20833_not-searchable
/helse/statistikker/speshelse/aar
20833
Vekst i kostnader og aktivitet (foreløpige tall)
statistikk
2004-06-23T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten, 2003

For statistikkårene til og med 2008 ble det publisert både foreløpige tall og endelige tall for denne statistikken. Denne publiseringen er basert på foreløpige tall. Endelige tall finnes med nyere dato i statistikkens arkiv. Fra og med 2009 er det kun publisert endelige tall.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Vekst i kostnader og aktivitet (foreløpige tall)

Helseforetakenes kostnader til drift av spesialisthelsetjenesten var på nær 63 milliarder kroner i 2003. Dette var en økning på nesten 6,4 milliarder eller 11 prosent fra året før. Kostnadene tilsvarer 13 700 kroner per innbygger i 2003, mot 12 500 per innbygger i 2002.

Stadig større andel av de totale kostnadene til psykisk helsevern går til tiltak rettet mot barn og ungdom under 18 år. Fra 1990 til 2001 økte andelen fra 10 til 13 prosent, og fortsatte å stige til 17 prosent i 2003.

Spesialisthelsetjenesten. 2000-2003. Nøkkeltall, regnskap
 
 20002001200212003
 
Brutto driftskostnader spesialisthelsetjenesten (ekskl. avskrivninger). Millioner kroner    42 160    47 992    56 503    62 881
Brutto driftskostnader somatikk (ekskl. avskrivninger). Millioner kroner33 95438 81343 79648 977
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for voksne (ekskl. avskrivninger). Millioner kroner7 0757 8958 3109 113
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (ekskl. avskrivninger). Millioner kroner1 0591 2401 5791 877
     
Brutto driftskostnader spesialisthelsetjenesten (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner2--12 50013 700
Brutto driftskostnader somatikk (eksl. avskrivninger) per innbygger. Kroner27 6008 6009 70010 700
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for voksne (eksl. avskrivninger) per innbygger 18- år. Kroner22 1002 3002 4002 600
Brutto driftskostnader psykisk helsevern for barn og unge (eksl. avskrivninger) per innbygger 0-17 år. Kroner21 0001 2001 5001 700
 
1 Totale kostnader er fra 2002 inkludert ambulansetjeneste, rusmiddeltiltak og administrasjon i regionale helseforetak (RHF). Disse kostnadene lå til og med 2001 i fylkeskommunale regnskaper.
2 Rettet fra Millioner kroner til Kroner.

Omstrukturering

Sykehusreformen som ble innført fra 1. januar 2002, hvor eierskapet til sykehus og institusjoner i spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten ved fem regionale helseforetak (RHF-er), skaper utfordringer med hensyn til å produsere statistikk med sammenliknbare tidsserier. Sykehus og institusjoner er organisert i helseforetak (HF) som sorterer under de regionale helseforetakene. Det har vært til dels store omorganiseringer i foretaksstrukturen, og antall helseforetak har blitt redusert fra 43 ved utgangen av 2002 til 31 ved utgangen av 2003. Det har altså blitt færre og større helseforetak. Helse Øst RHF og Helse Sør RHF har gjennomført omfattende omorganisering. Mens det i Helse Øst RHF var 15 helseforetak i 2002, var dette redusert til sju i 2003. Helse Sør RHF har redusert antallet fra 13 til ti, mens Helse Midt-Norge ved utgangen av 2003 hadde fem helseforetak, et mindre enn antallet i 2002. I Helse Vest RHF og Helse Nord RHF har det ikke blitt gjennomført denne type omorganiseringer (se "Om statistikken" for nærmere informasjon).

Mer dagbehandling i sykehusene ...

Kostnadsveksten for sykehus og institusjoner samsvarer med økning i aktiviteten. I somatiske sykehus ble det i 2003 registrert om lag 42 000 flere heldøgnsopphold enn året før, det tilsvarer en økning på 5,4 prosent. Antall dagbehandlinger i sykehusene steg med nær 15 prosent, til nesten 206 200. Dette er den høyeste veksten Statistisk sentralbyrå har registrert siden aktivitetstall basert på individdata ble tatt i bruk som kilde for heldøgnsopphold i 1989 og for dagbehandlinger i 2000. Heldøgnsopphold i somatiske sykehus blir stadig kortere, og var på 5,4 døgn i gjennomsnitt i 2003, mot 5,7 døgn i 2002. Vi ser også at polikliniske konsultasjoner øker i sykehusene. Mer enn 3,2 millioner slike konsultasjoner ble registrert i 2003, en økning på 4,6 prosent fra året før.

Spesialisthelsetjenesten. 1990-2003. Nøkkeltall, aktivitet
 
 199019952000200120022003
 
Døgnplasser    25 187    21 967    22 533    22 544    22 662    22 827
Utskrivninger 646 910 676 541 764 546 801 939 820 660 869 156
Liggedager/oppholdsdøgn i 1 0007 4776 6366 8256 9296 9186 928
Polikliniske konsultasjoner i 1 00012 9433 7934 3474 3863 9934 218
Dagbehandlinger/oppholdsdager i 1 000200 470 613 584 625
 
1 Fra 2002 benyttes data fra Norsk Pasientregister (NPR) for somatikken.
2 Dagbehandlinger i somatiske sykehus var før 2002 inkludert i polikliniske konsultasjoner.

