20829_not-searchable
/helse/statistikker/speshelse/arkiv
20829
Rusbehandling øker kostnader og personell
statistikk
2005-06-22T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten, 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Rusbehandling øker kostnader og personell

Kostnadene til drift av spesialisthelsetjenesten, det vil si sykehus, psykisk helsevern, rusbehandling, ambulansetjeneste og private spesialister var på nesten 66 milliarder kroner i fjor. Dette tilsvarer 14 300 kroner per innbygger i 2004, sammenliknet med 13 400 kroner per innbygger i 2003.

Storparten av kostnadene, i alt 73 prosent, påløp ved drift av somatiske sykehus og øvrig somatisk spesialisthelsetjeneste. De respektive andelene til psykisk helsevern og rusbehandling var 17 og 3 prosent av totalen.

Spesialisthelsetjenesten, 2000-2004. Nøkkeltall, regnskap
  2000 2001 20021 20032 20042
Brutto driftskostnader spesialisthelsetjenesten (eksl. avskrivninger). Millioner kroner     42 160     47 992     56 503     61 110     65 894
Brutto driftskostnader somatikk (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 33 954 38 813 43 796 47 100 48 324
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for voksne (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 7 075 7 895 8 310 9 437 9 631
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (eksl. avskrivninger). Millioner kroner 1 059 1 240 1 579 1 705 1 851
Brutto driftskostnader omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere (eksl. avskrivninger). Millioner kroner .. ..  121  122 1 774
           
Brutto driftskostnader spesialisthelsetjenesten (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner - - 12 500 13 400 14 300
Brutto driftskostnader somatikk (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner 7 600 8 600 9 700 10 300 10 500
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for voksne (eksl. avskrivninger) per innbygger 18- år. Kroner 2 100 2 300 2 400 2 700 2 700
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (eksl. avskrivninger) per innbygger 0-17 år. Kroner 1 000 1 200 1 500 1 600 1 700
Brutto driftskostnader omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner 0 0 0 0  400
1  Totale kostnader er fra 2002 inkludert ambulansetjeneste, rusmiddeltiltak og administrasjon i regionale helseforetak (RHF). Disse kostnadene lå til og med 2001 i fylkeskommunale regnskaper.
2  Tallene for 2003 og 2004 ble rettet 27. juni 2005.

Ny virksomhet i foretakene

Fra 1. januar 2004 overtok de regionale helseforetakene (RHF) ansvaret for spesialisert tverrfaglig rusbehandling fra fylkeskommunene (Rusreformen). Derfor er statistikk for spesialisthelsetjenesten fra og med denne årgangen utvidet med tjeneste- og personellstatistikk for 80 tiltak som enten eies av helseforetak eller er private institusjoner som foretakene har inngått driftsavtale med. Kostnadene til drift av dette nye ansvarsområdet var på nesten 1,8 milliarder i 2004.

Ny funksjon i regnskapene

Etter at Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS ble etablert 1. januar 2004, har SSB for første gang inkludert data om aktivitet og personell i luftambulansetjenesten i statistikken for spesialisthelsetjenesten. Helseforetakenes funksjonskontoplan er fra og med regnskapsåret 2004 utvidet med egen funksjon for luftambulanse.

Liggetiden ned i sykehus...

I alt hadde somatiske sykehus og øvrige somatiske institusjoner i spesialisthelsetjenesten i underkant av 17 100 senger ved utgangen av 2004, en svak reduksjon fra året før. 83 prosent av sengene er i somatiske sykehus. Trenden de senere årene med færre liggedager og flere utskrivninger etter døgnopphold fortsatte i 2004. Dette gir stadig kortere gjennomsnittlig liggetid.

...men økning i dag- og poliklinisk behandling

Samlet økte antall dagbehandlinger i sykehusene med nesten 10 prosent fra 2003 til 2004, til 459 000 dagbehandlinger. Også polikliniske konsultasjoner fortsetter å øke. For offentlige sykehus og private sykehus som har driftsavtale med helseforetak ble det registrert mer enn 3,3 millioner slike konsultasjoner i 2004. For 2004 er det ikke blitt innhentet opplysninger om antall polikliniske konsultasjoner i private sykehus uten driftsavtale, mens disse rapporterte i alt vel 93 000 konsultasjoner i 2003.

Spesialisthelsetjenesten. 1990-2004. Nøkkeltall, aktivitet
  1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004
Døgnplasser 25 187 21 967 22 533 22 544 22 662 22 774 24 086
Utskrivninger  646 910  676 541  764 546  801 939  820 660  869 320 3 885 605
Liggedager/Oppholdsdøgn i 1 000 7 477 6 636 6 825 6 929 6 918 6 920 7 220
Polikliniske konsultasjoner i 1 0001 2 943 3 793 4 347 4 386 3 993 4 378 4 568
Dagbehandlinger/Oppholdsdager i 1 0002 0 0  470  613  584  623 4 648
1  Fra 2002 er data fra Norsk Pasientregister (NPR) hovedkilde. I tillegg innhentet SSB opplysninger om polikliniske konsultasjoner ved private sykehus uten driftsavtale for 2002 og 2003, heholdsvis 34 679 og 93 127 konsultasjoner. Opplysningene er ikke innhentet for 2004
2  Dagbehandlinger i somatiske sykehus var før 2002 inkludert i polikliniske konsultasjoner.
3  Det foreligger ikke opplysninger om antall utskrivninger i institusjoner i rusmiddelbehandling.
4  Det foreligger ikke opplysninger om dagbehandlinger for institusjoner i rusmiddelbehandlling.

