Energibruk i industrien, 2009

2009 har vært et svakt år for norsk industri på grunn av finanskrisen. Industrien har opplevd svikt i etterspørselen, produksjonsstans og nedleggelser, noe som gjenspeiles i energibruken. Det var nedgang i energibruken i de fleste av næringene innenfor industri og bergverk. Nedgangen var størst innenfor metallindustrien, hvor produksjonen ifølge SSBs produksjonsindeks gikk ned med over 20 prosent i 2009. Blant andre næringer som bidro kraftig til fallet i energibruken, er treforedlingsindustrien og produsenter av kjemiske råvarer. De totale energikostnadene i industrien gikk samlet ned med 16 prosent til 16,3 milliarder kroner i 2009. Det var fall i kostnadene knyttet til innkjøpt petroleum og gassprodukter som bidro mest til denne nedgangen, mens elektrisitetsprisen i gjennomsnitt for industrien trakk kostnadene noe opp.

Elektrisk kraft stadig viktigst

Elektrisk kraft er fortsatt den dominerende energivaren for industri og bergverksdrift og står med en energimengde på snaut 41 680 GWh for 60 prosent av det totale energiforbruket. Kraftkrevende industri og treforedling, som i hovedsak omfatter produsenter av primæraluminium, ferrolegeringer, kjemiske råvarer samt papirmasse, papir og papp, er de største forbrukerne av strøm og sto for 80 prosent av elektrisitetsforbruket i industrien. Det ble brukt 8 570 GWh mindre innkjøpt strøm i 2009 enn i 2008, tilsvarende en nedgang på 17 prosent. Flere av bedriftene som ble lagt ned i 2009, var kraftkrevende. I tillegg hadde andre kraftkrevende bedrifter produksjonsstans eller lavere produksjon enn året før. Til sammen førte dette til en markert nedgang i forbruket av strøm innenfor kraftkrevende industri og treforedling.

Fallende energipriser unntatt for kraftkrevende industri

Kraftkrevende industri opplevde en økning i de gjennomsnittlige strømprisene fra 2008 til 2009. Dette kan ses i sammenheng med at noen av de eldre, gunstigere kraftprisavtalene gikk ut i denne perioden, og at bedrifter med relativt lave priser ble nedlagt eller hadde produksjonsstans i 2009. Gjennomsnittsprisen for dem som var igjen, økte dermed.

For flere næringer i industrien, unntatt kraftintensiv industri og treforedling, sank elektrisitetsprisene fra 2008 til 2009. Dette henger sammen med redusert etterspørsel etter elektrisk kraft generelt som medførte lavere markedspriser på kraft. Synkende priser på fossile brensel, som er en viktig kostnadskomponent i produksjon av termisk kraft, har også påvirket elektrisitetsprisene.

Av andre energivarer kan det nevnes at gjennomsnittsprisen på lette fyringsoljer (fyringsolje nr. 1 og 2) gikk ned med 16 prosent til knappe 5 690 kroner per tonn i 2009. Tunge fyringsoljer (fyringsolje nr. 5 og 6) gikk samtidig ned 28 prosent til drøyt 2 910 kroner per tonn. Gjennomsnittsprisen på flytende naturgass (LNG) gikk ned med 10 prosent til snaut 3 420 kroner per tonn, mens gjennomsnittsprisen på propan og butan gikk ned med 26 prosent til 3 554 kroner per tonn i 2009. For propan og butan varierer prisene i stor grad med innkjøpt mengde, noe som gjenspeiles i store prisforskjeller mellom de ulike næringene.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall 2009
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i GWh. Foreløpige tall 2009
• Tabell 3 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare i 1000 kr. Foreløpige tall 2009
• Tabell 4 Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i øre per kWh. Foreløpige tall 2009
• Tabell 5 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall 2008
• Tabell 6 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i GWh. Endelige tall 2008
• Tabell 7 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare i 1000 kr. Endelige tall 2008
• Tabell 8 Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare målt i øre per kWh. Endelige tall 2008