... , og polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern

Mens årsverksveksten det siste året var relativt lav, fortsetter den sterke veksten i polikliniske konsultasjoner. I psykisk helsevern for voksne ble det registrert over 91 000 flere polikliniske konsultasjoner i 2003 enn året før, en vekst på nesten 15 prosent. Også innenfor psykisk helsevern for barn og unge, hvor målgruppen er personer under 18 år, var det sterk vekst i antall polikliniske konsultasjoner gjennomført i 2003. Det ble registrert mer enn 52 000 flere konsultasjoner enn i 2002, noe som tilsvarer en økning på hele 24 prosent.

Tilbudet om poliklinisk behandling i institusjoner og poliklinikker, suppleres av privatpraktiserende legespesialister og kliniske psykologer som helseforetak og regionale helseforetak har inngått driftsavtaler med. Det foreligger ikke statistikk over hvor mange konsultasjoner de gjennomfører. Samlet ble det registrert om lag 1 130 årsverk for privatpraktiserende med driftsavtale i 2003, og dette tallet omfatter spesialister både innenfor somatiske spesialiteter og psykiatere, samt kliniske psykologer.

Mer behandlerpersonell

Fra 2002 til 2003 har det vært en vekst i personell i spesialisthelsetjenesten på om lag 2 350 årsverk, eller 2,8 prosent. Statistikken omfatter alle sykehus og institusjoner som defineres som spesialisthelsetjeneste, i tillegg til ambulansetjeneste og private legespesialister og kliniske psykologer som har driftsavtale med helseforetak eller regionale helseforetak. Også private sykehus og spesialistinstitusjoner uten driftsavtale er inkludert.

Spesialisthelsetjenesten. 1990-2003. Nøkkeltall, personell
 
 19902199522000200120022003
 
årsverk1 i alt    63 062    67 098    80 297    82 929    85 442    87 797
årsverk1 for leger5 6806 7009 0019 2799 3009 667
årsverk1 for psykologer 7661 0741 7581 8112 0022 134
årsverk1 for sykepleiere og jordmødre19 23723 99627 47227 93229 01930 079
årsverk1 for hjelpepleiere10 3279 1078 3968 2918 2258 142
årsverk1 for annet personell i pasientrettet arbeid8 0498 64512 61514 16414 89615 817
årsverk1 for personell innenfor administrasjon, tekniske funksjoner og servicefunksjoner19 00218 89020 88721 45221 99921 956
 
1 årsverk er summen av heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) ved utgangen av året. Overtid er ikke inkludert.
2 Innholder ikke ambulansetjenesten.

Både innenfor psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge er det særskilt behandlerpersonellet som økte fra 2002 til 2003. I psykisk helsevern for barn og unge er det særlig stor vekst i årsverk for psykologer og kliniske psykologer. Av en samlet årsverksvekst på om lag 100 årsverk, gjelder 36 årsverk disse personellkategoriene.

I psykisk helsevern for voksne flatet årsverksveksten noe ut i 2003. Økningen var på om lag 1,5 prosent fra 2002, mot i overkant av 3 prosent de to foregående årene. Relativt i forhold til befolkningen over 18 år, er det stabil personellsituasjon i psykisk helsevern for voksne. Vi ser imidlertid at veksten gjelder kvalifisert personell, som leger, psykologer, sykepleiere og annet personell med høgskoleutdanning i pasientrettet arbeid.

I somatiske sykehus er det registrert en vekst i årsverk på 3 prosent eller vel 1 850 flere årsverk ved utgangen av året enn et år tidligere. Veksten har vært sterkere for personell knyttet til behandling og pleie enn for personell knyttet til administrasjon, service og drift.

Når vi ser på endringer i årsverkstallene, må vi ta forbehold om at omorganiseringer i sektoren, samt endrede registreringsrutiner i foretakene, kan gi endringer som ikke er reelle, men snarere skyldes endret registreringspraksis. Personellveksten som vises i somatiske sykehus, er i hovedsak knyttet til sykehus i Helse Nord RHF, særlig Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Utbygging av døgntilbudet til de unge

Det ble ved utgangen av 2003 registrert 336 døgnplasser i institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge, hele 24 flere enn året før. Dette er den største veksten på et enkelt år som er registrert for disse institusjonene. Antall døgnplasser har økt i alle regioner, bortsett fra i helseregion nord.

Færre døgnplasser til voksne

Tallet på døgnplasser i institusjoner i psykisk helsevern for voksne fortsatte å gå ned gjennom 2003. Ved utgangen av året var det 5 301 slike plasser. Samtidig økte antall utskrivninger etter døgnopphold, mens gjennomsnittlig varighet på oppholdene gikk ned. I 2003 var det i gjennomsnitt 42 oppholdsdøgn per utskrivning, mot 56 i 2000 og 123 i 1990.

Se også:
Psykisk helsevern
Ambulansetjenesten
Regnskap
Somatikk
Spesialister med driftsavtale med helseforetakene