Psykisk helsevern gjennomfører flere konsultasjoner

Veksten i antall gjennomførte polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern fortsatte i 2004, både for voksne og for barn og unge. Økningen var imidlertid mindre det siste året enn fra 2002 til 2003. Det ble registrert om lag 756 900 konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne, og i underkant av 297 600 konsultasjoner med barn og unge under 18 år.

men har færre plasser

Tallet på døgnplasser i institusjoner i psykisk helsevern for voksne fortsatte å gå ned i 2004. Ved utgangen av året var det 5 169 plasser i disse institusjonene, en reduksjon på over 2 prosent. Gjennomsnittlig varighet på døgnopphold i institusjoner i psykisk helsevern for voksne reduseres stadig. I 2004 var det i gjennomsnitt 39 oppholdsdøgn per utskrivning, mot 56 i 2000 og 123 i 1990.

Rusbehandling aktivitet

I alt 80 institusjoner som enten eies av regionale helseforetak eller privateide som har inngått avtale med slike, hadde til sammen 1 490 døgnbaserte plasser ved utgangen av 2004. Det totale antall oppholdsdøgn dette året var nesten 480 700, og det ble gitt vel 21 400 behandlinger i løpet av året. Hoveddelen av pasientene var menn, mens kvinner utgjorde 32 prosent av pasientene.

Privatpraktiserende spesialister

Tilbudet om poliklinisk behandling i institusjoner og poliklinikker, suppleres av privatpraktiserende legespesialister og kliniske psykologer som helseforetak og regionale helseforetak har inngått driftsavtaler med. Det foreligger ikke statistikk over hvor mange konsultasjoner disse gjennomfører. Samlet ble det registrert omlag 1150 årsverk for privatpraktiserende med driftsavtale i 2004. Tallet omfatter spesialister både innen somatiske spesialiteter og psykiatere, samt kliniske psykologer.

Flere årsverk skyldes ny virksomhet

Fra 2003 til 2004 økte personellet i spesialisthelsetjenesten med om lag 3 470 årsverk. Hovedårsaken til den sterke veksten, nesten 4 prosent, er at spesialisthelsetjenesten nå også omfatter rusbehandling. Nesten 7 av 10 nye årsverk har kommet i disse institusjonene. For institusjoner innen somatikk og psykisk helsevern var årsverksveksten beskjeden.

Spesialisthelsetjenesten. Nøkkeltall, årsverk. 1990-2004
  1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004
I alt1 63 062 67 098 80 297 82 929 85 442 87 897 91 364
Leger 5 680 6 700 9 001 9 279 9 300 9 690 10 189
Psykologer  766 1 074 1 758 1 811 2 002 2 134 2 388
Offentlig godkjente sykepleiere, inkl.. jordmødre 19 237 22 681 27 472 27 932 29 019 30 115 31 114
Hjelpepleiere, inkl. barnepleiere 10 327 9 107 8 396 8 291 8 225 8 142 7 821
Annet personell i pasientrettet arbeid 8 049 8 645 12 615 14 164 14 896 15 842 18 073
Ansatte innenfor administrasjon/kontor, service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner 19 002 18 890 20 887 21 452 21 999 21 974 21 780
1  Ambulansestjenesten er ikke inkludert i tallene i 1990 og 1995.

For somatiske sykehus økte antall årsverk med under 1 prosent fra 2003 til 2004. Økningen innen psykisk helsevern for barn og unge var på noe over 2 prosent, her er den relativt største veksten blant det høyest utdannede personellet. Tilsvarende utvikling i psykisk helsevern for voksne viser vel 1 prosent økning.

Generelt er det kvalitetsproblemer knyttet til fordeling av fellespersonell i foretakene mellom henholdsvis somatikk, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, og rusbehandling. Dette gjelder personell med funksjoner innenfor kontor, administrasjon, service, teknisk og drift. Omorganiseringer i sektoren, samt endrede registreringsrutiner i foretakene, kan gi endringer som ikke er reelle, men som skyldes endret registreringspraksis. For enkelte foretak og institusjoner fremkommer det til dels store endringer fra et år til et annet. SSB jobber aktivt for å erstatte skjema som innsamlingsmetode med allerede eksisterende administrative registre knyttet til personell. Dette vil gi lavere oppgavebyrde og mer pålitelige og sammenlignbare data for årsverk.

Om foretaksstrukturen

Første driftsår etter Sykehusreformen (2002) var det 43 helseforetak (HF) organisert under fem regionale helseforetak (RHF). Året etter fant det sted omfattende omorganisering, og antall helseforetak ble redusert til 31. I 2004 var samme antall helseforetak i drift, men ett foretak ble opprettet og ett lagt ned dette året. En oversikt over helseforetakene i perioden 2002-2004 finnes her

http://www.ssb.no/speshelse/foretaksorg_02-04.html

Om rusbehandlingsstatistikken

Fordi Statistisk sentralbyrå innhenter statistikken om spesialisert tverrfaglig rusbehandling for første gang i 2004, er det knyttet noe usikkerhet til tallmaterialet. For enkelte tiltak foreligger det kun opplysninger om avtaleplassene. Registreringen er ikke personentydig, derfor vil antall behandlinger ikke være identisk med antall personer. På grunn av ulike interne datasystemer har dessuten ikke alle institusjoner levert opplysninger om pasientenes alders- og kjønnsfordeling.

Se også :

Regnskap

Psykisk helsevern

Somatikk

Rusbehandling

Ambulansetjenesten

Spesialister med driftsavtale med helseforetakene