Energibruk i industrien, 2003

Høyere strømpriser er hovedårsaken til oppgangen i energikostnadene. I gjennomsnitt økte strømprisene innenfor industri og bergverk med 9 prosent fra 2002 til 2003. Sammen med høyere energiforbruk, førte dette til at de totale energikostnadene gikk opp med 10,6 prosent.

Produksjonsøkning innenfor kraftintensiv industri førte til et høyere energiforbruk i disse næringene. Spesielt metallindustrien hadde et markert høyere forbruk av energi i 2003 enn året før. For resten av industrien, var det mindre endringer i energibruken, men høyere strømpriser førte til et skifte fra elektrisk kraft til andre energivarer.

Mer egentilvirket energi

Elektrisk kraft er fortsatt den dominerende energivaren for industri og bergverksdrift, og står for 58,7 prosent av det totale forbruket i 2003. Det samlede strømforbruket var på 48 214 GWh, en økning på 0,8 prosent fra året før. Metallindustrien er den største forbrukeren av strøm og sto for 56,7 prosent av elforbruket i industrien. Forbruket av elektrisitet i denne næringen gikk opp med 8,6 prosent i forhold til året før.

Økning i energikostnadene har ført til en stadig større bruk av egentilvirket energi innen industrien de siste årene. Egentilvirket energi står nå for over 20 prosent av den totale energibruken. Det er spesielt produsentene av trevarer, papirmasse, kjemiske råvarer og petroleumsprodukter som bruker mye egen energi. Mens produsentene av trevarer og papirmasse bruker mest eget treavfall og avlut, er gass den viktigste egentilvirkede energivaren for produsentene av kjemiske råvarer og raffineriene.

Gass er den nest største energivaren i norsk industri. Innkjøpt og egentilvirket gass sto for 16,5 prosent av den totale energibruken i 2003. Forbruket av gass gikk opp med 6,5 prosent fra året før.

Det ble også brukt mer av andre energivarer som petroleumsprodukter, kullprodukter, vedavfall og spesialavfall og fjernvarme og damp i 2003.

Store prisforskjeller på strøm

Bedriftene i industri og bergverk betalte i gjennomsnitt 19 øre per kWh for all energi

i 2003. Dette var en oppgang på 1,3 øre fra året før (alle prisene er eksklusive merverdiavgift).

Prisen på strøm steg fra 17,6 øre per kWh i 2002 til 19,2 øre per kWh i 2003. Det var også en økning i prisen industrien måtte betale for innkjøpt gass og petroleumsprodukter, men i prosent var prisoppgangen for disse energivarene lavere enn for strøm. Damp og fjernvarme hadde derimot en økning i prisen på 12,5 prosent, fra 16 øre per kWh til 18 øre per kWh.

Det var store forskjeller på prisen de enkelte næringene betalte for elektrisk kraft.

Mens bedriftene i metallindustrien i gjennomsnitt betalte 13,8 øre per kWh, betalte produsentene av elektriske og optiske artikler 50 øre per kWh. Dette har sammenheng med ulike kontraktstyper.

Tabeller:

• Tabell 1 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. 2003
• Tabell 2 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Fysiske enheter. 2003
• Tabell 3 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. GWh. 2003
• Tabell 4 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. 2003. Millioner kroner
• Tabell 5 Energipriser etter næring og energivare. 2003
• Tabell 6 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. 2002
• Tabell 7 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. Fysiske enheter. 2002
• Tabell 8 Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. GWh. 2002
• Tabell 9 Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energivare. 2002. Millioner kroner
• Tabell 10 Energipriser etter næring og energivare. 2002