaktareal gradvis redusert fra 10,4 til 1,3 i det nordligste Trøndelags-fylket. I 2009/2010 var det derfor liten forskjell mellom fylkene i antall skutte fjellryper per kvadratkilometer jaktareal.

Tilbakegangen for fjellrypa i denne perioden rammet først og fremst de fylkene der bestanden var størst ved tusenårsskiftet.

Figur 7. Antall skutte fjellryper per kvadratkilometer jaktareal

Fjellrype 1999/2000 Fjellrype 2009/2010
Sogn og Fjordane 1.0 0.4
Finnmark Finnmárku 1.9 0.5
Hedmark 1.3 0.6
Oppland 1.5 0.6
Buskerud 1.1 0.7
Hordaland 1.8 0.8
Nordland 4.2 0.8
Møre og Romsdal 3.2 0.8
TromsRomsa 4.1 0.9
Telemark 2.0 1.1
Sør-Trøndelag 4.4 1.1
Aust-Agder 1.8 1.2
Rogaland 2.0 1.2
Vest-Agder 2.1 1.3
Nord-Trøndelag 10.4 1.3

Figur 8. Antall skutte liryper per kvadratkilometer jaktareal

Liryper 1999/2000 Lirype 2009/2010
Sogn og Fjordane 0.8 0.4
Rogaland 0.9 0.5
Finnmark Finnmárku 1.2 0.5
Møre og Romsdal 2.0 0.5
Hordaland 1.1 0.6
Telemark 1.3 0.7
Nordland 4.1 0.8
Aust-Agder 1.6 1.0
Buskerud 1.3 1.1
Troms Romsa 6.8 1.2
Oppland 1.9 1.2
Hedmark 1.6 1.3
Vest-Agder 3.1 1.5
Nord-Trøndelag 9.2 2.1
Sør-Trøndelag 6.1 2.2

Størst jegertetthet i Trøndelags-fylkene

Ser vi på hvor mange dager rypejegerne har jaktet per kvadratkilometer jaktareal, er det de to Trøndelags-fylkene som kommer øverst på lista. Gjennomsnittet for Nord-Trøndelag var 3,6 jaktdager per kvadratkilometer jaktareal. Tilsvarende gjennomsnittet for hele landet var 1,6 jaktdager.

Figur 9. Antall jaktdager per kvadratkilometer jaktareal. 2016/2017

Antall jaktdager per kvadratkilometer jaktareal
Sogn og Fjordane 0.60
Hordaland 0.79
Rogaland 0.85
Finnmark Finnmárku 1.01
Møre og Romsdal 1.08
Aust-Agder 1.28
Telemark 1.30
Nordland 1.45
Hele landet 1.57
Buskerud 1.79
Oppland 1.93
Vest-Agder 2.02
Troms Romsa 2.16
Hedmark 2.35
Sør-Trøndelag 3.15
Nord-Trøndelag 3.60

Karlsøy i Troms på topp blant kommunene

Karlsøy i Troms er den kommunen der det ble skutt flest ryper sist jaktår. Denne kommunen lå også langt over gjennomsnittet i de andre store rypekommunene for antall skutte ryper per jaktdag og antall skutte ryper per tellende jaktareal. I gjennomsnitt fikk jegerne som jaktet i Karlsøy 2,5 ryper per jaktdag. Kautokeino i Finnmark, som var nummer to på fellingsstatistikken, kunne skilte med et utbytte på 1,2 ryper per jaktdag.

Tabell 1. Kommunene med flest felte ryper i jaktåret 2016/2017.

Til tabellen

Datainnsamlingsmetode og usikkerhet har variert over tid

Utvalgsundersøkelse i perioden 1971/1972-1992/1993

Det er samlet inn tall over felt småvilt direkte fra jegere fra og med jaktåret 1971/1972. For perioden 1971/1972-1992/1993 har utbyttet av småviltjakta bygd på rapporter fra et representativt utvalg av jegere som hadde betalt vilttrygdavgift/jegeravgift for jaktåret. Opplegget gikk i korte trekk ut på at det ble sendt et spørreskjema til hver tjuefemte person som hadde løst vilttrygdavgiftskort det gjeldende året. De publiserte resultatene ble deretter beregnet uten at det ble foretatt noen form for stratifisering. En tok heller ikke hensyn til at de som rapporterte, trolig hadde større utbytte enn de som ikke gjorde det. I ettertid har en erfaring med at det er tilfelle. Det er derfor grunn til å tro at fellingstallene fra denne perioden ble for høye.

Fulltelling og frafallsundersøkelse i perioden 1993/1994-1998/1999

Jaktåret 1993/1994 var det første året med opplegg for rapportering av felt småvilt, bever og rådyr fra alle jegere som betalte jegeravgift for jaktåret. Fra og med jaktåret 1993/1994 til og med jaktåret 1998/1999 har denne statistikken vært beregnet ved en kombinasjon av resultatene fra to undersøkelser. Svarprosenten på den ordinære rapporteringen var økende i perioden, men likevel ikke høyere enn 43 prosent for de som betalte jegeravgift for 1998/1999. For jaktårene 1994/1995 til 1998/1999 ble det blant de som ikke svarte innen fristen, foretatt en utvalgsundersøkelse som grunnlag for å beregne utnyttet for de som ikke hadde svart (frafallet). På denne supplerende utvalgsundersøkelsen var svarprosenten 63.

Fulltelling og frafallsberegning i perioden 1999/2000-2000/2001

For jaktårene 1999/2000 og 2000/2001 ble jaktutbyttet for jegere som ikke rapporterte, beregnet etter en metode basert på resultatene fra utvalgstellingene holdt de foregående årene. Svarprosenten økte fra 44 i jaktåret 1999/2000 til 65 i jaktåret 2000/2001. Denne økningen hadde sammenheng med at det ble innført tilleggsavgift for manglende rapportering. Fra og med jaktåret 2000/2001 er dermed oppgaveplikten for alle som har betalt jegeravgift, blitt mer reell.

Fulltelling med svarplikt fra 2001/2002

Etter at oppgaveplikten med tilhørende gebyr ble innført, har svarprosenten for denne undersøkelsen variert rundt 90. Fra 2001/2002 er det derfor ikke lenger beregnet noe tillegg for de jegerne som ikke har rapportert.

Faktaside

Kontakt