20853
/helse/statistikker/speshelse/arkiv
20853
Færre heldøgnsplasser
statistikk
2000-05-10T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten1998

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre heldøgnsplasser

I perioden 1990 til 1998 ble antall heldøgnsplasser i psykiatriske institusjoner redusert med 21 prosent, fra vel 8 000 til nesten 6 300. Dette er i tråd med helsepolitiske målsetninger.

En sentral helsepolitisk målsetning er at det psykiatriske tilbudet skal være mer preget av poliklinisk behandling og andre dagtilbud fremfor innleggelser i psykiatriske heldøgnsinstitusjoner. Reduksjonen i heldøgnsplasser på 1990-tallet har i sin helhet funnet sted i voksenpsykiatriske institusjoner, hvor plasstallet ble redusert med 23 prosent. Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien økte antallet heldøgnsplasser fra 266 i 1990 til 320 i 1998.

Trenden fra 1980-tallet har altså fortsatt på 1990-tallet. I 1980 var det om lag 12 250 psykiatriske heldøgnsplasser i Norge, men antallet ble redusert med 35 prosent fra 1980 til 1990. Antall heldøgnsplasser ble totalt sett nesten halvert fra 1980 til 1998.

Ved utgangen av 1998 var det for landet som helhet 1,8 heldøgnsplasser per 1 000 innbyggere i alderen 18 år og over i voksenpsykiatrien, og 0,3 heldøgnsplasser per 1 000 innbyggere i alderen 0-17 år i barne- og ungdomspsykiatrien. Flest heldøgnplasser i voksenpsykiatriske institusjoner sett i forhold til befolkningsgrunnlaget hadde Oslo med 2,7 heldøgnsplasser per 1 000 innbyggere over 18 år. Dekningsgraden var også god i Vest-Agder og Rogaland der det tilsvarende tallet for begge fylkene var 2,1. Best dekning i barne- og ungdomspsykiatriske heldøgnsplasser hadde Aust-Agder med 0,5 plasser per 1 000 innbyggere i aktuell aldersgruppe (0-17 år).

Færre oppholdsdøgn

Antall oppholdsdøgn ved psykiatriske institusjoner og avdelinger har i samsvar med færre tilgjengelige heldøgnsplasser blitt redusert med over [rettet 27.09.2000] en halv million døgn fra 1990 til 1998. Dette tilsvarer en nedgang på 22 [rettet 27.09.2000] prosent i perioden. Fra 1997 til 1998 var endringen i oppholdsdøgn relativt liten sammenlignet med den kraftige reduksjonen som skjedde fra 1990 til 1995. Samtidig har antall avsluttede heldøgnsopphold økt. I 1998 skjedde vel 30 200 utskrivninger av heldøgnspasienter fra psykiatriske institusjoner. Det tilsvarende antall utskrivninger i 1990 var 21 250. Dermed har antall utskrivninger økt med 42 prosent i åtteårsperioden. Ser vi på det relative forholdet mellom disse to variablene, ble gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per utskrivning redusert fra 123 [rettet 27.09.2000] døgn i 1990 til 67 døgn i 1998. Et helsepolitisk mål er at heldøgnsplassene i psykiatrien skal benyttes til mer aktiv behandling, og at langtidsopphold med hovedvekt på pleie og omsorg skal reduseres. Økningen i antall utskrivninger per heldøgnsplass har vært kraftig på 1990-tallet: fra 2,7 i 1990 til 4,8 i 1998. Dette tyder på at utviklingen går i den ønskede retning.

Flere polikliniske konsultasjoner

Antall registrerte polikliniske konsultasjoner har økt sterkt gjennom 1990-tallet, men det er uklart hvor mye av økningen som kan tilskrives endring i statistikken. I forbindelse med 1996-statistikken ble spørsmålene om poliklinisk behandling endret og rettledningene til institusjonene gjennomgått for å få klarere retningslinjer for hva som skal regnes som poliklinisk behandling. Dette ga bedre kontrollmuligheter og høyere kvalitet på dataene, men medførte et brudd i statistikken sammenlignet med tidligere år.

I 1998 ble det gjennomført om lag 621 000 refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner ved psykiatriske institusjoner og frittstående poliklinikker. Av disse var 148 000 barne- og ungdomspsykiatrisk behandling og de resterende 473 000 voksenpsykiatrisk behandling. Dette tilsvarer 142 polikliniske konsultasjoner per 1 000 innbyggere i alderen 0-17 år i barne- og ungdomspsykiatrien og 139 polikliniske konsultasjoner i voksenpsykiatrien per 1 000 innbyggere 18 år og over. Det er store forskjeller mellom fylkene med hensyn til befolkningsrelatert rate. Oslo hadde flest polikliniske konsultasjoner i voksenpsykiatrien i forhold til befolkningsgrunnlaget, med 207 konsultasjoner per 1 000 innbyggere over 18 år. Akershus hadde det relativt laveste antallet med 84 konsultasjoner per 1 000 innbyggere i aktuell aldersgruppe. Relativt flest polikliniske konsultasjoner i barne- og ungdomspsykiatrien hadde Vest-Agder, med 355 konsultasjoner per 1 000 innbyggere i alderen 0-17 år. Den tilsvarende raten for Rogaland, som lå lavest på landsbasis, var 58.

Flere årsverk

Personellinnsatsen i psykiatrien, målt i antall årsverk, har vist en stigende tendens gjennom hele 1990-tallet. For psykiatrien som helhet har økningen vært på 1 375 årsverk fra 1990 til 1998, det vil si en økning på 9,5 prosent. Relativt sett er det innenfor barne- og ungdomspykiatri at økningen har vært størst, med en økning på 665 årsverk, eller 44,5 prosent, i perioden. Tilsvarende økte antallet årsverk i voksenpsykiatrien med 709 årsverk eller 5,5 prosent. For psykiatrien som helhet var det 3,6 årsverk per 1 000 innbyggere ved utgangen av 1998. Årsverkene ved voksenpsykiatriske institusjoner tilsvarte 4 årsverk per 1 000 innbyggere over 18 år. Ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner var tallet 2,1 årsverk per 1 000 innbyggere i alderen 0-17 år.

Psykiatri. 1990-1998. Nøkkeltall
    1990   1995   1996   1997   1998
Heldøgnsplasser     8 011     6 667     6 573     6 368     6 295
Heldøgnsplasser, voksenpsykiatri 7 745 6 384 6 277 6 064 5 975
Heldøgnsplasser, barne-/ungdomspsykiatri 266 283 296 304 320
Oppholdsdøgn i 1 000 2 6033 2 1483 2 1073 2 0683 2 0333
Utskrivninger 21 242 26 113 27 131 28 948 30 201
Oppholdsdøgn per utskrivning av døgnpasienter 1233 823 783 71 67
Polikliniske konsultasjoner1 i 1 000 396 611 575 591 621
Polikliniske konsultasjoner1, voksenpsykiatri i 1 000 272 429 435 449 473
Polikliniske konsultasjoner1, barne-/ungdomspykiatri i 1 000 124 181 140 142 148
Polikliniske konsultasjoner1 per 1 000 innbyggere 92 140 130 134 140
Sum årsverk2 14 469 14 806 15 079 15 504 15 844
Sum årsverk2, voksenpsykiatri 12 980 13 010 13 151 13 485 13 689
Sum årsverk2, barne- og ungdomspsykiatri 1 490 1 796 1 928 2 019 2 155
1  Fra 1996 er definisjonen av polikliniske konsultasjoner endret.
2  årsverk er summen av heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) ved utgangen av året. Overtid er ikke inkludert.
3  Rettet 27.09.2000.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB