Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyningjuni 2011

Innhald

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For månedstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Serier som sesongjusteres

For produksjonsindeksen publiseres 32 sesongjusterte serier; hovedindeksen, delkomponenter; bergverksdrift, utvinning og utvinningstjenester, industri og kraftforsyning og underaggregatene for industrien. I tillegg publiseres det sesongjusterte tall aggregert etter EUROSTATs inndeling etter varetype.

Kvifor blir denne statistikken sesongjustert?

Hovedformålet med produksjonsindeksen er å kartlegge nivå og utvikling i produksjonen innen olje og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning.

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra måned til måned.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finns som standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og at sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold. Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Ut fra hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området. I sesongjustering av produksjonsindeksen benyttes norsk kalender.

Ny og forbedret metode fra og med 2009: Fra og med frigivningen av tall for januar 2009 benyttes en forbedret rutine for kalenderjustering av produksjonsindeksen. Tidligere tok man hensyn til ukedagseffekter, bevegelige helligdager (påske, Kristi himmelfartsdag og pinse), skuddår og utliggere. I den nye metoden justeres det også for faste helligdager (1. mai, 17. mai og 1. nyttårsdag) og for julens plassering. Den nye rutinen vil i større grad ta hensyn til den norske kalenderen og dermed også øke kvaliteten på sesongjusterte tall.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg. Det foretas en log-transformering av rådata for prekorrigering av seriene i produksjonsindeksen.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanlige dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Det foretas et manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Det legges til en konstant for serier med nullverdier eller negative verdier for å gjøre dem positive, før passende dekomponeringsrutine velges. I dekomponeringen av produksjonsindeksen benyttes log additiv metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) av månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) av månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges for produksjonsindeksen.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

I de sesongjusterte seriene til produksjonsindeksen er det fullstendig konsistens kun mellom totalindeks og hovedaggregater (utvinning og utvinningstjenester, industri og bergverksdrift og kraftforsyning).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

I sesongjustering av produksjonsindeksen for industrien anvendes en direkte metode, der rådata aggregeres, og komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Sesongjusteringen av totalindeksen (olje og gassutvinning, industri og bergverksdrift og kraftforsyning) er indirekte. Sesongjustert totalindeks framkommer som en vektet sum av de sesongjusterte hovedaggregatene olje- og gassutvinning, industri og bergverksdrift og kraftforsyning.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data og rådata revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 3 – 4 år (helst 4 år) før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Kommentar : Sesongjusterte tall oppdateres 4 år tilbake i tid (2010) når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes og oppdateres på nytt. 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Med hensyn til å heve kvaliteten på sesongjusterte serier ble det beregnet spesifikke tester i tillegg til de vanlige indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Tabellen dekker publiserte næringer i produksjonsindeksen. Denne tabellen er tilgjengelig her;  Kvalitetsindikatorer for sesongjusterte tall.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Problematiske serier behandles på en spesiell måte kun når de er relevante. Øvrige serier behandles i følge vanlige rutiner.

Kommentar : Kun ved helt åpenbar inkonsistens blir problematiske serier behandlet spesielt.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Ujusterte eller orginalserier (rådata), kalenderjusterte, sesongjusterte og glattet sesongjusterte serier er tilgjengelig.

Formidling

 

I tillegg til ujusterte serier formidles følgende serier: kalenderjusterte, sesongjusterte, og glattet sesongjusterte serier.  

Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.